Forside > Arkiv > 2010 > Kolesterol, myter og et forskersamfunn som ikke bryr seg

Kolesterol, myter og et forskersamfunn som ikke bryr seg

Den pensjonerte legen dr.med. Uffe Ravnskov har i flere tiår pratet hjertespesialister midt imot. Her utdyper den 76-år gamle forskeren sitt syn på fett, kolesterol og hjerte- og karsykdommer.

Tekst Iver Mysterud    Foto Shutterstock

Ravnskov er dansk, men er bosatt i Lund i Sverige. Hans klare analytiske evne og gode kunnskaper i statistikk og vitenskapelig metode er viden kjent i mange kretser, selv om de fleste toneangivende forskerne overser eller direkte latterliggjør hans budskap. Blant de som har tatt denne innsikten på alvor, er det mange som har fått bedre helse ved å vende seg vekk fra offisielle kostholdsråd eller begynne på annen behandling enn medikamenter med bivirkninger.

Hvilke funksjoner har kolesterol i kroppen?

– Kolesterolet inngår som en hovedbestanddel i alle celler og nerver. Dessuten kan hjernen ikke fungere normalt hvis dens celler ikke kan produsere kolesterol. Kolesterolet er dessuten forstadiet til stress- og kjønnshormoner. Videre omdannes kolesterolmolekylene til D-vitamin med solens hjelp og anvendes også for å danne gallesyre. Uten gallesyre kan vi ikke ta opp de fettløselige vitaminene fra tarmen, svarer Ravnskov.

Kolesterolmytene

Annonse:

Vi har alle fra ledende fagfolk og helsebyråkrater gjentatte ganger hørt at kolesterol er farlig i forbindelse med hjerte- og karsykdommer. Du viser i boka The cholesterol myths at dette er basert på en rekke feilaktige myter som ikke har støtte i vitenskapen.1 Kan du kort skissere disse mytene og hvorfor du mener de er feilaktige?

Ravnskov nevner en rekke gode grunner til at et høyt kolesterolnivå ikke er en årsak til hjerte- og karsykdom. De er presentert i en egen ramme. Essensen er at en grundig og edruelig gjennomgang av faglitteraturen ikke eller i liten grad kobler kolesterol til hjerte- og karsykdommer. Dette er altså en konklusjon Ravnskov har kommet fram til som står i rak motsetning til det som påstås fra såkalt ledende eksperter og helsemyndighetene i vestlige land.


Frikjenn kolesterolet!

Ravnskov trekker fram følgende grunner til at et høyt kolesterolnivå ikke kan anses som en årsak til hjerte- og karsykdom:
– Ingen befolkningsstudier har kunnet vise at mennesker som fråtser i mettet fett, har høyere kolesterolnivåer enn dem som følger de offisielle kostholdsrådene.
– Ingen kliniske eksperimenter har lyktes å redusere risikoen for hjerteinfarkt ved å redusere på kostens innhold av mettet fett.
– Ingen har kunnet vise noen sammenheng mellem blodets kolesterolnivåer og graden av åreforkalkning hos tilfeldig utvalgte mennesker, hverken på obduksjonsbordet eller med hjelp av magnettomografi. De som har lavt kolesterol, blir like åreforkalkede som de som har et høyt nivå.
– Et høyt kolesterolnivå er ingen risikofaktor for kvinner.
– De fleste studier har vist at det heller ikke er en risikofaktor for eldre mennesker, tross at mer enn 90 % av alle som dør av en hjerte- og karsykdom, har passeret pensjonsalderen.
– Et høyt kolesterolnivå er heller ikke en risikofaktor for mennesker med familiær hyperkolesterolemi. Atskillige studier har vist at de som har en smule høyere kolesterolnivå enn normalt, løper samme risiko som dem som har et nivå som er 2-3 gange høyere.
– Det er ingen forskjell på graden av åreforkalkning i hjernens arterier hos vanlige mennesker og hos dem med familiær hyperkolesterolemi.
– Fler enn 20 studier har vist at eldre mennesker med høyt kolesterol lever lengst.
– Ingen har kunnet vise dose-respons-forhold i de tallrike eksperimentene hvor man har senket kolesterolet medikamentelt, hverken i de kliniske studiene eller de røntgenologiske. Effekten av statinene (kolesterolsenkende medikamenter) er uavhengig av graden av kolesterolsenkning; effekten må derfor skyldes statinenes andre egenskaper.

Mettet fett

Når det advares mot kolesterol som risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, advares det samtidig mot mettet fett. Hvorfor trekkes mettet fett inn i argumentet?

– Der findes ingen sammenheng mellom mettet fett og kolesterol. Moderne koststudier har vist at selv om 50 % av kostens kaloriinnhold dekkes av mettet fett, skjer det ikke noe med kolesterolet. Dessuten har det vist seg at mengden av de små, tette LDL-partiklene er en viktigere risikofaktor enn mengden av de store og løse partiklene. Mengden av de små, tette øker hvis man reduserer matens innhold av mettet fett, og omvendt, sier Ravnskov.

Hvordan oppsto forestillingen om at mettet fett og kolesterol øker risikoen for hjerte- og karsykdommer?

– Den ideen ble lansert av forskeren Ancel Keys ved hjelp av forfalskede data, svarer Ravnskov, et tema han har utdypet i sine bøker.1

De egentlige årsakene...

Hvis kolesterol ikke er noen viktig årsak til hjerte- og karsykdommer, hva er da årsaken(e)?

– Det få forskere kjenner til, er at lipoproteinene deltar i immunforsvaret. Det fant man ut av allerede for 60-70 år siden, og det er vist i tallrike studier siden da, forteller Ravnskov. Han legger til at lipoproteinene binder og inaktiverer alle slags bakterier, virus og giftstoffer ved at de danner klumper av molekyler (aggregater). Hvis det er for mye av aminosyra homocystein i blodet eller hvis det dannes antistoffer mot LDL, øker klumpenes størrelse. Dette kan til sist blokkere de små blodårene som forsyner arterieveggene med oksygen og næring, de såkaldte vasa vasorum. Dermed kan en liten del av arterieveggen dø hvoretter det dannes en mikroskopisk byll, et såkalt sårbart belegg kalt plakk. Hvis den brister, dannes det en blodpropp i kantene, og er den tilstrekkelig stor, er ulykken et faktum. Ravnskov påpeker at vi da har et infarkt. Han legger til at han har publisert en hypotese sammen med Kilmer McCully, som forklarer alt det som ikke stemmer med kolesterolhypotesen.2 McCully er den forsker som oppdaget at blodets innhold av homocystein er en bedre indikator for graden av åreforkalkning enn kolesterol. Da han publiserte sine resultater på 1980-tallet mistet han sin forskerstilling ved Harvard og kunne ikke få en ny de neste to år. Ravnskov påpeker imidlertid at McCullys oppdagelse i dag er akseptert av de fleste forskere.

Ved åreforkalkning er årene tettet igjen med kolesterol. Samtidig mener du at kolesterol ikke er noen årsak. Hvordan forklarer du dette tilsynelatende paradokset?

– Kolesterol avleires i alle slags arrvev som en forsterkning eller “plaster”, både i huden og i arterieveggene, svarer Ravnskov.

Du har brukt observasjoner av svarte og hvite svaner som bilde på forskningen på årsaken(e) til hjerte- og karsykdommer. Kan du forklare dette?

– Hvis du påstår at alle svaner er hvite og jeg kan peke på en svane som er sort, er din påstand ugyldig. Hvis du påstår at åreforkalknng skyldes for høyt kolesterolinnhold i blodet, så faller din påstand når det viser sig at det ikke er noen forskjell på arterierne hos folk med høyt og lavt kolesterol, sier forskeren.


Bøker av Uffe Ravnskov

– Kolesterolmyten. Stockholm: Streiffert & Co, 1991
– Kolesteroli. Helsingfors: Art House, 1992
– The cholesterol myths: Exposing the fallacy that saturated fat and cholesterol cause heart disease. Washington, DC: New Trends Publishing, 2000
– Kolesteroli myytti. Helsingfors: Rasalas, 2006
– Mythos Cholesterin – Die grøssten Irrtümer. Stuttgart: Hirzel Veerlag, 2002, 2004, 2005, 2008
– Fett och kolesterol är hälsosamt! Stockholm: Optimal, 2008
– Kolesterol – myter og realiteter. Århus: Hovedland, 2008
– Cholesterol – Naukowe Klamstwo. Warszawa: Wydawnictwo WGP, 2009
– Fat and cholesterol are GOOD for you! GB Publishing, 2009 (et lite svensk forlag)
– Hur kolesterolmyten hålls vid liv. Stockholm: Optimal, 2010
– Hvorfor et højt kolesteroltal er nyttigt. En gyser om kolesterolmyten & medicinalindustrien med en alternativ forklaring på hjertekarsygdomme. Århus: Hovedland, 2010
– Ignore the awkward! How the cholestserol myths are kept alive. CreateSpace, 2010

Kosthold

Hvis mettet fett og kolesterol ikke er noen (viktig) årsak til hjerte- og karsykdommer, hvordan bør folk spise for å unngå å få slike sykdommer?

– Godt spørsmål, men det er det ingen som vet med sikkerhet. Diabetikere og mennesker med forstadiet til diabetes (metabolsk syndrom) bør spise så lite karbohydrat som mulig. Alle kan spise så mye mettet fett som de vil, sier Ravnskov.

Fagartikler og bøker

I tillegg til å skrive oversiktsbøker har du skrevet en rekke engelske fagartikler og debattinnlegg i medisinske tidsskrifter. Hvordan blir du møtt av andre forskere og leger?

– Et vanlig argument er at jeg bare har funnet noen få studier som ikke passer inn i det rådende synet. Det er imidlertid helt omvendt, svarer Ravnskov, og trekker som eksempel fram WHOs rapport fra 2003.3 – Som argument for at mettet fett er årsaken til hjerteinfarkt, henviste de til en kohortstudie av 80.000 kvinner som man hadde fulgt i mange år og som skulle ha vist at de som spiste mye mettet fett, hadde større risiko for å få hjerteinfarkt enn de andre.4 Det står det også i sammendraget, men den som tar seg bryet med å lese hele artikkelen, vil oppdage at sammenhengen forsvinner hvis man korrigerer for andre faktorer. Dessuten finnes det mer enn 30 liknende studier som ikke fant noen sammenheng, påpeker forskeren.

– De fleste av mine artikler avvises imidlertid av redaksjonene basert på irrelevante og ulogiske argumenter fra deres fagkonsulenter. Jeg har tross dette lykkes med å publisere flere enn 100 kritiske artikler på dette området, men imidlertid er det svært få som siterer dem, medgir Ravnskov.

Blir dine bøker lest av toneangivende fagfolk?

– Å dømme etter deres argumenter kan de neppe ha lest mine bøker, for alt jeg skriver, har støtte i vitenskapelig litteratur som jeg også refererer til, sier Ravnskov.

Motstand

På de fleste fagfelter vil forskere som presenterer nye og ”upopulære” hypoteser og hypoteser som går på tvers av gjengse oppfatninger, bli utsatt for ulike former for hersketeknikker fra ledende fagfolk, som for eksempel å bli oversett, latterliggjort eller utsatt for bakvaskelse/svertekampanjer. Har du blitt utsatt for noe slikt?

– Absolutt, svarer Ravnskov og trekker fram sin nyeste bok Hur kolesterolmyten hålls vid liv5 som også er kommet på dansk6 og engelsk.7 Der har han beskrevet de mange metodene som anvendes for å nedvurdere  og latterliggjøre kritiske forskere.

Har du noen gang mottatt trusler i forbindelse med ditt syn eller dine uttalelser om hjerte- og karsykdommer og behandlingen av disse?

– Nei, men jeg er blitt utsatt for bakvaskelse i mange år, svarer Ravnskov. – Man påstår at jeg har forfalsket visse av mine artikler, men ingen har våget å påstå det offentlig. På nederlandsk TV ble det påstått at jeg var blitt kastet ut fra både Københavns og Lunds universitet. Det finnes mye mer om dette i min nyeste bok, sier forskeren.

Forskersamfunn og medier

Er du alene om ditt syn at mettet fett og kolesterol ikke er noen viktig årsak til hjerte- og karsykdommer?

– Nei, jeg har dannet en internasjonal gruppe av forskere som deler mitt syn. Vi kaller oss THINCS, The International Network of Cholesterol Skeptics. Gruppen omfatter i dag mer enn 80 offisielle medlemmer fra hele verden, og på vår hjemmeside thincs.org finnes det tallrike lenker til kritiske artikler og kommentarer skrevet av forskere og medisinske journalister, sier Ravnskov.

Hvor lang tid vil du gjette på at det tar før ditt syn på årsaken(e) til hjerte- og karsykdommer blir dominerende i medisinen?

– Det er det ingen som vet, men det er de seneste par årene publisert atskillige skeptiske artikler av ledende journalister i de største engelske og amerikanske avisene, svarer forskeren.

Hvorfor leser eller hører vi så lite i aviser, radio og fjernsyn om ditt syn på hjerte- og karsykdommer?

– Det finnes åpenbart få, modige og granskende vitenskaps-
journalister, mener Ravnskov.

Kolesterolmyten

Du utga The cholesterol myths på et lite, amerikansk forlag i 2000.1 Var det vanskelig å få den utgitt? 

– Det er stort set umuligt å publisere en bok i England eller USA hvis den ikke har vært bestselger i sitt hjemland. Mindre enn 5 % av alle bøker som utgis i USA, er skrevet av utenlandske forfattere. Jeg forsøkte minst 25 forskellige forlag i England og USA uten resultat. Det var Sally Fallon, lederen for Weston A. Price Foundation, som kontaktet meg og ba om lov til å publisere min bok, svarer Ravnskov og legger til at han har publisert utdrag av den på nettet (ravnskov.nu/dancholesterol). Ravnskov forteller at boka omtales positivt på utallige blogger rundt om i verden, men den er aldri blitt anmeldt i noen avis.

Ravnskov har etter sin mest kjente bok utgitt en rekke bøker (se ramme), men forteller at ingen av hans bøker er blitt omtalt i ledende medisinske tidsskrifter. VOF vet imidlertid at tusenvis av mennesker i hele den vestlige verden har lest og blitt påvirket av hans bøker. De fleste er av den oppfatning at disse bøkene er gode og viktige. Selv om Ravnskov er pensjonist, en aktiv sådan, er vi mange som håper på et forsatt sterkt engasjement fra ham i kommende år.


Men statinene, da?

Statiner er verdens mest lønnsomme medikament-gruppe og brukes fordi de senker kolesterolet. Her er Uffe Ravnskovs synspunkter rundt dette.
Store deler av befolkningen bruker statiner, både for å forebygge sykdom hos friske og ny sykdom hos folk som har hatt hjerte- og karsykdommer, for eksempel et hjerteinfarkt. Fungerer slik behandling?
– Den fungerer kun hos menn som allerede har hatt et hjerteinfarkt eller som har mange alvorlige risikofaktorer, men effekten er minimal, svarer Ravnskov. – Det er bare noen få prosent som har nytte av behandingen. Mer enn 90 % bruker disse medikamentene uten at de gjør noen nytte. Ingen har for eksempel lykkes å forlenge livet for mennesker hvis eneste ”sykdom” er høyt kolesterol eller for kvinner ved å senke deres kolesterol. Nylig viste en dansk oversiktsartikkel at statinene heller ikke gjør nytte når man har passeret 80-årsalder,8 fortsetter forskeren.
Hvis statiner har en positiv effekt på hjerte- og karsykdommer og du og andre fagfolk mener at dette ikke har noe med kolesterolsenking å gjøre, blir spørsmålet: Hvordan kan statiner redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer?
– Statinerne har faktisk noen andre nyttige effekter, forklarer Ravnskov. – De påvirker for eksempel blodets koagulasjon, de utvider arteriene og motvirker inflammasjon eller betennelse. Jeg pleier å si at de formodentlig skulle gjøre større nytte hvis de ikke samtidig senket kolesterolet, fortsetter han.

Bivirkninger
Hva slags bivirkninger er dokumentert hos folk som tar statiner?
– Farmasøytisk industri sier at muskelproblemer er det vanligste og kun forekommer hos mindre enn én prosent. Forskere som er uavhengige av industrien, har imidlertid funnet at 25 % er nærmere sannheten, sier Ravnskov.
Han forteller at industrien sier det samme om impotens, men engelske forskere har konstatert at ca. 20 % av alle menn som behandles med statiner, blir mer eller mindre impotente etter et par måneder.
– Med tanke på hvor viktig kolesterolet er for hjernens funksjon og at det mest kolesterolrike organet nettopp er hjernen, er det ikke så merkelig at det finnes tallrike rapporter om hjerneskader. Dette dreier seg bl.a. om hukommelsetap, irritasjon, søvnbesvær, Alzheimers sykdom og depresjon. Alt dette benektes av industrien, opplyser forskeren.

Kreft
Ravnskov trekker fram at det er funnet økt forekomst av kreft med statistisk holdbarhet i fem statineksperimenter, men industriens forskere mener at det er en tilfeldighet fordi metaanalyser (samleanalyser) ikke har kunnet vise en økt forekomst. Som eksempel trekker Ravnskov fram hudkreft. Det er den krefttypen man kan forvente opptrer først hvis statinene er kreftframkallende. – Problemet er imidlertid at etter at man fant en økt forekomst av hudkreft i de to første eksperimentene med simvastatin, har man unnlatt å rapportere antallet hudkrefttilfeller i samtlige etterfølgende forsøk. Man har heller ikke analysert forekomsten separat hos de gruppene hvor risikoen er størst, for eksempel røykere og eldre mennesker. Dessuten kan det ta mange år innen et kreftframkallende stoff fører til kreft. Man får for eksempel ikke lungekreft selv etter ti års intensiv røyking, påpeker Ravnskov.

Mørketall
Kan det antas å være mørketall når det gjelder bivirkninger av statiner, altså at det er flere typer bivirkninger og flere mennesker som har bivirkninger, enn det som er offisielt kjent?
– Absolutt! svarer Ravnskov og henviser til sine bøker for mer om emnet.

Råd til statinbrukere
Hva er ditt råd til en person som går på statiner? Bør de kutte dem ut?
– Jeg gir av prinsipp ingen medisinske råd til mennesker jeg hverken kjenner eller har undersøkt. Jeg oppfordrer dem som skriver til meg, å lese mine bøker og selv bestemme om de vil fortsette, sier Ravnskov.

Familiær hyperkolesterolemi
En del personer har spesielt høye kolesterolverdier, sykdommen/tilstanden familiær hyperkolesterolemi. Hva er årsaken til den?
– Noen få av disse menneskene har arvet en annen abnormitet, nemlig for høye nivåer av protrombin, faktor VIII eller fibrinogen, altså blodkomponenter som gjør at blodet koagulerer lettere enn normalt. Atskillige studier har vist at nettopp disse er risikofaktorer for hjerteinfarkt. Det står mer om dette i min nyeste bok, sier Ravnskov og legger til at disse menneskene bør spise som alle andre. Ravnskov synes det er sørgelig med forskerne som oppdaget at det er de nevnte blodkomponenter som er farlige og ikke høye kolesterolverdier. – De har ikke forstått sine egne sensasjonelle funn, mener han.
Bør folk med familiær hyperkolesterolemi ta statiner, eller har du bedre forslag til medisinsk behandling?
– Jeg vil foreslå at de ber sin lege om å analysere blodets innhold av de nevnte blodkomponentene og deretter finne ut av hvordan man kan påvirke dem. De fleste leger, inklusive kardiologene, har imidlertid ikke forstått dette, og jeg tviler derfor på at man kan få adekvat behanding, mener Ravnskov.

Kilder:

1.  Ravnskov U. The cholesterol myths: Exposing the fallacy that saturated fat and cholesterol cause heart disease. Washington, DC: New Trends Publishing, 2000.

2.  Ravnskov U, McCully KM. Vulnerable plaque formation from obstruction of vasa vasorum by homocysteinylated and oxidized lipoprotein aggregates complexed with microbial remnants and LDL autoantibodies. Ann Clin Lab Sci 2009; 39: 3-16.

3.  Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. Report of a joint WHO/FAO expert consultation. WHO Technical Report Series 916, Geneva 2003.

4.  Hu FB, Monson JE, Stompfer MJ mfl. Diet, lifestyle, and the risk of type II diabetes mellitus in women. New England Journal of Medicine 2001; 345: 790-7.

5.  Ravnskov U. Hur kolesterolmyten hålls vid liv. Stockholm: Optimal, 2010.

6.  Ravnskov U. Hvorfor et højt kolesteroltal er nyttigt. En gyser om kolesterolmyten & medicinalindustrien med en alternativ forklaring på hjertekarsygdomme. Århus: Hovedland, 2010.

7.  Ravnskov U. Ignore the awkward! CreateSpace, 2010.

8.  Petersen LK, Christensen K, Kragstrup J. Lipid-lowering treatment to the end? A review of observational studies and RCTs on cholesterol and mortality in 80+-year olds. Age Ageing 2010; 39: 674-80.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar