Kategorier
Siste innlegg
Kompositt bedre enn amalgam – porselen best!
Det er lurt å erstatte tannfyllinger av amalgam med komposittfyllinger, men det beste er porselen.
Tekst Johnny Laupsa-Borge Foto Agurtxane Concellon
Erik Barman begynte med amalgamsanering allerede i 1984, bare to år etter at han var ferdig på tannlegestudiet. – Det var mye diskusjon om dette på den tida, minnes han.
– Blant annet ble det dannet en pasientforening som trodde de kunne være kvikksølvforgiftet, og jeg fikk tidlig pasienter som ønsket amalgamsanering. Noen spredde rykter om at jeg var en av flere spesialister på å fjerne amalgam, men jeg var bare en som var særlig interessert, og som viet mye tid til disse pasientene. Derfor sendte jeg ut et brev for å avkrefte ryktene, forteller han. Imidlertid fortsatte pasientene å strømme til klinikken i Bergen, hvor han praktiserte fram til 2005. Da flyttet han praksisen til Voss.
– I Bergen hadde jeg lenge 2–4 pasienter per dag som ønsket amalgamsanering, mens i dag er det normalt bare 1–2.
Full beskyttelse
Når Barman borrer i en amalgamfylling, bruker han samme protokoll som ved amalgamsanering. Alle får full beskyttelse fordi han vet ikke hvem som er dårlige til å skille ut kvikksølv fra kroppen.
– Både pasienten og jeg selv har på nesemaske eller friskluftmaske. Beskyttelsesbriller brukes for å unngå sprut på øynene. Et stort industrisug plasseres rett over ansiktet til pasienten, som også har et vanlig vannsug i munnen. I tillegg trekkes den aktuelle tanna gjennom en gummiduk [kalt Kofferdam1], slik at slam, vann og splinter ikke kommer i kontakt med slimhinner eller kan svelges.
Få reaksjoner
Barman forteller at han har mottatt uhyre få tilbakemeldinger på reaksjoner i forbindelse med amalgamsanering ved bruk av totalbeskyttelse. Protokollen sier også noe om hvilke kosttilskudd pasienten bør ta før, under og etter sanering.
Barman understreker at hvis man skal sanere, er det påkrevd med full beskyttelse. Hvis en tannlege ikke kan tilby dette, anbefaler han å la det være.
Ved full beskyttelse ser Barman det som et helseforebyggende tiltak å fjerne amalgamfyllingene på grunn av alle helseplagene som kan være forbundet med kvikksølveksponering.
– Dette blir av noen tannleger sett på som hysteri, og det etablerte helsevesen er for lite opptatt av forebyggende tiltak, mener han.
Av plager som kan være knyttet til kvikksølvpåvirkning, ser han oftest tretthet, sviktende hukommelse, kognitiv dysfunksjon, dårlig mage- og tarmfunksjon og allergier.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kompositt«]Kompositt består av: 80 % porselenspulver (f.eks. feltspat) og 20 % resin (plast)
Porselenspulveret kan ha veldig forskjellig sammensetning når det gjelder partikkeltype og -størrelse. Nanoteknologien har her gjort sitt inntog og gjort komposittmaterialet mer kompakt, slik at det krymper mindre. Plastdelen utgjør da mindre av volumet.
Slik legges en komposittfylling: Primer (flytende resiner pluss flyktige stoffer) nederst. Bonding (flytende resiner alene) i midten. Kompositt øverst.
Primeren skal sørge for en kjemisk binding mellom tannbenet og plasten (bonding), og bonding skaper en tett, homogen masse. Kompositten bindes til bonding. Energi fra et spesielt lys katalyserer kjemiske bindinger mellom resinet i bonding og kompositten og herder fyllingene.[/gdlr_box_icon]
Andre materialer
Når det gjelder andre tannfyllingsmaterialer, er det nå vanligst å bruke kompositter og porselen. Noen personer reagerer på komposittfyllingene, og plastkomponenten kan lekke stoffer, for eksempel hormonforstyrrere som bisfenol A (BPA).
Kompositt inneholder også mer potente allergener enn amalgamfyllinger, for eksempel flyktige stoffer i herdemidlet (”primeren”) som brukes. Før de herder, kan slike stoffer komme i kontakt med bløtvev og virke etsende. Her er det snakk om flytende resiner (plastmateriale) tilsatt stoffer som fordamper fort. Primer som søles på en hanske, etser fort gjennom, og noen får hudproblemer på grunn av kontakt med kompositter. Ennå vet man ikke nok om langtidseffektene av slike materialer.
– Jeg er bevisst på å velge kompositter med minst mulig av problematiske stoffer, og vil ellers trekke fram porselen som et alternativ. Porselen skaper færre problemer fordi det er mindre oppløselig, sier Barman. Porselenfyllinger limes med en veldig tynn film til tannbeinet. Dermed blir man mindre eksponert for potensielt skadelige stoffer. Dessuten er det mindre problemer med spenninger i materialet enn med kompositt. Porselenfyllinga freses ut av en blokk i et stykke som passer perfekt til tanna.
– Problemet med porselen er kostnadene. Å frese ut porselenfyllinger krever nemlig dyrt utstyr. Pasienten må derfor betale to til tre ganger mer for porselen enn vanlig kompositt. Dette valget må pasienten selv ta, avslutter tannlegen.
Les også:
Tannlegen som ”gjemte seg” i 25 år
Lockfoot: Fra tann til tå. Kan låsninger i foten rette opp bittfeil?
Amalgam – fortsatt et helseproblem
Bedre etter fjerning av amalgam?
Kilde:
