Hovedforskjellen mellom klassisk musikk og pop er at førstnevnte har unike egenskaper som stimulerer hjernen.

En rekke studier underbygger at klassisk musikk er bra for oss. Å lytte til eller å lære å spille et instrument gir bedre skolekarakterer og sterkere romlige resonneringsferdigheter. Dessuten reduserer det risikoen for hjernesvinn og bremser kognitiv tilbakegang.

Dette gjelder særlig effekten av å lytte til Mozart. For eksempel er hans musikk effektiv for å bedre tilstanden hos mennesker med epilepsi, der medikamenter ikke har noen effekt.

Struktur og harmoni

Når det gjelder effektene på hjernen, ligger hovedforskjellen mellom klassisk og popmusikk i kompleksiteten og strukturen. Klassisk musikk fra perioden 1600–1900 følger strenge strukturelle og harmoniske regler. Selv ikke-musikere vil legge merke til et problem med strukturen hvis en utøver gjør en mindre feil. Denne typen klassisk musikk legger betydelig vekt på proporsjoner, balanse og harmoni. I motsetning til dette følger andre former for musikk ofte ikke strengt disse strukturelle reglene. Menneskehjernen liker ”musikkens regler”.

Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 7. mai.

Vår kommentar:

Musikk gir ikke bare glede i hverdagen, men har stort terapeutisk potensial ved en rekke typer lidelser og problemer. Klassisk musikk har en rekke egenskaper som er ekstra lovende i terapeutisk henseende. Dette er det viktig at både terapeuter og folk som sliter, utforsker og tar i bruk. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Musikk som medisin

Musikk versus medikament før operasjon

Oversiktsbok om hvordan vi påvirkes av musikk

Klassisk musikk reduserer blodtrykk, hjerterate og blodkortisol