Melk og metan – når dyrevelferd ofres på klimaets alter

Mennesker har ødelagt økosystemer. Nå skal dyrene betale prisen. «Klimamelk» er borte som eget produkt, men melk fra kuer som får dette fôret brukes fortsatt, og omfanget skal øke. En vaksine som skal hindre kyr fra å prompe, er dessuten i utvikling.

Av journalist Julia Schreiner Benito

Regjeringens mål er å utvide metanprosjektet til 100 produsenter og «sikre at alle norske drøvtyggere får tilgang til slike fôrtilsetninger innen 2027.»

Qs «Klimamelk» solgte dårlig, og produktet forsvant fra butikkhyllene i høst. Prosjektet er pauset, hevder produsenten. Men klare svar har vist seg vanskelig å få. Kulturavisen Subjekt har gjentatte ganger spurt meieriet om de med 100 prosent sikkerhet kan bekrefte at det ikke gis metanhemmere til kyrne som produserer melk til Q-meieriene. Det spørsmålet har ikke Q-meieriene besvart.

Metanmelk er ikke lenger merket

Melk fra kuer som får fôr tilsatt metanhemmende bakterier, er ikke merket lenger. Slik melk finnes i både vanlige melkekartonger og andre meieriprodukter. Tine blander nå sin «Fremtidsmelk» med annen melk fordi salget av denne som eget produkt også gikk dårlig.

Med mindre vi velger meieriprodukter fra mindre produsenter som Rørosmeieriet eller Jerseymeieriet, vet vi altså ikke om vi får i oss melk fra kyr som har fått manipulert fôr. Foreløpig er ti gårder med i metanhemmerprosjektet, men regjeringen vil altså utvide det til å omfatte alle norske drøvtyggere.

Metan er en pålitelig indikator på at vomma er fri for oksygen og at fermenteringsprosessen går slik den skal. Det er galt å industrialisere produksjonsdyrene våre og å påtvinge dem livsbetingelser i strid med deres biologi.

Gass fra kuvomma blir nå satt i samme bås som klimagassutslippene fra industri, bilkjøring, krig og annen menneskelig virksomhet. Kua har derimot vært med oss til alle dager, og drøvtyggerne har alltid spilt en sentral rolle for jordens økologiske balanse. I vår tids anti-økologiske epoke er vi så langt på avveie at vi godtar at kua blir gitt tilskudd som forstyrrer fermenteringen i vomma.

Tine fastholder at melken er trygg

Tine fastholder at det ikke er noen helserisiko forbundet med metanhemmere, verken for dyr eller mennesker. Ingen langtidsstudier har imidlertid studert hva slikt manipulert fôr betyr for dyr og menneskers helse på sikt. Vi bør ikke tro at vi uten konsekvenser for dyra og sammensetning av melken kan tukle med en så unik prosess. En tilsetning som forstyrrer fundamentale mikrobiologiske prosesser i tarmen vil nødvendigvis ha negative virkninger på andre fysiologiske prosesser og på sammensetningen av melk og kjøtt. Det vet vi etter hvert mye om fra humanmedisinen.    

Fermentering er drøvtyggernes mest unike egenskap.

Kuas fordøyelse gjør det mulig for den å omdanne gress til melk og kjøtt. Imidlertid betinger det at gresset fermenteres i kuas vom, og det må visse tarmbakterier til. Dannelse av metan skjer når denne fermenteringsprosessen foregår slik den har gjort hos drøvtyggere i alle tider. Dette er drøvtyggernes mest unike egenskap.

Klimavaksine

Som om ikke manipulert fôr var ille nok: I mars 2024 skrev Natural News at milliardærene Jeff Bezos og Bill Gates ønsker å massevaksinere storfe. Bezos skal personlig ha investert nærmere 10 millioner dollar på å utvikle en «klimavaksine» som vil stoppe promping fra kyrene og «redde planeten». «Vaksiner har vist seg å være en utrolig kostnadseffektiv måte å levere globale helseløsninger på», kunngjorde Andrew Steer fra Bezos´ Earth Fund. Fondet er blant dem som finansierer vaksinen for kyr som skal hindre promping. Det nye bioteknologiselskapet ArkeaBio har sikret seg minst 26 millioner dollar for å utvikle metanvaksinen.

«Klimamelk» og «klimavaksine» seiler under falskt flagg. Mennesket har ingen rett til å forstyrre dyrs naturlige økologi, og enda verre er det at det skjer ved å forlede oss om «å redde klimaet».

Fakta om metanhemmere i fôr:

• Fôr med metanhemmere er en del av EUs strategi.
• EUs klimalov trådte i kraft i 2021, og den forplikter EU til å nå klimanøytralitet innen 2050. Utslippene av netto drivhusgass skal reduseres med minst 55 prosent senest i 2030 i forhold til 1990-nivået.
• EØS-avtalen gjør at Norge følger EUs praksis for slikt fôrtilskudd.
• Metanhemmeren Bovaer (3-NOP) brukes i flere land i Europa og er godkjent av EU og Mattilsynet.

Fra rapporten Klimagassutslipp og husdyrtilskuddet:

• MetanHUB er et forskningsprosjekt ledet av TINE i samarbeid med aktører som NMBU, NIBIO, Nortura, Geno, Norsk Sau og Geit (NSG) og Tyr.
• Prosjektet har som mål å redusere metanutslipp fra norske drøvtyggere gjennom kunnskapsbygging, uttesting og trygg implementering av metanreduserende fôrtilsetninger under norske forhold.
• MetanHUB har startet med 10 pilotprodusenter over hele landet, hvor omtrent 475 melkekyr har fått tildelt metanreduserende fôrtilsetninger.
• Målet er å utvide til 100 produsenter innen utgangen av året og sikre at alle norske drøvtyggere får tilgang til slike fôrtilsetninger innen 2027.
• Internasjonalt har 3-NOP vist en metanreduksjon på 25–50 %, men norske forsøk har vist lavere reduksjoner.
• En norsk studie viste kun 15 % reduksjon, noe som kan skyldes forskjeller i fôr (høyere fiberinnhold i norsk grovfôr)​.