Helsemagasinet 1/2021 tok opp erfaringer med ketogen diett mot epilepsi siden 1800-tallet, diskuterte årsakene til at ketogen diett ble lite brukt før 1920-tallet, og til at mange leger gikk bort fra dietten etter oppdagelsen av medikamentet Dilantin i 1938. Ketogen diett kan stabilisere psyken, er nyttig i behandling av en rekke nervelidelser og innen psykiatrien. Dessverre har mange leger liten innsikt i hvordan og hvorfor en ketogen diett kan være terapeutisk gunstig og bidrar til en klarere hjerne.

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Denne artikkelen omtaler klinikere, forskere og andre som har erfart at et ketogent kosthold kan være gunstig, ikke bare for å stabilisere normale humørsvingninger og oppleve at hjernen fungerer bedre, men også kan brukes terapeutisk ved nevrologiske lidelser og innen psykiatrien. 

Wolfgang Lutz

Den østerrikske legen, professor Wolfgang Lutz (1913–2010), behandlet tallrike pasienter med lavkarbokosthold, jf. tidligere omtale i serien om lavkarbopionerer. Boka Leben ohne Brot¹ (førsteutgave 1967) vier et kapittel til sykdommer i nervesystemet,^1:161–7 der Lutz diskuterer Alzheimers sykdom og aldersdemens, MS, epilepsi og ketoners virkninger på hjernen. Han hadde gode erfaringer med slike tilstander med sine pasienter etter selv å ha fulgt et ketogent kosthold i flere år. Dette gjorde ham ikke bare i fysisk langt bedre form, men han følte seg mindre trett og ble kvitt en rekke fysiske plager. Lutz erfarte at pasienter som kuttet ned inntaket av karbohydrat, ble roligere til sinns og mindre nervøse, noe han tilskrev en reduksjon i utskillelsen av stresshormonet kortisol.^1:204

Ernst J. Drenick

Mindre kjent er den østerrikske legen Ernst J. Drenick (1916–1993) fra Wien.² Han studerte ved New York universitet, ble amerikansk statsborger og var militærlege under 2. verdenskrig og deltok i Nürnbergprosessen 1945–1946.³ Han begynte å utforske virkningene av faste omkring 1963, var allmennmedisinsk sjef ved Medisinsk senter for krigsveteraner i Los Angeles til sin dødsdag og professor ved Medisinsk fakultet ved UCLA siden 1955.

Drenick var en av de 100 mest publiserte forfatterne i den amerikanske legeforeningens tidsskrift JAMA og blant USAs fremste forskerne innen fedme, faste og stoffskiftet. Av særlig interesse her er hans fastestudier. I et forsøk fra 1971 fastet ni sterkt overvektige (108–181 kg) i to måneder. Før og etter perioden gjennomførte de en standardisert insulintoleransetest for å undersøke hvordan de reagerte på blodsukkerfall. Deltakerne reagerte på blodsukkerfallet før fasteperioden med nervøsitet, forhøyet pulsrate, svetting, økt blodtrykk med brystsmerter og mental forvirring. De som fikk sterkeste blodsukkerfall, fikk raskere og mer markerte symptomer. Gjennomsnittlig falt blodsukkeret fra 5,7 til omkring 3 mmol/L – laveste målte nivå var 2,1 mmol/L. Ketonnivået (beta-hydroksibutyrat) var på 0,14 mmol/L før fasten og falt til 0,09 mmol/L etter 45 minutters insulintilførsel.

Ytterligere fem personer deltok i insulintoleransetesten etter 45–60 dagers vannfaste. Etter fasten var samtlige deltakere i ketose med et blodnivå på omkring 8 mmol/L (6–14 mmol/L) og fastende blodsukker på omkring 4,6 mmol/L. 45 minutter etter injeksjon av insulin falt nivået av ketoner til omkring 6,7 mmol/L og steg deretter til omkring 7,3 mmol/L etter 120 minutter, mens blodsukkernivået etter 60 minutter i gjennomsnitt var 2,1 mmol/L. Det største fallet i blodsukker var på 4,33 mmol/L med lavest målte nivået på 0,5 mmol/L.

Etter fasteperioden reagerte ingen av de ni deltakerne på blodsukkerfall på flere mmol/L, og forfatterne konkluderte blant at ”Utsatte diabetikere som opplever gjentatte reaksjoner på insulin kan trolig ha nytte av å ketogen diett. … Trolig gjør hjernens tilpasning til bruk av ketoner at barn med tendens til epilepsi blir mindre utsatt for de potensielt irriterende følgende av et fall i glukosekonsentrasjonen”.

Robert Atkins 

Hjertespesialisten Robert Coleman Atkins (1930–2003) fra New York er trolig den mest omtalte lavkarboforkjemperen i nyere tid, jf. Helsemagasinet 5/2020. Han er mest kjent for råd om slanking, hjerte- og karsykdom og diabetes, men i hans bok fra 1972 diskuterer han også virkningene på hjernen av lavt blodsukker (tretthet, mental forvirring, nevroser) og migrene.^4:66–82 Atkins diskuterte også muligheten for at virkningene av lavt blodsukker kan forveksles med nesten enhver psykiatrisk diagnose – inkludert schizofreni og bipolar lidelse – og ”det som er galt med en stor andel av disse pasientene, ikke er mentale, men fysisk-funksjonell hypoglykemi som lett kunne kontrollers med en karbohydratfri diett”, og at dette enkelt kan motvirkes ved å fjerne karbohydrater fra kosten.^4:71 

Richard Kunin

Legen Richard A. Kunin (f. 1932) studerte medisin ved Universitetet i Minnesota (1955) og praktiserte deretter ved SUNY helsevitenskapelig senter i Brooklyn⁵ 1955–1966 før han spesialiserte seg i psykiatri ved New York Presbyterian hospital⁶ (1956–1999). Han ble dessuten spesialist i allmennmedisin, offentlig helse/forebyggende medisin og ernæring. Etter 66 år drev han fortsatt praksis i San Francisco, California. Han snakker russisk og polsk og regnes å tilhøre en av de dyktigste ortomolekylære legene – en foregangsmann av de sjeldne.⁷ 

Kunin var godt orientert om nytten av lavkarbokosthold og hadde lagt merke til at enhver moderne psykiatrisk avdeling serverte pasientene store doser karbohydrater. I 1976 deltok han i opprettelsen av Orthomolecular Medical Society med Linus Pauling.⁸ Samme år publiserte han resultater fra den første kontrollerte undersøkelsen som beskrev bruken av ketogen diett mot angst, depresjoner og persepsjonsforstyrrelser.⁹ I forsøket deltok 73 pasienter som varierte inntaket av karbohydrat fra null til over 120 g/d. Før start hadde deltakerne spist 198 g/d (fra 22 til 730 g/d). Forsøket startet med null karbohydrat og økte gradvis til Kunin fant ”det optimale karbohydratinntaket” på 52 g/d i gjennomsnitt (3–150 g/d). Hele 82 prosent av pasientene i ketose eller med et karbohydratinntak nær ketose, rapporterte om færre symptomer. Han konkluderte at uvitenhet eller frykt for kontroverser ikke lenger kunne brukes som unnskyldning for ikke å tilby pasientene et slikt kosthold.

Blant hans mange meritter utviklet han i 1987 den første kuren mot autisme grunnet en genetisk defekt, var i 1990 den første som målte omega-3-fettsyra EPA i slangeolje. I 1994 var han den første som fant karnitinmangel ved muskelsykdommen myestenia gravis, i 1996 den første som målte fluorider i hår og i 1999 den første som publiserte en teori som koblet autisme til oksygenmangel (iskemi) og nevrologiske skader utløst av ernæringsmangler, forgiftning og aktivering av blodkoagulering etter vaksiner.

Jan Kwaśniewski

Den polske legen Jan Kwaśniewski (1937–2019) beskrev mer enn 22 sykdommer som responderte positivt på høyfettkosthold i to av sine bøker,^10,11 inkludert følgende nervelidelser: MS, ALS (Charcots sykdom), nevrasteni (kronisk tretthet, hodepine, svimmelhet, nattlige mareritt, paralyserende frykt, skjelvinger) og manier. 

Han var inspirert av den franske legen Jean-Martin Charcot (1825–1893), som både var patolog, nevrolog og psykiater.¹² Charcots bidrag til medisinsk forståelse inkluderte ALS, beskrivelse av stadier i MS, Parkinsons sykdom, essensiell tremor (skjelving), Benedikts syndrom,¹³ Tourettes syndrom¹⁴ og hysteri.

Ifølge Kwaśniewski reagerte ALS-pasienter alltid positivt på høyfettkosthold ved at de fikk bedre fysikk og forlenget gjenværende levetår.^5:117 På Arkadia-klinikken behandlet han 15 ALS-pasienter. Samtlige fikk markert bedre helse og allmenntilstand, enda bedre enn MS-pasienter.^6:148 

Også følgende symptomer (på nevrasteni) ble effektivt helbredet med optimalernæring: ”konstant tretthet, tretthet etter en natts hvile, hodepiner, svimmelhet, mareritt, skjelving, abnorme hjerteslag, brystsmerter og en følelse av paralyserende frykt”. Han mente at ”nesten alle mentale sykdommer” skyldtes feilernæring, og optimaldiett ga alltid bedring og ofte helbredelse. Pasientene ble anbefalt å spise det samme som ved MS og ALS: hjerne, marg, eggeplommer, kraftsuppe og lever. I tillegg anbefalte han like-strømsterapi, som bidro til å helbrede manier og depresjoner.

Barry Groves

Den britiske ernæringsforskeren Barry Groves (1936–2013) besøkte Kwaśniewski i 2005 og fant ut at de delte synspunkter. Groves´ bok Trick and treat fra 2008¹⁵ vier et kapittel (27) til kosthold og hjernefunksjon.^10:370–87 Som introduksjon avslutter han det foregående kapitlet med å vise til følgende tilstander der et kosthold med lite stivelse og fytinsyre (som binder mineraler) kan hjelpe: Alzheimers sykdom, depresjoner, anoreksi og mental tilbakeståenhet. Kapittel 27 innleder med noen mulige konsekvenser av et høyt sukkerinntak for barn: hyperaktivitet, angst, konsentrasjonsvansker og irritabilitet, tretthet og dårligere skoleprestasjoner, endringer i hjernebølger forenlig med redusert tankeevne, depresjoner og nevrologiske tilstander. Studier viser klar sammenheng mellom et høyt sukkerinntak og antisosial atferd, og Groves hevdet at schizofreni kan bedres med høyfettkosthold.

Han nevnte også at nær en av fem med diabetes type 2 lider av forstyrrelser i hjernen, har en psykiatrisk sykdom eller atferdsforstyrrelser. Groves beskriver i detalj autisme og AD/HD, depresjoner, bipolar lidelse, selvmord og vold, epilepsi og schizofreni. Høyfettkosthold kan motvirke alt fra overvekt til diabetes og sykdommer som rammer nervesystemet: Alzheimers sykdom, ALS, autisme, depresjoner, epilepsi, Parkinsons sykdom, MS og nevropatier. Groves viste til at et ketogent kosthold på 1990-tallet ”ble funnet effektivt i behandling av flere sjeldne genetiske sykdommer som involverer redusert bruk av glukose eller dets metabolske produkter i hjerneceller”.^10:386

Grunnforskning på ketoner

Det etterfølgende er i stor grad basert på den amerikanske barnelegen Mary T. Newport¹⁶ (f. 1952), som viet 65 sider i sin bok fra 2019 til pionerer og kommende stjerner innen forskning og praksis med ketoner.¹⁷

Theodore VanItallie

Legen Theodore VanItallie (1919–2020) fra New Jersey¹⁸ er den eldste som har drevet forskning med ketoner. Han studerte først ved Deerfield Academy i Massachusetts, der han ble interessert i naturvitenskap og medisin. På Harvard tok han obligatoriske kurs for opptak til medisinstudiet og ble deretter lege ved fakultetet for medisin og kirurgi ved Columbia universitet. I 1948 avsluttet han to års verneplikt som lege i USAs marine i Japan og fullførte en spesialisering i indremedisin ved St. Luke´s sykehus i New York (fra 2020 Mount Sinai Hospital Morningside¹⁹). I 1950 ble han forsker og foreleser ved Harvard medisinske fakultet. 

I 1957–1975 var VanItallie medisinsk direktør ved St. Luke´s, som under hans ledelse ble et undervisningssykehus tilknyttet Columbia universitet. I 1971 ble han professor i medisin samme sted og i 1975 leder for det første senteret for fedmeforskning finansiert av USAs nasjonale helseinstitutter (NIH). Siden 1959 samarbeidet han nært med Sami A. Hashim (se nedenfor) om et internasjonalt anerkjent forskningsprogram ved St. Luke´s med hovedfokus på fedme og kroppssammensetning, der de drev grunnforskning på mellomlange fettsyrer (MCT).

På Harvard ble VanItallie kjent med George Cahill jr., som med Oliver E. Owen drev grunnforskning på ketoner, stoffskifte og hjernefunksjon (se nedenfor). I 2001 fortalte Cahill VanItallie om Richard L. Veech og hans arbeid med ketoner (se nedenfor). Etter å ha satt seg inn i nervelidelser som Alzheimers og Parkinsons sykdom, publiserte han og Thomas Nufert en første artikkel om ketoner i 2003.²⁰ Der beskrev de de biokjemiske omdanningsveiene i leveren og hvordan fettsyrer nedbrytes til ketoner. Konklusjonen var at pasienter med degenerative nervelidelser kan bruke ketoner i hjernens energistoffskifte for å danne ATP, noe som i ettertid har vist seg å være korrekt.

George Cahill

George Francis Cahill jr. (1927–2012) ble født på Manhattan i New York.^15:140–6 Faren var kirurg i urologi ved Columbia universitetssykehus mens Georg Francis gikk på en privat skole i Connecticut, hvor han ble opptatt av biologi, kjemi og matematikk. Han ble opptatt på Yale universitet 16 år gammel og vervet seg til marinen mot slutten av 2. verdenskrig, men deltok aldri i krigen på grunn av bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Etter eksamen i 1949 startet han medisinstudier ved Colombia universitet og var ferdig lege i 1953. Deretter fikk han jobb som medisinsk assistent ved Avdeling for biokjemi ved Peter Bent Bringham sykehus og var involvert i forskning ved Albert Baird Hastings laboratorium 19655–1957. Fra 1958 var han ansatt ved Joslins diabetessenter og overtok som forskningsdirektør i 1962, en stilling han beholdt til 1978. Fra 1962 ble han også involvert i forskning ved det filantropiske Howard Huges medisinske institutt²¹ (HHMI) i Maryland, der han i 1972 ble styremedlem, senere forskningsdirektør og til slutt visepresident. Cahill ble professor ved medisinsk fakultet på Harvard i 1970 og fortsatte som foreleser og professor emeritus i 1990, da han også sluttet ved HHMI. 

Cahill regnes som en av de mest kreative forskerne som noen gang har arbeidet innenfor stoffskifteområdet. Han ga viktige bidrag til studier av sult,^22,23 hjernens bruk av glukose og overgangen til bruk av ketoner.^24,25 Cahill viste at overvektige som fastet og fikk tilført insulin, unngikk vedvarende hypoglykemi (lavt blodsukker) fordi hjernen gikk over til å bruke beta-hydroksibutyrat, der blodnivået steg raskt i tre dager før det falt. Hans forskning dannet et viktig grunnlag for bruken av ketogent kosthold ved ulike nervelidelser. Cahill samarbeidet nært både med Oliver Elon Owen,²⁶ Sami Hashim og Richard Veech (se nedenfor) og VanItallie (se ovenfor).

Sami Hashim

Sami Hashim ble født i Libanon (1929), til tross for at besteforeldrene lenge hadde bodd i USA. På en amerikansk videregående skole ble han interessert i naturvitenskap og tok en mastergrad i biokjemi ved Det amerikanske universitetet i Beirut²⁷ (AUB). Han flyttet til USA og studerte medisin ved Universitetet i Buffalo (1955), fikk stilling som stipendiat ved Peter Bent Brigham Hospital ved Harvard universitet (1955–1958) i Boston og spesialiserte seg deretter i indremedisin ved Mount Sinai St. Luke´s West Hospital Center. 

I 1960 fikk Hashim legelisens, som han fornyet til 2020. På Brigham sykehus ble han kjent med George F. Cahill jr. (se ovenfor), og på laboratoriet samarbeidet han med to PhD-studenter om å destillere ut de mellomlange fettsyrene C8 (kaprylsyre) og C10 (kaprinsyre) fra kokosolje. Sammen med en medisinsk forsker fra Thailand studerte Hashim bruken av MCT-olje i premature nyfødte og fant at de vokste raskere og absorberte mer kalsium og magnesium fra morsmelkerstatninger.²⁸

Da Hasim traff Theodore VanItallie, som var medisinsk sjef på Brigham, ble han overtalt til å flytte til New York, der de samarbeidet i 60 år. I 2014, da Hashim var 85 og VanItallie 95 år gammel, publiserte de en vitenskapelig artikkel om ketogen diett og oral tilførsel av ketonestere, der de blant annet diskuterte nytten for alzheimerpasienter.²⁹ Ifølge forfatterne kan oralt tilførte ketoner ”utgjøre en sikker, enkel og allsidig ny tilnærming for studier og potensiell behandling av en rekke sykdommer, inkludert epilepsi, Alzheimers og Parkinsons sykdom”. I artikkelen viser de til studier der konsentrasjonen av ketoner i blodet er sammenliknet med andelen som brukes av hjernen, jf. nedenstående tabell.

Forfatterne viser til at årsaken til utviklingen av mild kognitiv svikt ved Alzheimers sykdom kan skyldes mitokondriell feilfunksjon. Siden hjernen hos eldre danner mindre ATP enn yngre, kan en langvarig faste gjøre at ketoner erstatter de omkring 80 g glukose som leveren ellers danner ved nedbryting av aminosyrer fra kroppens proteinlagre. Forfatterne trekker fram en analogi hentet fra Hans Christian Andersens eventyr fra 1843 om den stygge andungen (ketoner), som i ettertid viste seg å bli en vakker svane, jf. artikkelen Ketones: metabolism´s ugly duckling,³⁰ der forfatterne konkluderer at ”hyperketogene dietter burde vurderes for evnen til å hjelpe pasienter med PD, AD og visse andre degenerative nervelidelser”. 

Oliver Owen

Mary Newport omtaler ikke Oliver Elon Owen (1934–2010) i sin bok, men Owen utga i 2006 en selvbiografi for å fremme klinisk forskning.³¹ Boka forteller hans oppvekst og personlige reise fra 1962 til 2005 som klinisk forsker. Owen ble født i Roswell, New Mexico. På videregående drev han med boksing, vant et mesterskap i New Mexico og deltok i en bokseturnering i Chicago i 1953. Ford Foundation finansierte hans studier ved Universitetet i Albuquerque 1953–1955, og i 1958 tok han en bachelor i naturvitenskap ved den statlige høyskolen i Edmond, Oklahoma, før han studerte medisin ved Colorado universitet. Han tok eksamen som den beste i klassen i 1962 og hadde deretter turnustjeneste i indremedisin ved Johns Hopkins sykehus i Baltimore, Maryland. Fra 1965 til 1968 var han forskningsstipendiat under George Cahills ledelse i et forskningslaboratorium på Harvards medisinske fakultet.

Da han døde av hjerneblødning forårsaket av et fall, ³² hadde han levd 55 år med diabetes type 1. Owen omtales som en ener med en særlig interessant og vellykket karriere. Selvbiografien redegjør i detalj for hans forskning på fedme, alkoholisme, diabetes og faste. Et kapittel omhandler hjernens energistoffskifte, basert på egen forskning. Han vier et kapittel til erfaringer med moren, som 85 år gammel utviklet Alzheimers sykdom og psykoser.^31:280–301 Sammen med Cahill utførte han en rekke klassiske studier på ketonstoffskiftet og viste at menneskehjernen under faste kunne erstatte mesteparten av glukosen med ketoner,^33,34,35 og dermed unngå de psykiske følgene av blodsukkerfall.

Owen var særlig produktiv med 103 fagfellevurderte artikler og 31 bokkapitler og mottok en rekke ærespriser. I en artikkel fra 2005 redegjør han for utviklingen i kunnskaper om sult og hjernens stoffskifte siden 1960, da forskere hadde begrenset innsikt.³⁶ Alt i alt ga han viktige bidrag til forståelsen av hvordan ketoner påvirker stoffskiftet og bidro til å legge et vitenskapelig grunnlag for behandling og lindring av nevrologiske lidelser.

Richard Veech

Forskeren Richard Lewis Veech (1935–2020) var den som virkelig samlet trådene etter all grunnforskningen på hjernens bruk av ketoner og deres rolle i nevrologiske sykdommer. Han ble født i Decatur, Illinois, og studerte først historie og litteratur ved Harvard før han ble medisinstudent.^37,38 Veech praktiserte indremedisin ved Cornell medisinske senter ved New York sykehus, der han traff sin framtidige kone. De giftet seg i 1965 og flyttet til Washington, D.C., der Veech tok jobb som offentlig lege for NIH ved St. Elizabeths sykehus. I 1966 dro han til Oxford universitet for å fullføre en PhD i biokjemi ved laboratoriet til den britisk-tyske biologen, legen og biokjemikeren Hans Krebs³⁹ (1900–1981). Krebs mottok nobelprisen i fysiologi eller medisin etter blant annet å ha oppdaget mitokondrienes energistoffskifte, senere kjent som Krebs syklus. 

Etter to år dro Veech og familien tilbake til USA, der han fikk jobb i en avdeling av NIH i Bethesda, Maryland. Han studerte blant annet dialyse, radioaktive skader, diabetes og degenerative nervelidelser og ble også pioner i utforskingen av ketonstoffskiftet og ulike nervelidelser.^40,41,Blant annet viste han og medarbeidere at et ketogent kosthold bedret kognitiv ytelse,⁴² at ketonestere motvirket angst og reduserer avleiringer i hjernen (til mus) ved Alzheimers sykdom,⁴³ at ketoner kunne motvirke traumatisk hjerneskade,⁴⁴ og at D-ß-hydroksibutyrat beskyttet hjerneceller ved Alzheimers og Parkinsons sykdom.⁴⁵ 

Veech arbeidet siden midten av 1990-tallet med å utvikle monoestere av D-ß-hydroksibutyrat for å kunne bruke dem terapeutisk ved Alzheimers sykdom.⁴⁶ Mens George Cahill ledet veien, arbeidet Veech utrettelig i tretti år for å forstå det terapeutiske potensialet for ketoner og ble en verdenskjent ekspert på området. I dag vet vi at ketoner spiller viktige roller i menneskets stoffskifte og fungerer som alternativt brensel for hjernen og andre organer under faste og ved insulinresistens, som kjennetegnes ved at cellene ikke opptar glukose normalt.

Veech viste også at ketoner stimulerer biokjemiske omdanningsveier som øker blodflyten til organer og demper betennelser. Hans grunnforskning har avklaret at hjertet fungerer bedre når det bruker ketoner til å danne ATP, at hjerneceller blir beskyttet av giftstoffer som bidrar til Alzheimers og Parkinsons, og at ketoner reduserer avleiringer og blokkeringer i hjernen til alzheimerpasienter. Han og flere kolleger samarbeidet med Mary T. Newport om et klinisk forsøk med hennes mann, som ble markant bedre av Alzheimers sykdom etter inntak av ketoner.^{15:vii–xiii,47}

Veien videre

Det virker åpenbart at et ketogent kosthold og tilførsel av ketoner kan være til hjelp mot en rekke lidelser av psykisk, psykiatrisk og nevrologisk art. En liten gruppe pionerer har dels erfart i klinisk praksis hvordan et kosthold som inneholder lite karbohydrat, kan bidra til å dempe eller – og i noen tilfeller helbrede – alt fra angst, depresjoner, traumatisk hjerneskade og psykoser til ALS, Alzheimers, Huntingtons og Parkinsons sykdom. Wolfgang Lutz og Ernst J. Drenick banet veien for Robert Atkins, Richard Kunin, Jan Kwaśniewski og Barry Groves, mens følgende utmerket seg ved å oppklare virkningsmekanismer og biokjemiske forklaringer på hvordan et ketogent kosthold fungerer: Theodore VanItallie, George Cahill, Sami Hashim, Oliver Owen og Richard Veech.

De ovennevnte må tillegges æren for at forskningen på ketoner er blitt intensivert de siste årene og at mange har fått bedre helse med ketogen kost. Imidlertid gjenstår mye å lære, blant annet hvorfor et høyfettkosthold eller tilførte ketoner ikke hjelper alle. Et eksempel på det er beskrevet av legen Vincent M. Tedone, som har utforsket en protokoll for ALS og andre nevrologiske tilstander som kan gi nytt håp for dem som ikke får hjelp av høyfettkosthold, MCT eller kaprylsyre (C8).⁴⁸ Dette temaet belyser vi i en egen sak.

Kilder:

1 Lutz W. Leben ohne Brot. Die Wissenshaftligen Grundlagen der Kohlen-hydratarmen Ernährung. 15. utgave (1. utgave 1967). Gräfelfing, Østerrike: INFORMED Presse- & Werbe GmbH, Fachagentur für Medizin 2004.

2 https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1993-12-15-mn-1968-story.html

3 https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%BCrnbergprosessen

4 Atkins RC. Dr. Atkins´ diet revolution. NY: Random House, Inc., 1972.

5 https://www.downstate.edu/

6 https://www.nyp.org/

7 https://www.olaloa.com/images/stories/dyv_pdf/richard-kunin_nhf-website-bio.pdf

8 https://www.olaloa.com/our-company/about-dr-kunin/dr-kunin-bio

9 Kunin RA. Ketosis and the optimal carbohydrate diet: a basic factor in orthomolecular psychiatry. Orthomolecular Psychiatry 1976; 5: 203–11. https://www.academia.edu/4130712/Ketosis_and_the_ Optimal_Carbohydrate_Diet_A_Basic_Factor_in_Orthomolecular_Psychiatry

10 Kwaśniewski J. Optimal nutrition. Warszawa: Wydawnictwo WGP, 1990, 1999.

11 Kwaśniewski J, Chyliński M. Homo Optimus. Warszawa: Wydawnictwo WGP, 2000. 

12 Pandey S. Jean-Martin Charcot pathologist, neurologist, psychiatrist and physician. Annals of Indian Academy of Neurology 2012; 15 (4): 297–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3548370

13 https://en.wikipedia.org/wiki/Benedikt_syndrome

14 https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nevsom/tourettes-syndrom

15 Groves B. Trick and treat. London, UK: Hammersmith Press Ltd., 2008.

16 Mysterud I. Viktig oversikt over ketoner og ketogent kosthold. VOF 2020; 11 (2): 78–81.

17 Newport MT. The complete book on ketones. Nashville, TE: Turner Publishing Company 2019.

18 https://www.courant.com/obituaries/hc-obituary-theodore-b-vanitallie-20190922-story.html 

19 https://www.ny1.com/nyc/all-boroughs/news/2020/02/07/mount-sinai-st–luke-s-hospit