Skip to main content

Klima og miljø: Veldig holistisk, veldig dialektisk

Selv om klimaeksperter er enige om at klimaet er under endring, er det langt fram til en global enighet om hvordan man skal fortolke de siste årtiers klimaendringer og hvilke tiltak som bør settes i verk av ulike land og aktører, samt når og hvordan de skal implementeres. En av årsakene til nøling er økonomi, en annen at ulike aktører er uenige om hvilken relativ betydning menneskeskapte forurensninger kommer til å få for klodens klima på lang sikt, sammenliknet blant annet med solflekkaktivitet.

Tekst Johan Galtung     Oversatt og tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski

”Ikke plant trær for å redde planeten” er tittelen på en artikkel i The New York Times 19. september 20143 av Nadine Unger, professor i atmosfærekjemi ved Yale Universitet. Hennes avhandling: Konvensjonell visdom – som at å plante trær bidrar til karbonfangst – er gal, hevdet hun – det dreier seg om noe mye mer kompleks. Ikke uventet ble hun imøtegått av 31 forskere noen dager seinere.4

Fotosyntesen er bare én faktor i klimadebatten. En annen faktor er hvor mye solenergi som absorberes av jordas overflate og hvor mye som blir reflektert. Trær er mørke og absorberer varme; nettovirkningen av skog kan være avkjøling i tropene og oppvarming andre steder.

Men det er mer involvert enn dette. Trær avgir flyktige organiske forbindelser for sin egen beskyttelse. Når de blandes med forurensinger fra biler og industri, får man ”en enda mer skadelig cocktail av luftbårne, giftige kjemikalier”, og disse kan igjen føre til økt produksjon av metan og ozon. Forskning fra Yale antyder at dette påvirker det globale klimaet i en størrelsesorden som tilsvarer overflatens fargemønster og karbonlagringskapasitet.

Trær og jord ”puster” dessuten oksygen og slipper ut CO2. Amazonasskogen produserer oksygen om dagen og reabsorberer det om kvelden i et lukket system. Videre dør trær til slutt eller brenner opp, og ”karbonet finner veien tilbake til atmosfæren”.

LES OGSÅ  Kan kjøttfrie Oslo vera landets hovudstad?

Dette er en gammel historie: Søk etter én faktor som forårsaker én ondskap – tilsvarende at CO2 forårsaker global oppvarming – og sett i verk handlinger for å fjerne denne ene årsaken; en slik framgangsmåte er dagens aksepterte dogme. Forskning peker imidlertid på at også mange andre faktorer er involvert, og at alle kan være tvetydige. Med andre ord står vi overfor yin-yang eller krefter-motkrefter og holisme med flere lag – en daoistisk visjon.

La oss derfor gå til Østen, til en pensjonert professor i naturressurser ved Nagoya Universitet i Japan, Kunihiko Takeda,5 og til professor i geofysikk Shigenori Murayama ved Tokyos institutt for teknologi.6 De har svært sammenfallende synspunkter: Somrene blir varmere, vintrene kaldere. Nettobalanse?

Noen viktige punkter fra Takeda:7

● Meteorologer har tendens til å forutsi global oppvarming, mens geofysikere ser for seg global nedkjøling; meteorologene kan i for stor grad ha dominert diskursen.

● Termometermålingene er fra 1880. De ble lenge bare foretatt i industriland og byområder; dette kan ha påvirket konklusjonene.

● Byområder absorberer mer varme fra sola på grunn av betong og avfall, men også fra bilisme og industri; urbaniseringsgrad er en nøkkelfaktor.

● Klimaendringen har i gjennomsnitt gitt en oppvarming på 0,3˚C de siste 100 årene, noe som i stor grad skyldes urbanisering – ikke bare CO2.

● Oppvarming av jorda og havet varmer opp atmosfæren; oppvarming av atmosfæren har imidlertid liten virkning på temperaturen i havet.

● Gapet mellom by og land øker – Nagoya, Naha (Okinawa), Singapore opp til 38, 34, 32˚C; men gjennomsnittstemperaturen i Japan, som er omgitt av hav, har ikke økt.

● Gjenvinning av avfall – søppelsortering er stort sett irrelevant. Bare høyst 2 prosent blir resirkulert; polyester økobæreposer forbruker også ressurser.

● 1988-hypotesen om global oppvarming som følge av CO2 ble avkreftet i 2009. Isen i Antarktis hadde økt, og det var heller ikke mindre is rundt Nordpolen.8

● CO2 er avgjørende for liv; mangel på CO2 ville bety slutten på liv, inkludert på mennesker. Hvis man reduserer utslippene, kan det hende at livet avsluttes raskere.

● Oppvarming er bra for mennesker som godt tåler varmt klima, og det er gunstig for ris- og matproduksjon generelt.

LES OGSÅ  To menneskeskapte katastrofer – Japan og Libya

● Global nedkjøling er det virkelige problemet fordi det gjør det vanskeligere å overleve; matproduksjonen vil synke, og mennesker er mindre tilpasningsdyktige til kulde enn varme.

● Vannstanden i havet kan øke seks meter på 3 000 år; derfor bør verden fokusere på de konkrete problemene som oversvømmelse utgjør for svært lave øyer i dag.

● Vær oppmerksom på særinteresser bak tenketanken Romaklubben9 og andre aktører som deltar i en diskurs som skifter fra innenrikspolitikk til det globale samfunnet til miljøet.

● Vær oppmerksom på at Vesten ønsker energiressurser til industri og militære formål og prøver å kontrollere CO2-utslippene i Kina og India.

● Vær oppmerksom på at det er mye penger i hovedsporet for klimaforskning og i IPCC-FNs klimapanel;10 inkludert at forskere søker seg dit pengene finnes.

● Vær oppmerksom på at enkelte data kan være feil, forfalsket eller i det minste tvilsomme – jf. ”Climategate”.11

● Vær oppmerksom på særinteressene til øko-business og økobevegelsene i CO2-hypotesen og resirkuleringen av hypoteser.

Denne forfatteren tar ikke i standpunkt for eller imot CO2-hypotesen, eller hva som er bedre for livet på jorda i sin helhet – oppvarming eller nedkjøling i forhold til dagens nivå. Mitt standpunkt her er i favør av å fremme mer komplekse og særlig mer dialektiske synspunkter: det kan være mer involvert, siden endringer genererer mottiltak. Synspunkter som støtter hovedsporet, finner du på http://www.realclimate.org, mens skepsis til klimahypotesen finner du på http://www.sepp.org.

Det er mulig at Takeda undervurderer farene ved global oppvarming, men et overbevisende poeng i hans analyse er rollen som tilskrives urbanisering eller tildekking av jorda med betong og tilhørende bosetninger på toppen av det hele i store mega-byer med avfallsproduksjon som livsstil.

En konsekvens av Takedas punkter er et behov for av-urbanisering. Det kan være at dette delvis skjer noen steder; folk flytter inn i mindre, mer landsbyliknende samfunn, og desentralisering av administrasjon er blitt mulig med internett. Man kan overlate mer til naturens visdom enn til den menneskelige mangelen på sådan, og spesielt til markedets manglende evne til å oppnå gode resultater for alle.

I 1972, da argumentene i boka Hvor går grensen? ble allment akseptert,12 advarte jeg mot et manglende klasseperspektiv i og mellom land.13,14 Boka representerte ingenting nytt om utarming og forurensninger. Vesten hadde tappet ressurser av koloniene i evigheter, og arbeiderklassedistriktene hadde alltid blitt forurenset. Det nye var at middel- og overklassen i land på midten og toppen også var i ferd med å bli truffet – i likhet med kriger som ikke bare rammer kvinner, barn og periferilandene, men midt i sentrum av Sentrum, i Vesten.

LES OGSÅ  Gode argumenter for å spise rødt kjøtt

Konklusjon: Søk om igjen, tenk og reager på nytt; ikke fokuser kun på én faktor, CO2, og ett problem, oppvarming. Det er mer å forholde seg til i verden. Gå videre med gode, dokumenterte eksempler, ikke med én ”multilateral konsensus” som gjenspeiler maktstrukturer og særinteresser mer enn den komplekse virkeligheten verden står overfor.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Johan Galtung (f. 24. oktober 1930), professor i fredsstudier, dr. hc. mult., er rektor ved TRANSCEND Freds-universitet (TPU) og konfliktmegler verden rundt. Han har skrevet vel 160 bøker om fred og relaterte problemstillinger; for bestillinger se www.transcend.org/tup/. Galtung er for tiden professor i freds- og konfliktsforskning ved Universitetet i Kuala Lumpur, Malaysia.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  http://unfccc.int/meetings/lima_dec_2014/meeting/8141.php

2.  http://unfccc.int/meetings/upcoming_sessions/items/6239.php

3.  Unger N. To save the Planet, don´t plant trees. The New York Times, 19.09.2014; http://www.nytimes.com/2014/09/20/opinion/to-save-the-planet-dont-plant-trees.html

4.  Climate scientists respond to dr. Nadine Unger. Planet editor, 23.09.2014; http://www.planetexperts.com/climate-scientists-respond-dr-nadine-unger/

5.  http://www.japantimes.co.jp/life/2008/07/22/people/professor-kunihiko-takeda/#.VJAl3VpxZBE

6.  http://old.elsi.jp/en/people/researchers/shigenori-maruyama/

7.  Jeg står i gjeld til Fumiko Nishimura for å gjøre dette tilgjengelig fra japansk.

8.  Denne forfatteren har vært skeptisk på grunn av fravær av laboratoriesimuleringer på tilsvarende måte som simulering av aurora borealis, nordlyset, jf. https://snl.no/nordlys.

9.  Club of Rome. http://en.wikipedia.org/wiki/Club_of_Rome

10.  Intergovernmental Panel on Climate Change; http://www.ipcc.ch

11.  http://en.wikipedia.org/wiki/Climatic_Research_Unit_email_controversy

12.  Meadows DH, Meadows DL, Randers J mfl. The limits to growth. New York: Universe Books, 1972. Norsk utgave fra Cappelen Forlag AS, 1972.

13.  Galtung J. ”The limits to growth” and class politics. Journal of Peace Research 1973 X; nr.1-2: 101-14. 

14.  Galtung J. Essays in Peace Research Volume V: 316-33. København: Christian Ejlers, 1980: 325-42.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner