PST advarte nylig mot «antistatlige strømninger» og «konspirasjonsteorier» .La oss se på konspirasjonsteorier om koronavaksiner – er de farlige for folkehelsa?

Av Jon A. Lindstrøm, førsteamanuensis, Senter for praktisk kunnskap, Nord universitet.
Dette er en noe forkortet og lett bearbeidet versjon av artikkelen som kan leses på forfatterens Substack: Konspirasjonsteorier om forskningsjuks, og Pfizer-skandalen

«Konspirasjonsteorier farlig for den globale folkehelsa», lød det i forskningsmagasinet Apollon høsten 2022. En slik bekymring er dessverre ikke ubegrunnet. I den grad det vitenskapelig sett måtte være solid dokumentert at ulike typer medisiner, vaksiner og folkehelsetiltak er trygge og effektive, vil overdreven skepsis mot dem kunne føre til at folk gjør ufornuftige helsemessige valg.  

Bakgrunnen for oppslaget i Apollon var en studie fra Universitetet i Oslo. Forskerne konkluderte at det forelå en klar sammenheng mellom konspirasjonsteoretiske forestillinger om covid-19 og tiltaksskepsis. Nøyaktige hvordan disse forestillingene var formulert, kom dessverre ikke klart frem.  

Konspirasjonsteorier om koronavaksiner – farlige?

Denne kronikken vil avgrense seg til å diskutere hvorvidt konspirasjonsteorier om koronavaksiner kan være «farlig for den globale folkehelsa». En del såkalte konspirasjonsteorier er i realiteten «frykt-for-mulige-bivirkningsteorier». I hvilken utstrekning slik frykt er berettiget, avhenger primært av hvor trygge og effektive ulike koronavaksiner måtte være. Som vil kunne avhenge av hvorvidt man tilhører en risikogruppe for å utvikle alvorlig koronasykdom eller ei.

Her er det ikke plass til å diskutere tryggheten og effektiviteten til alle våre godkjente koronavaksiner. I stedet skal jeg belyse den store kliniske utprøvingsstudien som førte til at Norges første koronavaksine ble betinget godkjent rett før årsskiftet 2020/21. Konkret dreide det seg om mRNA-vaksinen til Pfizer og BioNTech. Denne kronikken vil, med all respekt for den amerikanske farmasøytgigantens tyske juniorpartner BioNTech, for enkelthets skyld referere til dette eksperimentelle medisinske produktet som «Pfizer-vaksinen».

Hasteutprøvde produkter kan være farlige

Et av mine hovedargumenter er at det også kan være farlig for «den globale folkehelsa» å overse, ikke bare at hasteutprøvde medisinske produkter kan være assosierte med langt flere alvorlige bivirkninger enn først antatt, men også at legemiddelindustrien aktivt kan feie slike «alvorlige uheldige hendelser» under teppet.

La oss se på hvordan mistanker og beskyldninger om forskningsjuks under visse omstendigheter kan forstås som «moderate konspirasjonsteorier».

Hvis man beskylder én enkelt, wannabe superforsker (som den notoriske norske legen og tannlegen Jon Sudbø) for å drive med forskningsjuks, så kan man ikke beskyldes for å være konspirasjonsteoretiker. En konspirasjon må per definisjon inkludere minst to personer. Hvis man derimot insinuerer at en hel forskningsgruppe må ha samarbeidet om forskningsjuks, så befinner man seg i et slags konspirasjonsteoretisk landskap, uten at det nødvendigvis er noe galt i det.

«Dødelig medisin og organisert kriminalitet»

I 2014 mottok den anerkjente og kontroversielle danske legen og forskeren Peter Gøtzsche en pris fra den britiske legemiddelforeningen for sin bok Dødelig medisin og organisert kriminalitet. Hvordan den farmasøytiske industrien har korrumpert helsevesenet. Korrupsjon kan av og til ligge ganske åpent, men ofte vil slik suspekt aktivitet være mer eller mindre fordekt, og dermed også essensielt konspiratorisk i sitt (u)vesen.

I november 2022 postet Peter Gøtzsche en twittermelding som insinuerte at legemiddelindustrien systematisk feier mulige alvorlige bivirkninger under teppet: «When I read an industry trial report in NEJM or Lancet, I think: What have they hidden this time? Serious adverse events, even deaths may be missing».

Gøtzsche vil kanskje regne seg som varsler, ikke konspirasjonsteoretiker. Likevel kan en slik anklage også forstås som en slags moderat konspirasjonsteori.

Den forutsetter ikke noen ekstraordinært ondsinnet agenda, som at Bill Gates ville bruke koronavaksiner til befolkningsreduksjon, kun at hensyn til profitt og prestisje ofte trumfer hensynet til pasient- og «brukersikkerhet». Nedenfor skal vi se nærmere på foruroligende dokumentasjon som tyder på at slike faktorer spilte en avgjørende rolle i Pfizers kliniske utprøvingsstudie av koronavaksine for voksne.

Effektiviteten og tryggheten til Pfizer-vaksinen for voksne

Forskningsprotokollen til Pfizers kliniske utprøvingsstudier for voksne var i utgangspunktet hemmelig. Det samme gjaldt for Moderna. I september 2020 ble disse protokollene likevel publiserte, etter offentlig press. Ganske raskt ble det klart at legemiddelselskapenes kliniske utprøvingsstudier ikke kunne gi pålitelige svar på de viktigste spørsmålene. BMJ-redaktør Peter Doshi påpekte det i en kritisk kommentar 21. oktober 2020:

«None of the trials currently under way are designed to detect a reduction in any serious outcome such as hospital admissions, use of intensive care, or deaths. Nor are the vaccines being studied to determine whether they can interrupt transmission of the virus.»

Utviklet i hast

Prosessen med å utvikle en ny vaksine går gjennom flere stadier, og tar gjerne minst 10 år.  Det virker absurd at det i 2020 plutselig skulle ha blitt mulig å gjennomføre denne prosessen i «warp speed», uten at det ville kunne gå utover tryggheten.

Uansett var studien som lå til grunn for at Pfizer-vaksinen ble «nødgodkjent» først i USA, og deretter betinget godkjent i EU og Norge, en randomisert og kontrollert såkalt fase 3-studie. Den inkluderte oppimot 44 000 forsøksdeltakere. Halvparten av disse fikk to doser av den hasteutviklede mRNA-vaksinen med tre ukers mellomrom, den andre halvparten fikk to doser med placebo (saltvann).  

De første resultatene ble publisert 10. desember 2020 i New England Journal of Medicine. To måneder etter at forsøksdeltakerne fikk sin andre dose, observerte forskerne 8 PCR-bekrefte Covid-19 tilfeller i den vaksinerte gruppen mot 162 PCR-bekrefte tilfeller i placebogruppen. Dette gir en relativ risikoreduksjon på 95 prosent, men den absolutte risikoreduksjonen synes å ha ligget på godt under 1 prosent. Det er dog satt spørsmålstegn ved påliteligheten til PCR-testen av både lærd og leg.

Ingen bevis for varig immunitet

NEJM-artikkelen fant det ikke verdt å nevne at antallet PCR-bekreftede tilfeller bare var rundt en tjuendedel av det totale antallet «mistenkte, men ubekreftede Covid-19 tilfeller» i studien. Som Peter Doshi påpekte i en kritisk BMJ-kommentar 4. januar 2021, var det 1594 slike tilfeller i den vaksinerte gruppen sammenliknet med 1816 i placebo-gruppen. I teorien kan selv den relative risikoreduksjonen ha vært så lav som 19 prosent, men la dette ligge her.

Den 15. september 2021 publiserte en annen gruppe forskere tilknyttet Pfizer-studien en ny artikkel i NEJM. Den hevdet at vaksinens effektivitet etter 6 måneder fortsatt var relativt høy, selv om den hadde sunket til 83,7 prosent. Dette var imidlertid ikke noe bevis for stabil og varig effektivitet, slik Peter Doshi argumenterte for i en annen kritisk BMJ-kommentar. Se særlig passasjene om raskt avtagende immunitet («waning immunity»), som har vært et velkjent problem for influensavaksiner.

Her skal vi uansett primært fokusere på Pfizer-vaksinens trygghet, og ikke effektivitet. Etter 6 måneder rapporterte forskerne om 30 tilfeller av alvorlig Covid-19 i placebogruppen, mot bare ett i den vaksinerte gruppen. Dette kunne tyde på at vaksinen beskyttet mot alvorlig koronasykdom, i hvert fall i noen få måneder. Forskerne hevdet at vaksinen etter 6 måneder var assosiert med en akseptabel «uheldige-hendelser-profil». Dessverre tyder en betydelig mengde data på at antall alvorlige bivirkninger for mange grupper kan ha oversteget nytteverdien.

Alvorlige bivirkninger og andre uheldige hendelser

I et appendiks til NEMJ-artikkelen, publisert 15. september 2021, er det en tabell (S4) som viser rapporterte dødsfall i Pfizer-studien frem til 13. mars 2021: Totalt døde 15 i den vaksinerte gruppen, mot 14 i placebogruppen. Dette utgjør ingen statistisk signifikant forskjell.

Tabellen viser også at det i placebogruppen var to som døde av eller med Covid-19, sammenliknet med en i den vaksinerte gruppen. Heller ikke dette trenger å være noen statistisk signifikant forskjell. I hvert fall ikke mer signifikant enn forskjellen mellom de rundt 7 som ser ut til å ha dødd av hjerteproblematikk i den vaksinerte gruppen, sammenliknet med kanskje 3 i placebogruppen.

Et FDA-notat datert 8. november 2021 viser at det var 24 prosent flere døde i den vaksinerte gruppen sammenliknet med placebogruppen:

«From Dose 1 through the March 13, 2021 data cutoff date, there were a total of 38 deaths, 21 in the COMIRNATY group and 17 in the placebo group. None of the deaths were considered related to vaccination» (s. 23).

Dødsfall i den vaksinerte gruppen

Blant de 21 dødsfallene i den vaksinerte gruppen ble en pasient funnet død i sin leilighet tre dager etter andre dose, tilsynelatende etter et slag. En annen pasient døde 20 dager etter vaksinering som en følge av hjertestans, ifølge dokumenter som den tyske avisa Die Welt fikk tilgang til. Slike ubehagelige funn gjør det svært lite sannsynlig at koronavaksiner kan ha reddet millioner av menneskeliv på verdensbasis. I stedet gir det grunnlag for å undersøke hvorvidt «en pågående folkehelsekrise av historiske dimensjoner» kan skyldes koronavaksinasjonsprogrammet, slik blant andre professor Jarle Aarstad har argumentert for.

Økt risiko for 1 av 555 personer av Pfizers vaksine

En studie som kritisk gjennomgikk dokumentasjonen for at mRNA-vaksinene til Pfizer og Moderna ble betinget godkjent i desember 2020, konkluderte at disse hasteutviklede, og fortsatt eksperimentelle, vaksinene var assosierte med en økt risiko for «alvorlige uheldige hendelser av spesiell interesse» på 12,5 per 10.000 vaksinerte. Det tilsvarer 1 av 800 personer. Risikoen var størst for Pfizer-vaksinen: 18 av 10.000 vaksinerte, tilsvarende 1 av 555 personer. Denne fagfellevurderte artikkelen ble publisert i september 2022 med Peter Doshi som sisteforfatter.

Hetsen mot de uvaksinerte toppet seg i 2021

Begrepet «alvorlige uheldige hendelser» er ikke synonymt med alvorlige bivirkninger. Slike leie episoder kan skyldes mange slags årsaker som ikke er relaterte til det medisinske produktet under utprøving. Likevel kan overhyppigheten av alvorlige uheldige hendelser i den vaksinerte gruppen utgjøre en sannsynlig målestokk for den totale mengden av alvorlige vaksinebivirkninger.

Det er interessant å sammenlikne denne økte risikoen med noen «skrekktall» som FHI serverte i november 2021. Hetsen mot de uvaksinerte var da i ferd med å nå deliriske høyder. I et mye likt og delt Facebook-innlegg fremhevet FHI at risikoen for at uvaksinerte voksne skulle bli lagt inn på sykehus med Covid-19 var hele 12 av 100.000, mot bare 1,5 av 100.000 for de vaksinerte. Dette innebære unektelig en åtte ganger større relativ risiko for de uvaksinerte.

Den absolutte risikoforskjellen var imidlertid så marginal at den ikke burde få helsevesenet til å «knele». Som undertegnede skrev i en kritisk kronikk i desember 2021:

«Er det at en by med 50.000 innbyggere (i verste fall) risikerer å få 5 uønskede sykehusinnleggelser i løpet av en uke, virkelig noen særlig tungtveiende grunn til å innføre all verdens ekstraordinære smittevernstiltak, som potensielt kan involvere alt fra full lockdown til koronapass og karantenehotell?»

Større risiko for «alvorlige hendelser» enn for kritisk koronasykdom

En risiko for å bli innlagt på sykehus med Covid-19 på 12 av 100.000, er også så liten at en klinisk utprøvingsprøvingsstudie med 44.000 deltakere neppe vil kunne oppdage mer enn et par kritiske tilfeller. Dette er langt mindre en risikoen for å rammes av «alvorlige uheldige hendelser av spesiell interesse», som for Pfizer-vaksinens vedkommende altså kan ha vært 15 ganger så høy; 18 av 10.000.

Forfatterne av studien som ga dette estimatet, pekte på behovet for formelle kost-nytte-analyser om hvilken risiko ulike grupper har for å utvikle alvorlig koronasykdom. Dette ville kreve offentliggjøring av alle relevante datasett på deltakernivå. For dem med størst risiko for alvorlig sykdomsforløp, var det kanskje en «sweet spot» der koronavaksinering var forbundet med netto nytteverdi, i hvert fall i noen måneder.

Men for de fleste og arbeidsdyktige voksne, er det svært usannsynlig at kost-nytte-analyser ville tale i Pfizer-vaksinens favør.

Varsler om grov vitenskapelig uredelighet

Den 2. november 2021 publiserte BMJ en varslersak om Pfizers kliniske utprøvingsstudier av koronavaksine for voksne i Texas, USA. Som regionsdirektør i Ventavia Research Group, en bedrift med mye erfaring med kliniske utprøvingsstudier for farmasøytiske selskaper, meldte Brook Jackson om en rekke alvorlige brudd på protokoll, inkludert falsifikasjon av data og sendrektighet med å følge opp «alvorlige uheldige hendelser» som kunne skyldes vaksinen.

Brook Jackson prøvde gjentatte ganger å ta opp disse forholdene med sin arbeidsgiver, uten å få gehør. Etter å ha sendt en bekymringsmelding til FDA, fikk hun umiddelbart sparken til tross for sin 15 år lange og relevante jobberfaring. I november 2021 omtalte Dagbladet denne saken som en «rystende skandale», dessverre uten å følge den opp nærmere.

BMJ-artikkelen ble også utsatt for sensur av «Facebooks uavhengige faktasjekkere».  

Augusto Roux

En rekke andre uregelmessigheter har blitt avdekket i Pfizer-studien av mRNA-vaksine for voksne. Blant de mest graverende er historien til den argentinske advokaten Augusto Roux. Han var i midten av 30-årene da han deltok i Pfizers kliniske utprøvingsstudie for voksne. Med bortimot 6 000 av 44 000 forsøksdeltakere, var Buenos Aires Pfizers største teststed utenfor USA.

Etter første dose i august 2020, fikk Roux diverse helseplager, men han ble ikke dårligere enn at han valgte å fortsette å delta i studien. Adskillig verre gikk det etter den andre dosen tre uker senere. Roux var i god form de første 40 minuttene, men på vei hjem i en taxi følte han seg sterkt uvel. Etter å ha blitt rammet av kortpustethet, brennende smerter i brystet, kvalme, feber, svart urin, og til slutt bevissthetsløshet, ble han innlagt.

Roux ble utskrevet fra sykehuset med diagnosen sannsynlig perikarditt (hjerteposebetennelse). I likhet med myokarditt har dette vist seg å være en sjelden, men signifikant bivirkning av koronavaksine, særlig blant unge menn. De neste månedene raste Roux 14 kilo ned i vekt og var plaget av irreregulær hjerterytme og leverproblemer.

Perikarditt – hjerteposebetennelse – ble til «lungebetennelse»

Som advokat var det naturlig for Alberto Roux å be om innsyn i hvilke helseopplysninger Pfizer hadde om ham. Han ble overrasket, for ikke å si sjokkert, over å oppdage at hans sykdomshistorie var blitt kategorisert som dobbeltsidig lungebetennelse som sannsynligvis skyldes Covid-19, ikke vaksinen. Det til tross for at han gjentatte ganger også hadde testet negativt på PCR-tester.

Aller verst var imidlertid at studieleder Fernando Polack, førsteforfatter på NEMJ-artikkelen fra desember 2020, diagnostiserte Roux som lidende av sterk angst, urelatert til vaksinen, og betegnet som en slags konspirasjonsteoretiker. En karakteristikk som ikke ble bedre etter at han tok saken sin videre til det argentinske svaret på FDA. Dr. David Healy har kommentert saken på sin blogg:

«The entry states that Augusto had an adverse event of severe anxiety starting on September 23. Dr Polack described this anxiety as not caused by the vaccine, described Augusto as suspecting a conspiracy (between the two hospitals), his anxiety as constitutional, and the ‘volunteer’s’ condition as persisting as he had now taken the matter to ANMAT.

On October 11, there is a further entry by Dr Polack saying that he should have recorded all this on September 23 but he had now transferred his October 8 entry into the ‘volunteer’s’ medical record.  This is a note stating that essentially the ‘volunteer’ developed a severe mental illness on or around September 23 and that this was not caused by the vaccine.»

Eksperimentell mRNA godkjent etter seks måneder

Medisinske undersøkelser avdekket at Augusto Roux lider av en sjelden genetisk defekt som gjorde ham ekstra sårbar for vaksiner. Han var altså ingen gjennomsnittlig forsøksperson. Likevel er det åpenbart at dersom en vaksineskadd argentinsk advokat i midten av 30-årene hadde blitt «poster boy» for koronavaksinering i 2021, ville helsemyndighetene her til lands neppe vært i stand til å skryte av at «over 91 prosent av befolkningen over 18 år (har) mottatt minst én dose koronavaksine per 3. oktober 2021».

Pfizers store kliniske utprøvingsstudie av eksperimentell mRNA-vaksine for voksne skulle i utgangspunktet ha pågått i to år, til et godt stykke ut i 2022. Likevel fikk den i USA full godkjenning av FDA allerede 23. august 2021.

Som Peter Doshi har påpekt i en av sine kritiske BMJ-kommentarer, var denne i realiteten ikke basert på stort mer enn seks måneder med studiedata. Grunnen er at placebogruppen etter «nødgodkjenningen» i desember 2020 fikk tilbud om koronavaksine, slik at det i midten av mars 2021 knapt var noen kontrollgruppe igjen å sammenlikne den vaksinerte gruppen med. Noe tilsvarende skjedde i den kliniske utprøvingsstudien av Spikevax-vaksinen til Moderna.

I NEMJ-artikkelen fra september 2021 ble valget om å avblinde kontrollgruppen begrunnet med «the ethical and practical need to immunize eligible initial placebo recipients under emergency use authorization» (s. 1771). Hvor etiske disse praktiske behovene var, er mildest talt et åpent spørsmål.

Krav til informert samtykke

Undertegnede har aldri vært noen såkalt «anti-vaxxer». Om det en vakker dag skulle bli aktuelt å reise til tropiske strøk, ville jeg ikke ha noen nevneverdige betenkeligheter mot å ta WHOs vaksine mot gulfeber. Ikke bare er det solid dokumentert at gulfebervaksinen er trygg og effektiv mot individuell sykdom. I motsetning til koronavaksinene, forhindrer den også å smitte videre.

Men på samme måte som ingen fornuftig person er «pro-medixxer» overfor alle slags typer legemidler, uansett sykdom, er det ingen grunn til ukritisk å omfavne alle verdens vaksiner.

Særlig hvis den ikke har vært i nærheten av å gjennomgå normale prosedyrer for utprøving og godkjenning.

Mye av argumentasjonen i denne kronikken kan tas til inntekt for at Pfizer-vaksinen aldri burde kommet på markedet. Samtidig er det grunn til å minne om at selv den kritiske studien som konkluderte at Pfizer-vaksinen er assosiert med en overhyppighet av alvorlige bivirkninger for 1 av 555 vaksinerte, ikke utelukket positiv nytteverdi for visse undergrupper.

I prinsippet er undertegnede enig med to av hovedforfatterne av den kjente Barrington-erklæringen, i at å tilby, selv en eksperimentell, vaksine kan spille en signifikant rolle i fokusert beskyttelse av risikogrupper. Men dette stiller store krav til krav til informert samtykke.

Forhindret ikke smitte

For det første:
Så tidlig som mulig i 2020/21, burde helsemyndighetene ikke bare sagt at man ikke visste hvorvidt koronavaksinene var i stand til å hindre (asymptomatisk) smitteoverføring eller ei. Man skulle eksplisitt ha informert om at man faktisk visste (eller burde vite …) at legemiddelindustriens utprøvingsstudier aldri var designet for å kunne besvare dette spørsmålet.

En burde aldri ha skjøvet unge og friske sykepleiere, lærere og andre profesjonsutøvere som arbeider med mennesker frem i vaksinekøen fordi de i teorien kunne smitte sårbare «brukere».

For det andre:
Helsemyndighetene burde i langt større grad informert om studier som kunne bidratt til å avdramatisere frykten for koronaviruset. For eksempel metaanalysene til den verdensledende epidemiologen John Ioannidis, som tydet på at den globale dødeligheten til Covid-19 var på nivå med en hard sesonginfluensa. For den eldste og mest sårbare, var alfavarianten av koronaviruset kanskje like farlig som asiasyken i 1957-58 og Hong Kong-influensaen i 1968.

Men for unge og friske var Covid-19 antagelig mindre farlig enn en gjennomsnittlig sesonginfluensa.

For de tredje:
Voksne i alderen 18-64 år burde i 2021 vært forskånet fra kvasireligiøs og -vitenskapelig propaganda om at de måtte ta koronavaksine for å få generasjonsklemmen og familieklemmen tilbake. Men å tilby vaksine til unge voksne, kunne kanskje vært innafor så lenge de hadde blitt reelt informert om alle gode grunner til å reservere seg. Det ville vært et politisk spørsmål om frihet under ansvar.    

Langt verre er det uansett å eksperimentere på mindreårige uten samtykkekompetanse for en sykdom de har forsvinnende liten risiko for å bli alvorlig syke av. Jeg vil siden se på Pfizers kliniske utprøvingsstudier for barn under 15 år, inkludert 6 måneder gamle babyer. Med bare en tjuendedel antall deltakere sammenliknet med den store voksenstudien, kunne ikke disse studiene dokumentere noen positiv beskyttende effekt for barn.

Vi skal også møte en livsglad 12 år gammel jente som sammen med sin bror gledet seg til å delta i Pfizers kliniske utprøvingsstudier av koronavaksiner for 12-15-åringer, men som endte opp med å motta sondeernæring i rullestol.