Skip to main content

Kjøtt kan være både sunt og bærekraftig!

 

Man hører det ofte igjen og igjen, vi må spise mindre kjøtt. Det er en slags konsensus om dette som vi stilltiende har akseptert og som for de fleste er en vesentlig del av begrepet en grønn framtid. Jeg liker å snakke om nyansene og fasettene i hva som ligger i begrepet bærekraft. Hva er bærekraft?

Tekst Gry Hammer         Foto May B. Langhelle og Shutterstock

Bærekraft handler om å ta vare på vår egen befolkning med våre egne naturressurser og ikke ta næringsgrunnlaget fra andre. Det handler om ikke å ødelegge andre lands unike naturressurser. Det har vi ingen rett til.

Tre viktige overlappende områder utgjør helheten av bærekraft: Sosial velferd, økonomisk holdbarhet og forvaltning av naturmiljøet. Det er altså ikke bærekraftig når dyra lider under produksjonspresset. Det er heller ikke bærekraftig når korn, fisk, kjøtt og melk ikke bidrar positivt til folks helse eller når bøndene ikke tjener nok på matproduksjonen. Det er langt fra bærekraftig når produksjonsmetodene utarmer matjorda og forgifter vassdraga.

Hva er bærekraftig å spise i Norge?

Det er en utbredt oppfatning i Norge at vi bør spise mindre kjøtt. Litt rart, siden vi vet at både sau og geit pleier kulturlandskap som er i ferd med å forsvinne. Vi må gå helt tilbake til kulturlandskapet i kjølvannet av Svartedauden på midten av 1300-tallet for å finne Norge i en like gjengrodd forfatning som i dag. Over 800 dyre-, plante-, og sopparter er nå utrydningstruet fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter – som var det perfekte drivstoff for husdyra som gikk på naturlig beite. I et slikt lys er det rett og slett bærekraftig å spise vårt egenproduserte kjøtt. Skulle jeg imidlertid være med på tanken om at vi må spise mindre kjøtt, vil jeg slå et slag for at vi spiser hele dyret. Koker vi kraft på beina og lager gryter og posteier og annet godt pålegg av tunge, lever, hjerte og annen nærende innmat, blir det mer mat fra hvert dyr, og vi slipper å slakte så mange. I tillegg får vi også et mer næringstett kosthold ved å spise innmaten. Det er ikke helseskadelig å spise husdyr som er beitefôra. De er gode kilder til proteiner, vitaminer, mineraler og sunt fett. På Island og i Frankrike er henholdsvis sau og storfe den største kilde til omega-3-fettsyrer. Så jeg holder en knapp på fårikål framfor oppdrettslaks når jeg jakter på gode kilder til sunt fett i mitt kosthold. Vi nordmenn kan være så inderlig velernærte på den maten vi kan dyrke, jakte og sanke fra vår egen natur og ikke minst langs vår frodige kystlinje. Jeg mener at vi trenger en matrevolusjon – og at vi må snu landbrukspolitikken vår dramatisk dersom vi vil at den skal være til det beste både for bonden, dyra, naturen og helsa.

LES OGSÅ  Lag din egen kraft

Det er høyst mulig å ha en bærekraftig kjøttproduksjon. Dersom det finnes nok politisk og folkelig vilje, kan alle i Norge spise norsk kjøtt og norske meieriprodukter som hverken skader mennesker, dyr eller miljø. I dag er dessverre det meste av kjøttproduksjonen i Norge langt fra bærekraftig – et begrep som oftest knyttes til miljøet, og da gjerne klimagassutslipp. Men det handler om så mye mer.

Jeg synes det er utrolig viktig å gjøre ære på våre egne bønder i stedet for å sammenlikne det de produserer, med billige, importerte alternativer, slik at de blir presset til å gå på akkord med sine verdier om dyrevelferd – eller bruke gift i matproduksjonen og som truer både deres egen og forbrukerens helse. Grunnvannet er på mange steder i Norge nærmest ødelagt på grunn av innsig fra giftstoffer brukt i intensivt jord- og landbruk. Vi burde bære bøndene våre på gullstoler, for det er de som forvalter vår største verdi, nemlig matjorda – fra jord til bord. Vi gjør oss utrolig sårbare dersom størsteparten av næringstilgangen vår skal komme fra import. Selv om handel ofte kan være redningen for fattige samfunn, må vi unngå å ødelegge vårt eget næringsgrunnlag. Vi må kunne forholde oss til to problemstillinger samtidig.

På verdensbasis representerer jordbruket et stort problem av mange årsaker. Jeg tror vi må drifte jorda i større grad som kretsløpsbaserte systemer, og i mindre skala. Ja, det krever mer arbeidskraft og flere arbeidstimer, men dette er ikke noe godt motargument når finansfolk i neste øyeblikk ber om lån med negativ rente i bytte mot en lovnad om at sysselsettinga skal økes. Her snakker jeg ikke om økologi, men om dypøkologi slik filosofen Arne Næss (1912–2009) definerte det.

LES OGSÅ  Mennesket – en alteter

Redder vegetarianerne miljøet?

Miljømessig mener jeg at vegetarianisme er et blindspor. Men som en forbrukerrespons til den delen av vår matindustri som ikke baserer seg på dyrevelferd og økologiske prinsipper, har den min støtte. Jeg har selv vært vegetarianer i store deler av mitt voksne liv. Du må gjerne være vegetarianer, men det hjelper ikke mot ørkenspredningen – en av klodens største utfordringer – særlig ikke om du velger å ernære deg på store mengder soya. Store deler av den norske naturen er gjengrodd. For en ubenyttet ressurs, og så blir man villedet til å tro at det beste vi i Norge kan gjøre for kloden, er å importere soya, planteoljer og grønske og å bli vegetarianere! Den måten å tenke bærekraft på har ikke overføringsverdi til norske forhold. Det som er bærekraftig i Norge, er ikke nødvendigvis bærekraftig i et annet land.

Jeg er ikke i tvil om at det kostholdet jeg har i dag, er bærekraftig ved at det bidrar til å bevare det biologiske mangfoldet bedre enn nordmenns typiske hverdagsmat. Det flotte er at vi faktisk ikke trenger å se lenger enn til jordene og gårdene vi omgir oss med her i Norge. Du kan leve utrolig godt på mat som er helt naturlig å dyrke her i landet. Det er vår jobb som forbrukere å gjøre matproduksjonen opprettholdbar ved å ta kloke valg når vi handler.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Gry Hammer (f. 1974) er forfatter, frilansjournalist, kurs- og foredragsholder innen temaer som tradisjonsmat, stressmestring og yoga. Hennes blogg ”Fra jord til bord” finner du på gryhammer.no. Hammer har skrevet bøkene Storm ved Stad (2007), Fra jord til bord (2012). Sunt Snop og Snacks (2012), Fermentert mat og drikke – mine favoritter (2012), Hønepøne har to hjem (2014), Fermentering (2016) og Den moderne jeger (2017). Neste år kommer en ny bok om kraft.[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Fører kjøttspising til global oppvarming?

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner