Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Kina – draken som blir stadig feitere

Kina – draken som blir stadig feitere

Kina eksploderer i en fedme- og diabetesepidemi, og utviklingen er dramatisk. Spørsmålet mange stiller seg i dag er om Kina og det kinesiske systemet kommer til å takle det økende behovet fra mange unge som spiser seg til overvekt og sykdom.

Tekst og foto Anna Böhlmark     Oversatt og tilrettelagt av Iver Mysterud

Et problem det ikke snakkes mye om, verken i Kina eller i andre tidsskrifter, er den økende diabetes- og fedmeepidemien som raskt sprer seg i Kina. Den skjer parallelt med den enorme økonomiske utviklinga i landet. Bare på en generasjon har de kinesiske matvanene forandret seg radikalt. Forbruksmønsteret av matvarer i Kina består av økt kjøttinntak og framfor alt et økt inntak av raske karbohydrater og sukker. Ettbarnspolitikken har forverret situasjonen. Den gamle kinesiske tradisjonen med ett stort måltid med ris og grønnsaker er blitt erstattet av moderne, bearbeidet mat som ofte er handlet inn i et av de vestlige varehusene eller en hurtigmatkjede. I mangel på tid får helsa betale den høye prisen. Reklamekampanjer hjelper til med å selge produkter av vestlige matvarer som kineserne aldri tidligere har spist. McDonalds og Kentucky Fried Chicken (KFC) er to eksempler av mange med eksploderende salgstall.

Jeg besøkte Kina i fjor og har selv studert tilstanden på stedet. Jeg har også truffet forfatterne Paul French og Matthew Crabbe, som har skrevet boka Fat China.1 Den beskriver i detalj de mange faktorene som har ført til denne meget illevarslende utviklinga. Bildet av dagens Kina trer fram ved hjelp av statistikk innen en rekke ulike områder. Denne uhelsetrenden har flere bakenforliggende årsaker, og det kanskje farligste aspektet er at overvekt først og fremst rammer barn og ungdom, Kinas framtidige generasjon.

Global farsott rammer Kina

Fedme har de seneste årtiene blitt et problem som sprer seg over hele verden. Denne veksten i antall overvektige avhenger i hovedtrekk av to faktorer:

Annonse:

I vestlige land har den økt blant folk med lav inntekt på grunn av en stadig mer stillesittende livsstil kombinert med dårlige matvaner og dårlige kunnskaper om mat. I utviklingsland, og spesielt i mange asiatiske land, der Kina er i en særstilling, er overvekt blitt et nytt problem som har oppstått som en bieffekt av den enorme økonomiske utviklinga og nyrikdommen.

Dagens totale overvektsnivå i Kina ligger på under 5 % av befolkningen, hvilket er relativt lavt ifølge WHO. I byene ligger tallet imidlertid på hele 20 prosent! Kinas byer, spesielt kystlinja fra Hong Kong til Shanghai og derifra inn i landet til Beijing og nordover, utgjør sentrum av ”Det feite Kina”. Majoriteten av Kinas 900 millioner landsbygdbeboere er imidlertid bønder som fortsatt lever på omkring 100 dollar i året. Det er vanskelig å bli feit på så lite penger. Middelklassens kinesere, der en majoritet bor i kystbyene, består av nyrike bileiere og kontorarbeidere. Det er først og fremst i disse dynamiske byene som multinasjonale foretaksgiganter som McDonalds, KFC, Coca-Cola og Pizza Hut med flere har etablert seg. Flere hurtigmatkjeder sprer seg raskt over hele Kina.

Beijing – Kinas feiteste by

I en undersøkelse fra 2004 av Beijings helsebyrå fant man at om lag 60 prosent av de voksne i hovedstaden var overvektige og at fedmen til og med hadde nådd barna. Varaordfører Liang Wannian i helsedirektoratet mener at resultatet av undersøkelsen viser at det er nødvendig å gripe inn for å rettlede befolkningen til bedre matvaner. Statistikken er alarmerende: Beijings 11-årige gutter og 9-årige jenter hadde de høyeste tallene for overvekt og fedme.

Hurtig forandring fører til hurtigmat

De endrede kinesiske matvanene gjenspeiler endringer i samfunnet som skjer på mange områder. Innflyttingen til byene har grunnleggende konsekvenser for hvordan folk lever. Forbrukernes livsstil tilpasser seg til de nye miljøene. Mange unge kinesere vil leve et moderne liv med vestlige vaner. Mat og drikke er viktige elementer, og stedene der disse forbrukes, blir nye miljøer der nye livsstiler utbres.

Den høye forandringstakten i byene gjør at strukturen som en gang var så kjent, blir ugjenkjennelig. Byboernes identitet omkalfatres av kontinuerlige endringer i bylandskapet, innflyttere som snakker dialekter de knapt forstår, og invasjonen av nye butikker, restauranter og produkter.

IKEA bidrar med statistikk

Den mest vanlige utformingen av leiligheter i Kinas storbyer har oppmuntret til en livsstil med hurtigmat og å spise ute. IKEA gjorde en undersøkelse som viste at bare 20 prosent av urbane kinesiske familier spiser hjemme. Det kan sammenliknes med Canada og USA, der henholdsvis 64 og over 50 prosent av familiene spiser maten hjemme på kjøkkenet.

Mange av IKEAs kinesiske kunder har problemer med vekta. Ifølge markedssjef for IKEA Kina Ulf Smedberg er de fleste kundene mellom 20 og 35 år. Det er barnefamilier med god utdanning og dobbel inntekt og velutdannede unge par uten barn. Man kan spørre seg hvorfor så mange velger å arbeide så hardt for å skaffe seg et kjøkken fra IKEA, når de etterpå til og med ikke har tid til å bruke kjøkkenet.

Den urbane livsstilen

Flere og flere parker viker på bekostning av bilparkeringsplasser og skyskrapere. Tidligere drev de gamle tai chi eller morgengymnastikk i disse parkene og de unge ulike idretter. Disse aktivitetene blir redusert i takt med økningen i bruken grøntområder til andre formål.

En livsstil med hardt arbeid, karrierejag og lang reisetid til jobben gjør det vanskelig for eldre å få tid til å trene, men det forklarer ikke det faktum at barn og eldre ikke er mer aktive. Forklaringa på det er den stadig mindre plassen som finnes tilgjengelig for den normale byboer for rekreasjon. Til tross for at Kina er en folkerepublikk, er det forbausende å se hvor mye privatisert byrom det er blitt i Kinas byer.

En urban livsstil er, til forskjell fra landlige, mye mer stillesittende. Byboere baserer seg mer på selvgående transporter og har mer penger å bruke på fornøyelser. Statistikken viser at kinesere blir en mer og mer urbanisert befolkning. At urbane kinesere blir mer og mer stillesittende, er lett å se. Det som er uklart, er derimot hva effekten blir av en så rask urbanisering. Det er ikke bare urbaniseringa som har skylda. Andre viktige faktorer er det økte inntektsnivået hos storbybeboerne og fortrengningen av tradisjonelle, kinesiske samfunnsstrukturer og normer.

Den nye matkulturen

Kinesernes oppfatninger om mat har endret seg mye de seinere årene. I dag har kineserne råd til å kjøpe mat som tidligere generasjoner ikke kunne forestille seg. Den tiltakende fedmen i Kina forklares også av forandringer i matens sammensetning. I begynnelsen av 1980-tallet var det knapt mulig å få tak i unyttige matvarer fra utlandet.

En faktor som har framskyndet endringene i kinesernes matvaner, er reduksjonen av importbarrierer takket være Kinas medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO: World Trade Organization) i 2001. Andre faktorer er prisliberaliseringen på slutten av 1980-tallet, tilveksten av butikkjeder, bedre avlinger, mer kjøtt/fisk og en rask økning i kjøpekraften.

Ris viker for kjøtt

Forbruket av svinekjøtt er fordoblet de siste fem årene, og i løpet av de siste femten årene er kyllingforbruket tredoblet. Import av storfekjøtt til Kina startet så seint som i 1993. Mellom 1997 og 2006 var forbruket av kornprodukter stort sett konstant. Over samme tiårsperiode sank forbruket av ris med hele 25 prosent. Det betyr at andre matvarer har økt andelen av det totale inntaket.

I Kina og i resten av Asia består 60-70 prosent av det tradisjonelle måltidet av ris. En slik avhengighet kan ha sine ulemper. Selv om ris kan gi tilstrekkelig energi, er profilen av aminosyrer begrenset. Asiatiske kvinner i fruktbar alder lider ofte av jernmangel, og mangel på vitamin A rammer omtrent 10-25 prosent av barn og gravide. Den kinesiske regjeringa oppgir at vitamin A-mangel spiller en nøkkelrolle i Kinas endrete kosthold. Regjeringa har anbefalt et lavere inntak av ris til fordel for andre energikilder.

Blant de negative sidene ved kjøttproduksjonen er en utbredt bruk av veksthormoner. Disse brukes for at dyra skal vokse raskere. Det finnes dokumenterte tilfeller der barns utvikling er blitt forstyrret med blant annet for tidlig pubertet.

Sukker og andre helseproblemer

Den overlegent største synderen i det kinesiske diabetes- og overvektsdramaet er naturligvis den raske økninga av sukkerforbruket. Sukker inngår ofte i bearbeidet ferdigmat og drikke, og forbruket er høyt. Her kan vi nevne fruktjuicer, konservert mat og slikkerier. Det merkelige er at i Kina selges disse produktene med usanne helseargumenter. I takt med at salget av bearbeidet mat øker, øker også sukkerinntaket, og folket blir sykere og sykere.

Siden 2001 har sukkerforbruket økt med 83 prosent, fra 1,5 kg til 10 kg sukker per år og person i 2011,1 det vil si til over ¼ av forbruket i Norge. Forbruket forventes å øke ytterligere de kommende årene.

Noen av bivirkningene av sukkerinntaket har allerede vist seg blant Kinas unge. Den kinesiske ungdomsstiftelsen (China Youth Development Foundation, CYDF) gjennomførte i 2005 en undersøkelse om helsa i Beijings skoler. Den viste at nærsynthet og dårlige tenner var de største problemene. Overvekt kom på sjette plass.

Like ille er de skjulte problemene som forbindes med natriumglutamat (MSG, glutamat) og transfettsyrer. MSG er natriumsalt koblet til en aminosyre (glutaminsyre) og brukes som smakstilsetning i nær sagt all kinesisk bearbeidet ferdigmat.

Ifølge SRI Consulting var Kina på toppen både når det gjelder produksjon og forbruk av dette stoffet i 2007. Det finnes mye forskning på hvordan glutamat påvirker hjernen og andre organer i kroppen. Det kan til og med spille en medvirkende rolle ved overvekt. Reguleringa av transfettsyrer i Kina er i prinsippet fraværende.

Moderne livsstil er lik usunn livsstil

For tjue år siden syklet kinesiske byboere til markedet for å kjøpe fersk frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og kylling. Nå for tida er en ukentlig kjøring med bil (eller drosje) til stormarkedet normen, kombinert med korte besøk i mindre matbutikker.

Siden fersk mat blir mindre og mindre tilgjengelig i de store matmarkedene, har forbruket av bearbeidet mat økt dramatisk. En annen faktor som påvirker innkjøpet av mat, er knappheten på tid. De fleste byboere har en arbeidstid på 10-12 timer om dagen.

Selv om hurtigmatkulturen i Kina er like antikk som deres kultur er gammel, er det i dag mengden av de nye produktene som bidrar til kinesernes økte midjemål. Tradisjonen med gateboder med salg av små retter og mellommåltider lever videre i gatene. Ettersom den tradisjonelle kinesiske maten baserer seg på ris, men siden karbohydratene i ris gjør at man ikke holder seg mett så lenge, var det tidligere vanlig med små mellommåltider og snacks i form av tørket fisk, frukt, nøtter, frø, skalldyr og tørket frukt.

Da den store hurtigmatkjeden KFC (Kentucky Fried Chicken) etablerte seg som første vestlige hurtigmatkjede i Kina i 1987, midt under nesa på Mao Zedong på Den himmelske freds plass, fikk den kinesiske hurtigmatkulturen en ny betydning. Det skulle ta fem år til erkerivalen McDonalds åpnet sin første hamburgerrestaurant, og siden da har det vært en åpen kamp dem imellom.

Kina har gått fra å ha null hurtigmatrestauranter i 1987 til 2800 restauranter tjue år seinere. Det åpnes 100 nye McDonalds- eller KFC-restauranter i Kina hvert år. De fleste vestlige hurtigmatkjedene har endret sine menyer for å tilpasse seg kinesiske forbrukeres asiatiske smak.

Planene for disse kjedene er rask ekspansjon. Man bygger hurtigmatrestaurantene nær skolene og satser steinhardt på målrettet reklame. Målgruppa er barn og unge voksne. En nøkkel til framgangen er den lave prisen. Til tross for at kineserne aldri tidligere har spist ost eller drukket kaffe og sjokolade, har kjeder som Pizza Hut og kaffekjeden Starbucks fått fotfeste. Den gamle kinesiske kulturen med å drikke te har fått en mektig konkurrent.

Kampanjen for melkeprodukter

De fleste kinesere har aldri brukt meieriprodukter. I Kina har nesten alle laktoseintoleranse i voksen alder. Lobbyister ville skape et marked for å selge vestlige produkter, og omtrent samtidig påstod regjeringa at kineserne lider av kalsiummangel og derfor trengte å øke inntaket av melkeprodukter. Regjeringa har drevet en omfattende kampanje for å øke forbruket av melkeprodukter, og industrien markedsfører først og fremst sine produkter mot barn. Slike initiativ inkluderte til og med salg av melkepulver til foreldre til nyfødte, noe som førte til omfattende skandaler.

Små, feite keisere

Problemet med barnefedme i Kina er alarmerende. Fedme påvirker barnets fysiske og psykiske utvikling og kommer i framtiden til å belaste samfunnsøkonomien negativt. Kinas ettbarnspolitikk, som ble innført på syttitallet, har skapt generasjoner av ungdommer og barn uten søsken. I det nye Kina vil foreldrene gi sitt eneste barn alt det de selv ikke hadde tilgang på, alt fra universitetsutdanning til den maten de ønsker. Begrepet ”Xiao Huanghdi” betyr små keisere.

De små ”keiserne” velger å spise hurtigmat, og deres fysiske aktivitet er lav. Det kinesiske senteret for sykdomskontroll og -forebygging (CDC) kom fram til at bare 5,9 prosent av de overvektige kinesiske barna trener regelmessig.

Diabetesepidemien i Kina

WHO har spådd en stor økning av diabetes i Kina. I dag har tre prosent av kineserne diabetes. I 1979 var tallet én prosent. I byene er diabetesandelen over seks prosent. Forskjellen mellom by og land antas å ha sammenheng med at landsbygda har en helt annen sosiale struktur med mer fysisk arbeid, tradisjonell mat og færre biler. Diabetes er den sykdommen som har vestlig hurtigmatkultur som sin fremste årsak.

Finnes det håp for framtiden?

Et stort problem for kineserne er den usikre maten. Tusentalls har dødd av matforgiftninger. Inntil helt nylig brydde få kinesere seg om næringsinnholdet i maten. En reaksjon på skandalene har vært en oppblomstring av små bedrifter og foreninger som vil satse på økologisk dyrket mat. Forbrukermakt kan ha en sterk effekt. Om butikkene ikke vil selge ferskvarer som frukt og grønnsaker, kan forbrukerne, dersom de er tilstrekkelig mange, kreve at disse varene kommer tilbake i butikkhyllene.

I byene er problemet størst, men der finnes også spirer til forandring. Den urbane middelklassen har best forutsetninger for å sette i gang endringer. Den kinesiske livsfilosofien inkluderer harmoni, indre fred, samvær med naturen, sosiale stabilitet, osv. Denne grunninnstillinga har fortsatt sterke røtter hos de fleste kinesere. Buddhisme og tai chi gjennomgår akkurat nå en gjenfødelse. Etterspørselen etter ren og sunn mat er fortsatt lav, men med økt kunnskap burde det gå å snu trenden.

Partiets betydning

Dersom ikke befolkninga tar saken i egne hender, må regjeringa og kommunistpartiet handle. Det finnes flere tilfeller der regjeringa har handlet til beste for folket. Ved alvorlige matforgiftninger er ansvarlige blitt fengslet og straffet hardt. I 2008 ble det innført forbud mot bruk av plastposer. Nye lover og regler om emballasje og gjenvinning betyr at produsenter og forhandlere holdes ansvarlig. Til tross for at Kinas regjering presser på for økt forbruk, har den samtidig en sterk interesse av å holde sin befolkning frisk, da et sunt Kina er et sterkt Kina, mens et overvektig Kina er et svakt Kina.

Man må heller ikke glemme at Kina er blitt globalisert. Bevisstheten om omverdenen øker. Denne bevisstheten skulle kunne vokse til å omfatte økt kunnskap om overvekt og sunn mat, som en ny generasjon av informerte og utdannede kinesiske ungdommer trolig kommer til å etterspørre. Produsentene må kunne svare på denne etterspørselen for å holde seg i markedet.

Folkerepublikkens framtidige helse

Kinesernes allmenne helsetilstand er avgjørende for Kinas framtid. Spørsmålet er om Kinas reformer av helse- og sosialsektoren kommer til å kunne få bukt med problemet med livs-
stilssykdommer som diabetes, hjertesykdommer og kreft. Dette haster virkelig. Hvordan de styrende velger å løse dette, kan være avgjørende for Kinas framtid. Hos kineserne er en av de største farene å bli syk. Siden behandlingskostnadene i dagens Kina er svært høye, risikerer den som blir syk, å bli økonomisk ruinert.

Sammenfatningsvis kan man konstatere at Kina er inne på en farlig, usunn vei. Den tusenårige tradisjonen med sunn mat, helsefremmende arbeid, respekt for miljøet, forebyggende gymnastikk og medisinkunnskaper som Kina har delt med andre kulturer andre steder, holder på å utryddes til fordel for moderniteten.

Når alt kommer til alt, er det den politiske viljen og folkets økte bevissthet som bestemmer om overvekt er kommet for å bli i folkerepublikken Kina.


Om artikkelforfatteren

Anna Böhlmark (f. 1981) fra Mora i Sverige har mangeårige utdanning i språk, psykologi og kommunikasjon fra Sverige, Italia og Kina. I tillegg til engelsk, italiensk, fransk og spansk snakker hun godt kinesisk. Hun er korrespondent i utlandet for magasinet 2000-Talets Vetenskap. E-post: annabohlmark@gmail.com.
Denne artikkelen er tidligere publisert i det svenske magasinet 2000-Talets Vetenskap (nr. 2/2012). En lenger versjon av artikkelen finnes på magasinets nettside: www.2000tv.se

Kilde:

1.  French P, Crabbe M. Fat China: How expanding waistlines are changing a nation. London: Anthem Press, 2010.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar