Skip to main content

Kniv, sjel og gaffel

Andrew P. Kroglund (f. 1959) har skrevet en innsiktsfull bok om betydningen av mat og ernæring i menneskehetens historie.

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Kniv, sjel og gaffel / 2017 / Helsemagasinet vitenskap og fornuftForfatter: Andrew P. Kroglund
Tittel: Kniv, sjel og gaffel
Utgiver: Vega Forlag AS
Utgivelsesår: 2016 (249 sider)
ISBN: 978-82-8211-504-9
Pris: kr 349, innbundet (vegaforlag.no)

Han starter med da våre forgjengere for flere millioner år siden skilte lag fra felles stamform med menneskeapene og begynte å koke, steike og grille det vi spiste, fortsetter med sultens historie og går videre til dagens opphetede debatt om hvilket kosthold som er mest helsebringende. Boka avslutter med en diskusjon av hvordan vi kan gjøre vårt kosthold mer bærekraftig for kloden og våre etterkommere.


Kroglund ser store linjer og er opptatt av mye mer enn bare mat; han trekker også inn historiske, sosiale og kulturelle aspekter ved vår tilværelse. Hans utgangspunkt er at samling omkring leirbålet og spisebordet har skapt og fortsatt gir fellesskap og mening. I egenskap av informasjons- og politikksjef i Utviklingsfondet og tidligere leder av Regnskogfondet, Blekkulf og Verdens villmarksfond (WWF) har han omfattende internasjonal erfaring. Dette har gitt ham – i motsetning til mange andre som skriver om ernæring – en helhetlig, kulturelt vidsynt og nyansert  tilnærming til temaet mat og ernæring.

Boka starter med en inntrykksfull beskrivelse et møte han hadde i 2007 med fjellgorillaen Chimanuka dypt inne i regnskogene i Kongo. Møtet ga forfatteren impuls til å lære mer om evolusjon og vår arts opprinnelse. Hans seinere arbeid med internasjonal matsikkerhet i Utviklingsfondet førte ham verden rundt, og over alt erfarte han hvordan måltidene forener oss som mennesker. Samtidig lærte han hvordan tilgangen på vann, jord, planter og teknologi kan være avgjørende for menneskers livsvilkår. Han så sult og nød, men også optimisme og kreativitet, og søker i boka å formidle sine inntrykk og andres arbeid og innsikt. Han verken doserer eller skryter, men formidler på en stillferdig måte et vell av kunnskaper. Etter min oppfatning har han lykkes svært godt i å skrive en engasjerende bok som går langt videre enn dagens ofte ensporede oppskrifts- og matbøker som det foreligger forbausende mange av. Kroglund er dessuten – i motsetning til mange bloggere og matskribenter – ikke opptatt av å selge sine ideer eller å fremme sitt ego, men å formidle et budskap som inviterer til refleksjon.

LES OGSÅ  Sjarmerende bestselger om tarm

Boka inneholder 13 kapitler etter den tankefulle innledningen om ”sølvryggen” (lederhannen)  Chimanuka. Kapittel 1 beskriver hva som skjedde da våre forgjengere begynte å varmebehandle mat: over tid førte dette til endringer i fysiologien fordi de slapp å tygge maten i timevis og kunne klare seg med mindre tykktarm og bitemuskulatur, samtidig som hjernen kunne vokse seg stadig større. I kapittel 2 beskriver han hvordan bålplassen ble arnested for utvikling av sosiale samfunn med familier og stammer som delte mat og erfaringer, utviklet språk og kulturelle uttrykk for vår menneskelighet.


Kapittel 3 beskriver hvordan urmenneskets utforskertrang ledet små grupper på reise ut fra Afrika og hvordan de utforsket nye matvarer under andre klimatiske forhold. Samtidig førte menneskelig grådighet og manglende innsikt til utrydding av megafauna nesten over alt. Etter lange istider og et gigantisk vulkanutbrudd var trolig bare noen tusen individer igjen.

Dette endret seg for omkring 15 000 år siden, da siste istiden hadde passert toppen og klimaet igjen bedret seg. Dette er temaet for kapittel 4, som beskriver hvordan mange jegere og sankere gradvis gikk over til jordbruk, som startet i Midtøsten og i løpet av noen tusen år spredte seg over nesten hele kloden. Nye naturkatastrofer framskyndet en flukt til høyere strøk, og jordbruk ble en dyd av nødvendighet. Arbeidet med jorda betød et liv i slit og forsakelse, og Kroglund spekulerer på om jordbruket snarere var en forbannelse ENN en velsignelse for menneskeheten.

Kapittel 5 beskriver framveksten av ulike sivilisasjoner og monoteistiske religioner, som erstattet tidligere tiders panteisme. Et verdensomspennende handelsnettverk vokste gradvis fram. Med muslimsk handelsdominans østover mot India og Kina ble det italieneren Cristoforo Columbus (1452–1506), som han egentlig het, som skulle ”oppdage” Amerika i 1492 da han seilte vestover for å finne en alternativ handelsvei for krydder fra Asia. Dette skulle imidlertid forandre Europa fundamentalt, som etter hvert fikk tilgang til råvarer via trekanthandelen, som besto i å kapre millioner av slaver fra Afrika for å arbeide på plantasjer i Amerika. Bomull, sukker, rom og kaffe strømmet østover mens klær, våpen og andre varer strømmet via Afrika, der det fantes billig arbeidskraft i form av slaver.

LES OGSÅ  Er mat på grill i aluminiumsfolie trygt?

Kapittel 6 forteller  hvordan poteten fra Andesfjellene, tomat, kakao, amerikansk bomull, tobakk og andre vekster muliggjorde den industrielle revolusjon i Europa og USA, og kapittel 7 om hvordan vikingene utnyttet sine kunnskaper om tørking av torsk til å ta med næringsrik mat til Island, Grønland og Vinland. Torskehandelen var en viktig ingrediens i slave- og trekanthandelen, en ramsalt historie som drev byutvikling og industrialisering.

Kapittel 8 setter sultens historie i sammenheng med naturkatastrofer og klimaendringer. Hva kan vi lære av fortida slik at vi ikke gjentar samme feil. Også Norge opplevde perioder med sult, og i kapittel 9 forteller Kroglund om hvordan Terje Vigen rodde til Danmark for å finne korn til sin sultende familie. Han filosoferer over hvorfor den norske sultkatastrofen tidlig på 1800-tallet og den massive utvandringen av nordmenn til USA etter 1850-tallet og 2. verdenskrigs matmangel har fått så liten konsekvens for norske beredskapslagre og selvforsyningsevne.

Sultens anatomi er temaet i kapittel 10, som gjennomgår konklusjoner fra historiens to eneste vitenskapelige sultstudier, den første av polske jøder i Warszawa-ghettoen, den andre i det såkalte Minnesota-eksperimentet. Temaet følges opp i kapittel 11, som tar for seg hvordan frivillig sult har vært brukt siden middelalderen, religiøst som faste. Forfatteren diskuterer hvordan religiøse har fastet for åndelighet og politiske formål, slik som Gandhi (1869–1948) brukte faste som politisk strategi i den indiske selvstendighetskampen.

Kapittel 12 diskuterer dagens ernæringsdebatt og hvordan man kan finne ut hvilket kosthold mennesket er best tilpasset. Forfatteren diskuterer blant annet steinaldermat, lavkarbokosthold og diskusjonen mellom ulike ernæringsprofessorer, indremedisineren Fedon Lindberg (f. 1962) og undertegnede. Også 5:2-dietten er han innom, i tillegg til en debatt om vår tids fokus på kokkekunst og raffinerte menyer.

LES OGSÅ  Kunst for nybegynnere

Kapittel 13 lurer på om framtiden tilhører gourmeten. Viktigst av alt er å finne ut det som er godt for kloden, om våre matvaner er bærekraftige, om vi bør velge økologisk eller konvensjonelt landbruk. Bør biller og insekter være en del av framtidas meny, og bør byfolk bli småskalabønder? Klarer vi å utrydde sult i en tid hvor klimaendringer kommer raskere enn vi forstår? Spiller bistand noen rolle? Kan vi produsere, spise og kose oss samtidig? Med slike spørsmål inviterer Kroglund leserne til å tenke dypt og lenge.

Hvert kapittel i den velskrevne boka angir referanser til teksten i 16 sider med sluttnoter, etterfulgt av en vel fem sider utfyllende litteraturliste. Vi savner et stikkordregister, men for den jevne leser er dette neppe noen stor innvendig. Boka anbefales hermed på det varmeste!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner