Skip to main content

Kolikk hos spedbarn

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra almennpraksis»]Lege/naturlege Stig Bruset erspes. allmennmedisin. Regnbuen helsesenter har tverrfaglig kompetanse og har egne treningslokaler. www.regnbuenhelsesenter.no[/gdlr_box_icon]

Maja og Kristian er nybakte foreldre, og de har med seg sin nydelige datter Ronja på snart fire måneder. Hun ble født ved keisersnitt, men er frisk og vital bortsett fra kolikksmerter. Foreldrene forteller om flere måneder med stadige skriketokter, og dette gjør at hele familien er ganske sliten. De nattlige skriketoktene er spesielt plagsomme og fører til at de våkner opptil flere ganger hver natt. De har fått mange råd fra velmenende venner og familie, som mener at både kiropraktorbehandling og akupunktur kan hjelpe. På egen hånd har de forsøkt et reseptfritt medikament fra apoteket uten at dette har hjulpet vesentlig.

Ved undersøkelse er Ronja ei blid jente i godt hold med god hudfarge. Allmenntilstanden er derfor utmerket. Jeg kan heller ikke kjenne noe galt når jeg trykker på magen og prøver å få inntrykk av om hun har kronisk forstoppelse eller noe galt med indre organer. Konklusjonen er at hun virker frisk, og  derfor er det lite sannsynlig at det feiler henne noe alvorlig.

LES OGSÅ  Hvordan snakke sammen når noe er vondt og frustrerende?

Som lege har jeg erfart den psykiske effekten kolikk kan ha på foreldrene. Mange mødre blir frustrerte og føler at selv om hun gir barnet den beste omsorgen, bare skriker det. Forholdet mellom den nybakte mora og faren kan også bli temmelig tynnslitt etter endeløse våkenetter med skriking.

Jeg forklarer først at kolikk er ikke en sykdom, men et symptom. Det kan vise seg som alt fra mageknip én gang i uka til kontinuerlige smerter, men gir seg som regel i tremånedersalderen. Det er forskjellige definisjoner på hva som er kolikk, men hvis barnet gråter flere timer hver dag mellom tre dager til en uke, vil de fleste leger stille diagnosen kolikk.

Når barnet har kolikk, er det først og fremst viktig å se på mors kosthold. Barn får luft i magen av de samme tingene som voksne gjør, og dette kan overføres gjennom morsmelka. En ammende mor bør derfor være forsiktig med for eksempel belgfrukter som erter og bønner, løk, stekt mat, brus og ikke minst kumelk. Videre bør foreldrene forsøke å hindre at barnet gulper i seg for mye luft når det spiser, og at det får rape etter hvert måltid. Jeg anbefaler også før hvert måltid litt kamille- og fennikelte, som man kan kjøpe på apotek eller i helsekostbutikker. Oppskriften er å ta en teskje av hver urt, la det trekke under lokk i 10 minutter og gi barnet 25 ml av teen før maten. Urtene har en beroligende effekt på tarmsystemet.

I tillegg anbefaler jeg tilskudd av probiotika i form av melkesyrebakterier. Barn fødes uten tarmflora, men ved naturlig fødsel får barnet i seg melkesyrebakterier fra kvinnens skjede. Disse danner grunnlaget for en sunn tarmflora. Ved keisersnitt får ikke barnet denne fordelen, og bakteriefloraen i tarmen blir da et speilbilde av de bakteriene som barnet blir eksponert for det første døgnet. Det beste er å bli lagt til brystet i kontakt med mors hud, noe som overfører hennes bakterier til barnet.

LES OGSÅ  Møkkalekser! Førstehjelp til foreldre

Ved kontroll etter tre uker forteller foreldrene at kolikken er blitt cirka 50 prosent bedre, men det er fortsatt så mye skriking at de ønsker å prøve ytterligere behandling. I og med at Ronja ble forløst ved et planlagt keisersnitt, har sannsynligvis ikke fødselen vært en belastning for barnets nakke eller rygg. Siden det sannsynligvis er lite en kiropraktor kan bidra med, anbefaler jeg akupunktur og beroliger med at behandlingen består av å forsiktig prikke med nålene i fingrenes bøyeledd.

Etter ny oppfølging tre måneder seinere kan foreldrene fortelle at Ronjas kolikkplager nå er til å leve med og at Maja har funnet ut at hun må holde seg unna melkeprodukter, belgfrukter, løk og kullsyreholdige drikker.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner