Skip to main content

Klimaforandringer og menneskelige kriser

En rekke studier har funnet sammenfall i tid mellom klimaendringer i tidligere tider og sosiale kriser. En ny studie viser at klimaendringer kan være en underliggende årsak til mange slike dyptgripende sosiale endringer.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

En rekke forskere har påpekt at massive sosiale forstyrrelser og sammenbrudd av samfunn og befolkninger ofte faller sammen med omfattende klimaendringer i Amerika, Midtøsten, Kina og en rekke andre land i førindustriell tid. Etter hvert som enda bedre metoder er tatt i bruk, er det funnet at klimaforandringer kan ha vært ansvarlig for utbrudd av krig, overgang mellom dynastier og befolkningsreduksjon i Kina, Europa og andre steder på kloden som følge av endringer i klimaet med påfølgende nedgang i landbruksproduksjonen. Selv om forskere har antatt at klimaet kan ha vært underliggende årsak til slike omfattende sosiale endringer, har de først i 2011 kunnet studere slike fenomener med pålitelige metoder. En kinesisk forskergruppe er ledende i dette arbeidet.1

Forskerne undersøkte på detaljnivå landbruksøkologiske, sosioøkonomiske og demografiske variable som følge av klimaendringer fra 1500 til 1800 e.Kr. i Europa og på den nordlige halvkule. Dette innbefatter den kjøligere perioden som er kalt ”Den lille istid” og som var preget av strenge vintre og mye nedbør, men da også vår- og høsttemperaturene var lavere enn normalt.

LES OGSÅ  Sauer og kyr gjør mer enn å rape metangass

Resultatene viser at den globale nedkjølinga fra 1560 til 1660 forårsaket etterfølgende katastrofer for matproduksjonen, sosioøkonomiske forhold og befolkninga. Dette førte til ”Den generelle krisa” på 1600-tallet. Resultatene indikerer at klimaforandringene var den underliggende årsaken, og at en klimapåvirket økonomisk nedgang var den utløsende årsaken til omfattende sosiale kriser i samfunn i det førindustrielle Europa og på den nordlige halvkule generelt. Klimaforverringa førte til redusert landbruksproduksjon med etterfølgende matmangel, noe som igjen førte til sosiale problemer og endringer.

Denne forskninga kan også forklare hvorfor noen land ikke gjennomgikk alvorlige kriser i Den lille istid: Nedbørrike land i tropene med stor bæreevne eller land med handelsøkonomier opplevde ingen reduksjon i mattilgangen. Det gjorde heller ikke enkelte land, for eksempel i Den nye verden (Amerika), som hadde enorme dyrkbare landområder og en relativt lav befolkning.

Forskerne mener at funnet om klimaendringer som underliggende årsak til en rekke omfattende kriser i ulike samfunn bør få viktige følger for industrielle og etterindustrielle samfunn. Enhver naturlig eller sosial faktor som forårsaker sterk nedgang i tilgangen på viktige ressurser, slik som klima- og miljøforandringer, overbefolkning, overforbruk eller ujevn fordeling av ressurser, kan føre til en generell krise. Omfanget av krisa vil avhenge av hvordan ressursutarmingen skjer i tid og er fordelt i rom.

Kilde:

1.  Zhang DD, Lee HF, Wang C mfl. The causality analysis of climate change and large-scale human crisis. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 2011; 108: 17296-301. www.pnas.org/content/early/2011/09/29/1104268108.abstract


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


LES OGSÅ  24 prosent av nordmenn oppgir at de ikke tror at klimaendringer er menneskeskapte
Del gjerne med dine venner