Kategorier
Siste innlegg
Kjeveproblem forsvant med kraniosakralterapi
En kvinne i 60-årene kom til meg på grunn av problemer i nakken og hodet. Hun fortalte at hun alltid har hatt stiv nakke, men at det har blitt mer og mer ubehagelig de siste par årene. Blant annet hadde hun følelsen av å skjelve innvending og fikk prikking i fingrene. Jeg la merke til at det var ”noe” med overkjeven, og kvinnen kunne fortelle at hun under en tannlegebehandling et år tidligere ble sittende lenge med en kloss mellom tennene for å holde kjeven oppe, noe hun opplevde som meget ubehagelig. Trolig presset klossen overkjeven ut av sin ideelle posisjon.
Naturlig helbredelse
I denne spalten får ulike terapeuter ordet for å fortelle om resultater fra deres praksis. Denne gangen slipper vi til kraniosakralterapeut Trine Hamnvik hos Sentrum kraniosakralterapi i Oslo.
I løpet av første behandling fikk overkjeven tilbake så mye frihet at det ikke lengre var synlig at det var ”noe” der. Andre gang kvinnen kom, kunne hun fortelle om store forbedringer: Blant annet var prikkingen i fingrene blitt helt borte. Etter hver behandling ble problemene mindre og mindre. Søvnproblem var nå det mest plagsomme.
Hva skjedde under den første behandlingen?
Som kraniosakralterapeut tar jeg ikke utgangspunkt i en diagnose når jeg arbeider med en pasient. I stedet forsøker jeg å støtte kroppen til å kunne gjøre de endringene den selv ”ønsker”. Det kan beskrives som at mine hender fungerer som et speil slik at kroppen kan ”se” sine egne restriksjoner. Når kroppen da begynner å reagere, støtter mine hender vevet slik at restriksjonene blir borte .
Dersom jeg hadde startet med en diagnose, hadde jeg straks forsøkt å frigjøre overkjeven, siden jeg så at den befant seg i en ufri stilling. I stedet startet jeg med å legge hånden mykt mot venstre side av ansiktet og ventet mens ansiktet reagere mot min hånd. Denne reaksjonen kjenner jeg som varme, pulsering og små bevegelser i musklene. Deretter lot jeg hendene følge og støtte bevegelsene i knoklene som ligger rundt og beskytter hjernen, samt knoklene i neseområdet. Først etter dette var hennes kropp klar til å ta imot hjelp der det synlige problemet var – i overkjeven. Denne måten å jobbe på gjør at jeg ikke behøver å bruke kraft for å tvinge fram endringer, jeg kan hele tiden arbeide mykt. Timen ble avsluttet med at jeg støttet ryggraden og hoften slik at den frie bevegeligheten ble bedre også der.
Var roten til alle plager spinalbedøvelse?
Allerede under den tredje behandlingen fortalte pasienten at hun hadde gått igjennom en koniseringsoperasjon som 25-åring. Etter dette hadde hun hatt tre tett påfølgende fødsler, men ingen reaksjoner fra kroppen tydet da på at dette hadde påvirket hennes helsetilstand .
Da pasienten var innom et par år senere, kom vi inn på fødslene igjen. Hun fortalte at særlig den første var vanskelig, siden livmorhalsen ikke ville åpne seg. Hun fikk epidural- eller spinalbedøvelse som ikke virket før dagen etter. Denne gangen slappet hun så dypt av at hun var i grenselandet mot å sovne da jeg la min hånd mot lenderyggen, noe som fortalte meg at det nå skjedde viktige endringer for hele kroppen. Etter denne timen forsvant stort sett søvnproblemene!
Sett ut fra forståelsen vi jobber etter i kraniosakralterapi, er det mye mulig at bedøvelsen utløste en reaksjon som har gjort at bindevevet i området mistet noe av sin elastitet. Dette kan ha gjort ryggen og nakken stivere slik at når hun fikk klossen i munnen, så klarte ikke kroppen å tilpasse seg dette slik at overkjeven ble presset inn i en uheldig stilling.
Om forfatteren
E-post: post@trinehamnvik.no; nettside: trinehamnvik.no.
