Skip to main content

Kjøtt – venn eller fiende?

Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av forsker Rune Rødbotten ved Nofima i Ås.

Dette er en lett bearbeidet versjon av en artikkel som er publisert i Kjøttbransjen.1

Kjøtt har alltid vært en naturlig del av menneskers kosthold. Helt siden våre forfedre krabbet ned fra trærne og bega seg ut på savannene i Afrika for mange millioner år siden har kjøtt stått på menyen. Vi mennesker har spist tilgjengelig mat som har gitt oss energi og dekket våre behov for livsnødvendige næringsstoffer. Siden tilgangen på mat har variert, er tarmen og fordøyelsen vår tilpasset både kjøtt og planter. Til forskjell fra plantekost ga kjøttet oss nok energi til å kunne jobbe lange økter mellom måltidene. I dag er mange bekymret for at vi får i oss for mye animalsk fett, men i et evolusjonsperspektiv er nettopp fettet fra animalske kilder hovedgrunnen til vår store og velutviklede hjerne. For hjernen vår består av mye fett, og de lange fettsyrene fra animalsk kost er helt sentrale for hjernens funksjon. Beregninger basert på arkeologiske utgravninger har dessuten vist at steinaldermenneskenes kost kunne bestå av cirka 65 prosent kjøtt (i perioder enda mer), hvilket er vesentlig mer enn Helsedirektoratets kostholdsråd!

LES OGSÅ  17 særlig helsebringende matvarer

Kjøtt er som en ”godtepose” når det gjelder innholdet av næringsstoffer kroppen vår trenger. Det inneholder alle aminosyrene som trengs for å bygge og vedlikeholde muskler, organer, enzymer og signalstoffer. Animalsk kost er en god kilde til selen og sink. Begge disse mineralene inngår i mange av kroppens enzymer. Selen trenger vi blant annet for å bekjempe virus og sykdom, mens sink er nødvendig for en sunn sædproduksjon. Spis kjøtt, mye bedre enn Viagra!

Animalske produkter er dessuten vår viktigste kilde til jern, som er helt nødvendig for at oksygen kan fraktes rundt i kroppen vår. Kvinner i fruktbar alder trenger mer jern enn menn og kvinner som har passert overgangsalderen. En tredel av verdens befolkning lider av jernmangel, men selv i Norge lider mange kvinner av anemi. Grunnen er trolig at de spiser for lite rødt kjøtt. Kvinner velger oftere kylling, som inneholder vesentlig mindre jern enn storfe og lam.

Det er mange gode grunner til å spise kjøtt, blant annet fordi det inneholder det viktige vitamin B12. Dette vitaminet finnes bare i animalske produkter og insekter. Hvis ikke kroppen får tilført vitamin B12, dør vi. De som påstår at mennesket kan leve på ren plantekost, har åpenbart skulket noen naturfagtimer.

Selv om kjøtt inngår i et sunt kosthold, er det publisert flere store undersøkelser de siste årene som kobler inntak av rødt kjøtt med tarmkreft. Disse studiene har hovedsakelig spurt personer som har utviklet tarmkreft om hva deres måltider besto av i årene før de fikk påvist kreft. Siden pølser og bearbeidet kjøtt inngår i kostholdet til den store majoritet av befolkningen, er det heller ikke overraskende at kreftpasientene har dette på menyen. Det er flere sannsynlige koblinger mellom høyt inntak av bearbeidet kjøtt og tarmkreft, men ingen studier har per dags dato bevist at rødt kjøtt alene kan gi kreft. Mest sannsynlig er det kombinasjonen av mange livsstilsfaktorer sammen som leder til tarmkreft. Ensidig kost og lite mosjon er neppe lurt, men for all del, ikke dropp kjøttet.

Rune Rødbotten (f. 1968) er cand.scient. i organisk syntese fra Universitetet i Oslo og dr.scient. i animalteknologi fra NLH (nå NMBU). Han er ansatt som forsker i Nofima i avdeling Råvare og Prosess hvor han hovedsakelig jobber med å forstå hva som avgjør kvaliteten av rødt kjøtt. Forståelse av hvilke faktorer som påvirker mørhet har vært et gjentagende tema i Rødbottens forskning. I tillegg til å forbedre spiseopplevelsen er han opptatt av hvilke positive effekter kjøtt har på vår helse, samt hvordan vi best kan utnytte ”pluss-produktene” fra slakting.
E-post rune.rodbotten@nofima.no.

Kilder:

1 Rødbotten R. Kjøtt – venn eller fiende? Kjøttbransjen 2020; nr. 1: 4.

2 Poleszynski DV. Er sittestillingen på do årsaken til sykdommer i mage og tarm? VOF 2016; 7 (6): 54–9.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner