Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Kirurgisk fjerning av brystene – en god strategi mot brystkreft?

Kirurgisk fjerning av brystene – en god strategi mot brystkreft?

Den amerikanske skuespilleren Angelina Jolie (38) fikk mye positiv oppmerksomhet da hun i mai valgte å fortelle offentlig at hun hadde fjernet begge brystene for å forhindre at hun noen gang skulle få brystkreft. Er dette en klok strategi selv om man genetisk har større risiko for å få brystkreft enn andre?

Tekst Iver Mysterud     Foto DFree/Shutterstock

Angelina Jolie fikk høre av sine leger at hun hadde 87 prosent risiko for å utvikle brystkreft og 50 prosent risiko for å utvikle eggstokkreft. Den profilerte skuespilleren har – i likhet med mange andre kvinner – en mutasjon i et ”brystkreftgen” kalt BRCA1. Dette genet skal normalt bidra til å reparere arvestoffet (DNA), men dersom genet er endret ved en mutasjon, kan det ikke utføre denne viktige oppgaven. Jolie har i tillegg bryst- og eggstokkreft i familien. Hennes mor døde i en alder av 56 år av eggstokkreft, og moras yngre søster døde nylig av brystkreft.2

Jolie valgte å gå ut offentlig med sin avgjørelse i håp om at den kan hjelpe andre kvinner til å få tatt en gentest som kan avdekke hvorvidt de er bærere av et mutert ”brystkreftgen”. Hun oppfordret samtidig slike bærere til å redusere risikoen for å få brystkreft ved å fjerne begge brystene for derved å forhindre at kreft kan oppstå.

Det er liten tvil om at Jolies avgjørelse om å gå ut offentlig med sin historie er både modig og velment. Imidlertid kan det settes spørsmålstegn ved rådene hun fikk fra medisinsk personell. Dette var tema for en artikkel i britiske What Doctors Don’t Tell You i juli,2 og vi bygger i det etterfølgende på denne presentasjonen. Hva var det Jolie ikke fikk høre, og hva bør kvinner få vite om risikoen for å utvikle brystkreft?

Annonse:


Brystkreft

I Norge og andre vestlige land er brystkreft den kreftformen som rammer flest kvinner, ca. 25 prosent av alle krefttilfeller. Forekomsten har økt fra 1 000 tilfeller i 1958 til vel 3 000 i 2011. Overlevelsesraten har vært økende, og 84 prosent av de som rammes, lever mer enn fem år.1

Hvem får brystkreft?

En vanlig antakelse er at risikoen for brystkreft øker dersom andre kvinner i familien har hatt det. Imidlertid ble det i en britisk studie av om lag 100 000 mødre, søstre og døtre av rundt 60 000 brystkreftrammede oppdaget at majoriteten av kvinner som får kreft (åtte av ni), ikke har noen familiehistorikk for sykdommen. I tillegg ble det funnet at blant dem som hadde en familiehistorikk, fikk likevel de fleste ikke brystkreft.3

Det ble videre funnet at fire av fem kvinner som har en mor eller søster med brystkreft, aldri kom til å få sykdommen selv, og 12 av 13 kom heller ikke til å dø av brystkreft. Risikoen for å få brystkreft øker med antall nære slektninger som har sykdommen, men mye mindre enn Jolie ble fortalt. For kvinner med én nær slektning med brystkreft øker risikoen bare med åtte prosent gjennom livet, mens den øker til 13,3 prosent for kvinner som Jolie, som har to nære slektninger med sykdommen.

Mutasjoner i ”brystkreftgener” (BRCA1 og BRCA2) er sjeldne og kan bare forklare en liten andel av alle tilfeller av brystkreft i Storbritannia og mindre enn en femdel av risikoen for å få brystkreft når man ”har sykdommen i familien”.4

Artikkelen fortsetter under annonsen: 

Fjerning av brystene øker ikke overlevelsen

Forskere i det anerkjente Cochrane-samarbeidet gikk i 2010 gjennom 39 studier av til sammen vel 7 000 kvinner med brystkreft. De hadde enten fjernet begge de friske brystene for å være på den sikre siden eller bare det andre brystet dersom de allerede hadde kreft i det første. Selv om noen av studiene viste at fjerning av to friske bryster reduserte framtidig kreftrisiko, spesielt for dem med mutasjoner i ”brystkreftgener”, var det så mange problemer forbundet med utformingen av studiene at det ikke kunne trekkes noen sikre konklusjoner. For kvinner med brystkreft som hadde fjernet det friske brystet, viste den eneste godt utformede studien ingen økt overlevelse. Kvinnene reduserte (selvsagt) risikoen for å kreft i det andre brystet, men dette ga altså ikke bedre overlevelse over tid sammenliknet med kvinner som ikke fjernet det friske brystet. Opp til 49 prosent av alle kvinnene som hadde fått nytt, kunstig bryst, fikk komplikasjoner som krevde nytt kirurgisk inngrep.5


Angelina Jolie

Den amerikanske skuespilleren (f. 1975) jobbet i flere år som profesjonell modell i London, New York og Los Angeles. Hun har i tillegg gjennomført teaterutdannelse ved Lee Strasberg Theatre Institute. Jolie begynte sin karriere med flere mindre roller i filmer som Foxfire (1996), Cyborg 2 (1993) og Hackers (1995) og fikk sitt gjennombrudd i filmen Gia (1998) hvor hun spilte fotomodellen Gia Carangi. I dag forbinder de aller fleste henne med rollen som Lara Croft i Tomb Raider-filmene. Som en av Hollywoods best betalte skuespillere var hun med i The cradle of life (2003), Mr. & Mrs. Smith (2005), Wanted (2008), Salt (2010) og The tourist (2010). Jolie har mottatt en rekke priser for sine skuespillerprestasjoner. For sin rolle som Lisa Rowe i filmen Stjålne år (Girl, interrupted) vant hun en Oscar for beste kvinnelige birolle. Jolie er kjent for sitt humanitære arbeid for FNs høykommissær for flyktninger. Hun har tre adopterte og tre biologiske barn med skuespilleren Brad Pitt.21,22

Miljøfaktorer viktigere enn familiehistorie

I en nå velkjent studie av rundt 16 000 kvinner som fikk hormonerstatningsterapi (østrogen og progestiner) i overgangsalderen, ble det etter fem år funnet at slik terapi økte risikoen for å utvikle kreft i brystene og eggstokkene, slag og hjertesykdom.6 Studien ble av denne grunn stoppet før tiden. Da forskerne studerte nærmere de kvinnene som både hadde fått hormonerstatningsterapi og brystkreft, fant de ingen forskjeller mellom dem som hadde økt risiko for denne sykdommen i familien og de som ikke hadde det. Kvinnenes genetiske bakgrunn og familiehistorikk for kreft så ikke ut til å ha noe med saken å gjøre.7 I denne studien var altså miljøbelastningen syntetiske hormoner som ble tatt regelmessig. Også en oppfølgingsstudie fant sammenheng mellom hormonerstatningsterapi og brystkreft.8

Sårbare livsfaser

Den viktigste risikofaktoren en mor kan overføre til en datter, er ikke nødvendigvis hennes gener, men hva hun spiste eller ble eksponert for i løpet av svangerskapet. For eksempel viser dyrestudier at eksponering for østrogener i svangerskapet øker risikoen for brystkreft hos hunnlige avkom.9 Programmering av gener via kostholdet i sårbare faser som fosterstadiet og i puberteten ser ut til å ha størst betydning for om ”brystkreftgener” blir aktivert eller ikke.10

Epigenetikk i fokus

Gener eksisterer som potensialer til å bli aktivert eller ikke av signaler fra miljøet, blant annet fra utsiden av kroppen. Et gitt miljøsignal får kroppen til å produsere et gitt protein, og det er signalet på utsiden av kroppen som aktiverer et spesifikt genuttrykk. Gener kan bli skrudd på, av eller bli modifisert av miljøet, noe man kaller epigenetisk (overordnet) kontroll. Innen epigenetisk forskning søker man å finne ut hvordan maten vi spiser og kjemiske stoffer i luft, vann og mat, radioaktivitet og mobilstråling, stress og psykiske faktorer, påvirker hvordan gener uttrykkes. Nevnte eksponering for østrogen i svangerskapet handler altså om epigenetisk påvirkning.

Ny forskning viser at selv et defekt ”brystkreftgen” av den typen Jolie har (BRCA1), kan trenge epigenetisk modifisering før det øker risikoen for kreftutvikling.11

De siste årenes forskning i epigenetikk sår tvil om den ideen Jolie og mange andre kvinner er blitt presentert for, nemlig at sykdom dreier seg om å ha ”gode” eller ”dårlige” gener. Det er mer sannsynlig at på- og av-knapper for genuttrykk kontrolleres av faktorer i miljøet. Dette dreier seg blant annet om kosthold, et sterkt sosialt nettverk og bånd til sitt lokalsamfunn, meningsfullt arbeid, mental stimulering og et miljø fri for giftstoffer og annen forurensning. Slike faktorer ser ut til å være mye viktigere enn de genene man er født med når det gjelder risikoen for å utvikle kreft.2

Øvrige miljø- og livsstilsfaktorer

La meg her supplere med noen miljøfaktorer What Doctors Don’t Tell You2 ikke nevner spesifikt. En viktig, bakenforliggende årsak til blant annet brystkreft er at kvinner har alt for mye østrogener i sirkulasjon en stor del av livet. Det skyldes både naturlige og syntetiske østrogener i miljøet og et kosthold som gjør at kvinner får menstruasjonen tidligere i livet enn det som har vanlig i jeger- og sankersamfunn. Dessuten får kvinner i Norge barn mye seinere i livet enn vi evolusjonært er tilpasset, de får færre barn, ammer barna kortere og når overgangsalderen seinere i livet enn sine formødre. En slik livsførsel øker nivåene av østrogen i kroppen.12

Kostholdet i vår tid inneholder mye mer stivelsesholdige matvarer og karbohydrater med høy glykemisk indeks, for eksempel loff, sukkerholdige matvarer og leskedrikker, enn det kostholdet våre forgjengere spiste før jordbruksrevolusjonen, og som vårt hormonsystem er tilpasset. Et karbohydratdominert kosthold fører til at nivået av østrogen og insulin øker langt ut over det vi er tilpasset, og begge disse hormonene øker risikoen for å utvikle blant annet brystkreft. Våre formødre hadde i liten grad bryst- og underlivskreft – kanskje ikke i det hele tatt – og slike sykdommer er som regel også fraværende hos nålevende kvinner som lever i jakt- og sankekulturer. En delløsning for å redusere forekomsten av denne typen kreft er å gjenopprette balansen i kroppen ved å få ned nivået av østrogen og insulin.12

Regelmessig mammografi, altså røntgenundersøkelse av brystene for å oppdage kreft, fører til at mange kvinner får påvist brystkreft uten at de har det (”falsk positivt resultat”). Dessuten er selve undersøkelsen forbundet med en viss strålingsfare, og sammenpressingen av et bryst mellom to plater kan føre til spredning av eksisterende kreft.13

Det er påvist at brystkreft kan være en bivirkning av strålebehandling av annen type kreft, for eksempel av Hodgkins sykdom (en ondartet sykdom i lymfesystemet). Risikoen viste seg å øke med strålingsbelastningen kvinnene var utsatt for under behandlingen.14

Forskere lurer også på om langtidseksponering for magnetfelter kan øke risikoen for utvikling av brystkreft.15

Kvinner som arbeider nattskift, øker risikoen for å få brystkreft. Dette skyldes trolig at de regelmessig utsettes for sterkt lys på tider når kroppens melatoninproduksjon bør være høy. Lyset gjør at melatoninkonsentrasjonen i blodet går ned, og melatonin motvirker at svulster utvikler seg.16,17

Det er videre funnet at jo mer antibiotika kvinner har brukt, desto høyere er risikoen for å få brystkreft.18 Økt bruk av antibiotika samsvarte i en studie både med økt risiko for å få og dø av brystkreft. Studien kan ikke svare på hvorvidt antibiotika i seg selv forårsaker brystkreft eller om det skyldes et svekket immunsystem, ubalanse i tarmfloraen, hormonell ubalanse som øker risikoen for å få infeksjoner, eller andre årsaker som øker bruken av antibiotika.

Vi må heller ikke glemme at en del brystkrefttilfeller skyldes røyking.19

Brystimplantater

Ett aspekt av Angelina Jolies tilfelle som sjelden diskuteres, er at hun ved eventuell brystrekonstruksjon øker risikoen for å utvikle en sjelden type kreft, en spesiell form for non-Hodgkins lymfom. Brystimplantater av silikon øker nemlig risikoen for denne sykdommen.20

Avslutning

Selv om det er prisverdig at Angelina Jolie har ønsket å hjelpe andre ved offentlig å gå ut med sin avgjørelse om å fjerne begge bryster for å forebygge kreft, er det ikke opplagt at kvinner med brystkreft i familien vil ha nytta av verken å genteste seg eller eventuelt å fjerne brystene. For alle kvinner er det uansett viktigere å fokusere på de mange faktorene i det ytre miljøet og i livsstilen som øker risikoen for å få brystkreft. Det er faktisk mulig å gjøre noe med mange av dem!

Kilder:

1.  http://no.wikipedia.org/wiki/Brystkreft#Brystkreft_i_Norge (29.10.2013).

2.  McTaggart L. Gene genie. What Doctors Don’t Tell You 2013; juli: 18-21.

3.  Collaborative Group on Hormonal Factors in Breast Cancer. Familial breast cancer: collaborative reanalysis of individual data from 52 epidemiological studies including 58 209 women with breast cancer and 101 986 women without the disease. The Lancet 2001; 358: 1389-99. http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(01)06524-2/abstract

4.  Anglian Breast Cancer Study Group. Prevalence and penetrance of BRCA1 and BRCA2 mutations in a population-based series of breast cancer cases. British Journal of Cancer 2000; 83: 1301-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11044354

5.  Lostumbo L, Carbine NE, Wallace J. Prophylactic mastectomy for the prevention of breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013; nr. 11: CD002748. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21069671

6.  Writing Group for the Women’s Health Initiative Investigators. Risks and benefits of estrogen plus progestin in healthy postmenopausal women: Principal results from the Women’s Health Iniative Randomized Controlled Trial. JAMA 2002; 288: 321-33. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12117397

7.  Gramling R, Eaton CB, Rothman KJ mfl. Hormone replacement therapy, family history, and breast cancer risk among postmenopausal women. Epidemiology 2009; 20: 752-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19451819

8.  Chlebowski RT, Manson J, Anderson GL mfl. Estrogen plus progesting and breast cancer incidence and mortality in the Women’s Health Initiative Observational Study. Journal of the National Cancer Institute 2013; 105: 526-35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23543779

9.  de Assis S, Warri A, Cruz MI mfl. High-fat or ethinyl-oestradiol intake during pregnancy increases mammary cancer risk in several generations of offspring. Nature Communications 2012; 3: 1053. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22968699

10.  de Assis S, Hilakivi-Clarke L. Timing of dietary estrogenic exposures and breast cancer risk. Annals New York Academy of Sciences 2006; 1089: 14-35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17261753

11.  Birgisdottir V, Stefansson OA, Bodvarsdottir SK mfl. Epigenetic silencing and dletion of the BRCA1 gene in sporadic breast cancer. Breast Cancer Research 2006; 8: R38. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16846527

12.  Mysterud I. Moderne livsstil årsak til brystkreft? VOF 2013; 4 (2): 30-9.

13.  Mysterud I. Mammografi – større risiko enn nytte? VOF 2013; 4 (2): 48-55.

14.  Travis LB, Hill DA, Dores GM mfl. Breast cancer following radiotherapy and chemotherapy among young women with Hodgkin disease. JAMA 2003; 290: 465-75. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12876089

15.  Davanipour Z, Sobel E. Long-term exposure to magnetic fields and the risks of Alzheimer’s disease and breast cancer: Further biological research. Pathophysiology 2009; 16: 149-56. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19278839

16.  Davis S, Mirick DK, Stevens RG. Night shift work, light at night, and risk of breast cancer. Journal of the National Cancer Institute 2001; 93: 1557-62. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11604479

17.  Schernhammer ES, Hankinson SE. Urinary melatonin levels and breast cancer risk. Journal of the National Cancer Institute 2005; 97: 1084-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16030307

18.  Velicer CM, Heckbert SR, Lampe JW mfl. Antibiotic use in relation to the risk of breast cancer. JAMA 2004; 291: 827-35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14970061

19.  Band PR, Le ND, Fang R mfl. Carcinogenic and endocrine disrupting effects of cigarette smoke and risk of breast cancer. The Lancet 2002; 360: 1044-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12383984

20.  de Jong D, Vasmel WLE, de Boer JP mfl. Anaplastic large-cell lymphoma in women with breast implants. JAMA 2008; 300: 2030-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18984890

21.  http://en.wikipedia.org/wiki/Angelina_Jolie (30.10.2013).

22.  http://no.wikipedia.org/wiki/Angelina_Jolie (30.10.2013).

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar

Bitnami