Fra mars 2020 gikk det inflasjon i anklager om «konspirasjonsteori». Det toppet seg da noen viste til at vaksinene hadde bivirkninger. Men var de nødvendigvis konspirasjonsteorier? Og er slike aldri legitime?

Av Jon A. Lindstrøm
Førsteamanuensis, Senter for praktisk kunnskap, Nord universitet

«Konspirasjonsteorier har inntatt fylkestinget», lød overskriften på et oppslag i Stavanger Aftenblad den 15. desember 2022. Bakgrunnen var en interpellasjon fra den uavhengige representanten Susanne Heart (tidligere MDG), som argumenterte for at Rogaland Fylkesting burde oppfordre «Stortinget om å starte en åpen debatt rundt covid-19 vaksinesikkerhet», inkludert «full gjennomgang av uavhengige evidensbaserte data, for å kunne ta videre ansvarlige beslutninger på vegne av befolkningen».

Utspillet falt ikke akkurat i god jord blant hennes medrepresentanter i Rogaland fylkesting. Flere brukte ord som «flaut» og «skremt». Lengst i kritikken gikk Mats Danielsen, en annen uavhengig representant (tidligere FrP) som med henvisning til en eller annen faktasjekk fra nyhetsbyrået AFP, tok koronavaksinasjonsprogrammet glødende i forsvar:

«Det er dypt beklagelig at konspirasjonsteorier og fake news har inntatt fylkestinget. Det blir hevdet at vaksinene ikke har hindret smitte og død. Dette er åpenbart ikke sant. Det er takket være vaksinene vi kan være her i dag.»

Susanne Heart avrundet debatten med å avvise at hun hadde til hensikt å spre konspirasjonsteorier.

Misbruk av «konspirasjonsteori» og «fake news»

Denne debatten er svært interessant av flere grunner. For det første illustrerer den hvordan begrepet konspirasjonsteori (og «fake news») misbrukes til å stigmatisere uønsket makt- og samfunnskritikk. Man kan være enig eller uenig med Susanne Heart i hvorvidt koronavaksinasjonsprogrammet virkelig har vært så trygt og effektivt som helsemyndighetene på det aller mest iherdige har insistert på.

Men å være skeptisk og kritisk til dette, impliserer ikke nødvendigvis at man må tro på noen konspirasjonsteori. I den grad myndighetene har handlet kritikkverdig, kan dette også skyldes naivitet og andre former for uheldig «bias».

Artikkel: «Syv konspirasjonsteorier»

Hvis man googler «konspirasjonsteorier om vaksine», er det første treffet en artikkel fra (den nå nedlagte) Lommelegen med tittelen «Syv konspirasjonsteorier om coronavaksinen» fra januar 2021. Den illustrerer et annet viktig poeng, nemlig at en del såkalte konspirasjonsteorier i denne sammenheng i realiteten er «bekymring-for-mulige-alvorlige-bivirknings-teorier».

Dette gjelder de fem siste påstandene («teoriene») som omtales i nevnte artikkel. Et par av dem er meget mulig overdrevne og mangler tilstrekkelig empirisk belegg. Men det i seg selv gjør dem ikke til konspirasjonsteorier.

Et tredje dogme som debatten i Rogaland fylkesting oppviste, er at konspirasjonsteorier er a priori irrasjonelle, og derfor aldri kan høre hjemme i et respektabelt selskap. Det er imidlertid mye som kan sies til forsvar for konspirasjonsteorier generelt sett, med henvisning til nyere filosofisk konspirasjonsteori-teori.

Bare de to første påstandene i Lommelegen-artikkelen, har en slags konspirasjonsteoretisk karakter. Denne kronikken vil problematisere hvorvidt de nødvendigvis må være «spesielt tvilsomme fortellinger» av den grunn. Men la oss først se nærmere på de fem mulige-alvorlige-bivirkningsteoriene.

1. «Alvorlige bivirkninger vil florere»

Denne påstanden er så vag at den knapt kan regnes som noen teori. En mastergrads- eller doktorgradsstudent som leverer fra seg en prosjektskisse som sier at fenomenet man ønsker å studere vil «florere», bør få tilbakemelding fra sin veileder om at det overordnede forskerspørsmålet bør spisses og avgrenses. Og mye. Men la nå det ligge her. Påstanden er i seg selv uansett ingen konspirasjonsteori.

Sammenliknet med sterke medisiner, har vaksiner svært få og for det meste milde bivirkninger. Til gjengjeld gis de ofte til svært mange friske mennesker, som kan ha minimal risiko for å bli veldig dårlige av den sykdommen de vaksineres mot. Selv om risikoen for å få en alvorlig bivirkning ikke skulle være høyere enn 1 av 10.000, kan de likevel «florere» relativt sett, hvis risikoen for at uvaksinerte blir alvorlig syke kanskje ikke er mer enn 1 av 100.000. Dette vil i sin tur kunne få alvorlige konsekvenser på befolkningsnivå, hvis man vaksinerer millioner på landsbasis og milliarder på verdensbasis.  

2. «Eldre sykehjemspasienter dør i hopetall på grunn av vaksinen»

Denne påstanden er omtrent like presis som å si at «dødsfall blant eldre sykehjemspasienter florerte på grunn av vaksinen». For mange vil den sikkert virke drøy, og kanskje hysterisk. Likevel er ikke dette noen konspirasjonsteori. I verste fall er det en usann, eller sterkt overdreven, alvorlig bivirkningsteori.

Mange vil insistere på at i den grad eldre sykehjemspasienter ble rammet av stor overdødelighet under pandemien, så skyldtes det primært Covid-19, og ikke vaksinen.

I et slikt perspektiv, kan det være riktig å tilby vaksine til de eldste og mest sårbare, men uten å prakke det på gud og hvermann, særlig barn og unge og friske voksne. Å sørge for at flest mulig får best mulig livskvalitet og pleie den tiden de har igjen, er utvilsomt en av eldreomsorgens hovedoppgaver. Dette innebærer imidlertid også at folk som virkelig har kommet til skjells år og alder, bør lyttes til og respekteres i den grad de ikke skulle ønske å være forsøkskaniner for nye og hasteutviklede og -utprøvde vaksiner. Til syvende og sist er det uansett ingen av oss som unnslipper naturens gang.

3. «Du kan bli steril»

Rundt 5,6 milliarder mennesker har på verdensbasis tatt minst en dose med koronavaksine. «Teorien» i underoverskriften, som ikke handler om noen konspirasjon, vil følgelig kunne være sann selv om risikoen for å bli steril ikke skulle være høyere enn én av en milliard. Det er dessverre ting som tyder på at risikoen kan ha vært flere størrelsesordener høyere enn dette, uten at det betyr at «folk flest» nødvendigvis har vært i faresonen.

La oss se litt på hvordan denne mulige alvorlige bivirkningsteorien ble bagatellisert av medier og ansvarlige myndigheter. Den 12. januar 2021 publiserte Faktisk.no en artikkel med følgende gledelige overskrift: «Ingenting tyder på at kvinner blir sterile av koronavaksinen». På dette tidspunktet var det imidlertid ikke en eneste kvinne i fruktbar alder som hadde fått sitt første stikk her til lands. Ei heller var det altfor mange menn, selv på verdensbasis.

Vår koronavaksine numero uno ble betinget godkjent 20. desember 2020, som en automatisk følge av at det samme skjedde i EU. En drøy uke i forveien, den 11. desember, ble den hasteutviklede mRNA- vaksinen til Pfizer og BioNTech (merkenavnet Comirnaty) godkjent for såkalt «emergency use» i USA. Denne «nødgodkjenningen» var primært basert på en stor klinisk utprøvingsstudie hvis resultater først ble publisert i et prestisjefylt internasjonalt tidsskrift dagen i forveien, den 10. desember.  

Av de 44.000 forsøksdeltakerne i denne studien, som i desember 2020 ikke hadde pågått mer enn et drøyt kvartal, var antagelig under halvparten av dem fruktbare. På så kort tid, kunne hverken forskere eller helsemyndigheter utelukke muligheten for at vaksinen var assosiert med en sjelden alvorlig bivirkning som truet fertiliteten til en av (ti)tusen kvinner og/eller menn. Gitt at den kliniske utprøvingsstudien til Pfizer og BioNTech var alt annet enn gjennomført, må mRNA-vaksinen deres også sies å ha vært eksperimentell da den ble tatt i bruk.

Utover våren og sommeren 2021 ble unge voksne ned til 18 år utsatt for stadig drøyere propaganda om at de måtte ta vaksinen for å få livet sitt tilbake. I takt med dette ble det også økende press på helsetoppene for å avdramatisere frykt for mulige alvorlige bivirkninger, ikke minst med hensyn til fruktbarhet. «Ingenting tilsier at menstruasjonsforstyrrelser har sammenheng med koronavaksinen», uttalte for eksempel daværende fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen i et intervju med Dagens Medisin 25. juni 2021.

Pipen hadde fått en annen lyd i oktober 2022, etter at europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) så seg nødt til å føre opp kraftige menstruasjonsblødninger som en bivirkning av koronavaksiner. En tobarnsmor fra Bodø måtte til slutt fjerne livmora etter kraftige og vedvarende blødninger. Hun ønsket seg et tredje barn, men det toget har nå definitivt gått.

FHI har publisert en studie om økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner etter vaksinasjon mot korona, uten at det er plass til å diskutere disse tallene nærmere her. Uansett er det nå bekreftet hinsides enhver rimelig tvil. Du kan faktisk bli steril av koronavaksinen. Case closed.

Unge kvinner som har blitt rammet av alvorlige mensproblemer som en følge av koronavaksinen, har blitt tilkjent 2500 kroner i erstatning. Det bør neppe feires som noen stor seier for likestillingen her til lands, at unge menn som av tilsvarende grunn har fått alvorlige hjerteproblemer, har blitt avspist med tilsvarende magre beløp.

4. «Filmbeviset. En sykepleier dør av vaksinen»

Artikkelen inneholder ingen lenke til den aktuelle filmsnutten, så det er ikke lett å si hva denne episoden dreide seg om. Om «filmbeviset» overhodet viste at en sykepleier omkom, ville dette i seg selv vanskelig kunne demonstrere at vedkommende døde av koronavaksinering og ikke en annen type alvorlig uheldig hendelse. Om man skulle anvende sjargongen til Faktisk.no, var denne påstanden meget mulig «helt feil».

Men det gjør den ikke til noen konspirasjonsteori. At sykepleiere risikerte å dø av vaksinen, var snarere en alvorlig bivirkningsteori som i noen tilfeller dessverre viste seg å være «helt sann». Den 12. mai 2021 ble AstraZeneca-vaksinen tatt permanent ut av koronavaksinasjonsprogrammet, etter flere foruroligende meldinger om sjeldne, alvorlige bivirkninger.

Fire kvinnelige helsearbeidere i alderen 34-54 år døde av blodpropp i lungene etter å ha tatt hva som også er kjent som den såkalte Oxford-vaksinen mot Covid-19. Ytterligere fire helsearbeidere ble svært alvorlig syke, etter å ha blitt rammet av en livstruende sykdomstilstand som har fått navnet «vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni» (VITT). Aldersmessig var også disse fra midten av 30-årene til midten av 50-årene. To av dem var menn.

I alt fikk 133.870 personer Astra Zeneca-vaksinen her til lands, hvorav det store flertallet var helsearbeidere. Selv om alvorlige VITT-bivirkninger vel ikke direkte «florerte», var det rundt 1 av 16.500 som ble livstruende syke. I Norge er det i overkant av 400.000 helsearbeidere. Dette innebærer at hvis AstraZeneca-vaksinen hadde blitt gitt til hele denne gruppen, ville mange flere antagelig ha dødd eller blitt alvorlig syke.

5. «Vaksinen ble utviklet for raskt, derfor er den farlig»

«Det sitter igjen fire ødelagte familier rundt de fire som døde etter bruk av Astra Zeneca-vaksinen i Norge, og da er det å beklage at det skjedde det minste de kunne gjøre», uttalte faren til den 34 år gamle kvinnelige helsearbeideren som mistet livet i et intervju med Østlendingen i desember 2021.

Ingvild Kjerkol, daværende helse- og omsorgsminister, svarte i en epost til NTB: «Da vaksinene ble godkjent og tatt i bruk, var det helsemyndighetenes beste vurdering at nytten var klart større enn risikoen. Samtidig var vi åpne om at det kunne oppstå sjeldne, men alvorlige bivirkninger».

«I gamle dager» – før 12. mars 2020 – tok det gjerne minst ti år å få utviklet og godkjent en rimelig trygg og effektiv vaksine. Diskusjonen ovenfor av hvorvidt man kan bli steril av mRNA-vaksinene til Pfizer og BioNTech – men også Moderna, burde mer enn antyde at det kan gå fort i svingene når eksperimentelle vaksiner plutselig skal pushes igjennom på under et år.

De fleste forsøksdeltakerne i AstraZenaca-studien var i alderen 18-55 år. FHI anbefalte følgelig ikke vaksinen til de over 65 år, fordi den angivelig var trygg og effektiv bare for unge og middelaldrene voksne. Samtidig er det åpenbart at unge og friske sykehusansatte ikke ble skjøvet frem i vaksinekøen for sin egen helses skyld. De ble det av hensyn til gamle, syke og sårbare.

Problemet er imidlertid også at AstraZeneca-vaksinen, i likhet med hasteutviklede koronavaksiner generelt, aldri ble testet for hvorvidt den kunne være i stand til å stoppe – eller i det minst sterkt redusere – (asymptomatisk) smitte. Unge og friske sykehusansatte ble følgelig anbefalt og i mange tilfeller presset til å ta en vaksine som a) de personlig hadde en ytterst tvilsom helsemessig nytte av, og b) heller ikke hadde noen dokumentert beskyttende effekt ovenfor spesielt sårbare grupper de var i kontakt med (som generelt var vesentlig eldre enn 65 år).

To konspirasjonsteorier til: 1 «Myndighetene planla tvangsvaksinering av befolkningen»

Ikke på noe tidspunkt under nedstengningsperioden ga helsemyndighetene offentlig uttrykk for at man ønsket å tvangsvaksinere befolkningen. Å insinuere at myndighetene likevel pønsket på dette (i januar 2021), kan følgelig virke som en type «konspirasjonssnakk» som uttrykte frykt og mistillit, uten å være særlig godt underbygd. Står vi ikke her dermed også ovenfor en slags konspirasjonsteori?

Svaret avhenger av hvorvidt man regner konspirasjonsteorier som nærmest per definisjon irrasjonelle, slik Asbjørn Dyrendal og Terje Emberland gjør i sin introduksjonsbok om temaet:

«Vi reserverer ordet for spesielt tvilsomme fortellinger med noen typiske fellestrekk, som at «faktaene» som presenteres er høyst tvilsomme og udokumenterte, og at teoriens premisser og konklusjoner er preget av merkelige og ofte ulogiske tankesprang.»

Hva kan det innebære at en fortelling er spesielt tvilsom i denne sammenheng? Det kan ikke være bare at den faktisk måtte være usann eller relativt tvilsom. Frykt for at myndighetene planla tvangsvaksinering av befolkningen, var sikkert ikke alltid basert på verdens mest stringente logiske tenkning og solide bevisføring. Men den var ikke nødvendigvis «preget av merkelige og ofte ulogiske tankesprang» heller – av den typen som måtte få enkelte til å konkludere at helsetoppene våre i virkeligheten er romøgler i menneskeham.

Et poeng verdt å understreke, er at konspirasjonsteorier som strengt tatt måtte være usanne  likevel kan inneholde betydelige korn av halvsannhet, og vel så det. Ta for eksempel regjeringens lansering av EUs omstridte koronasertifikat i mai 2021. «Jeg tror jeg bare skjærer igjennom, og så sier jeg: Når det er klart, og vi kan bruke det, så kommer vi til å bruke det», slo statsminister Erna Solberg fast med karakteristisk brask og bram.

For mange som av profesjonelle og familiære grunner var avhengige av å reise utenlands, innebar dette langt på vei at koronavaksinen ble kvasipåbudt. Mer allment bidro planene om å innføre koronapass til å skape et samfunnsklima der mange følte at de ikke ville kunne få sine gamle liv tilbake, med mindre de tok vaksinen. Samtidig kunne helsemyndighetene dekke seg bak at vaksinering formelt sett var frivillig.

Er det nødvendigvis en «spesielt tvilsom fortelling» å antyde at myndighetene kan ha ønsket en slik utvikling allerede i januar 2021? Hvis svaret er nei, er ikke dette en konspirasjonsteori ifølge definisjonen til Dyrendal og Emberland. Hvorvidt man bør akseptere en slik definisjon, kan imidlertid diskuteres.  

Et bedre alternativ er å si at konspirasjonsteorier er som alle andre teorier. De kan være både sanne og usanne, og mer eller mindre godt underbygde. I dette tilfellet, virker det ikke usannsynlig at konspirasjonsteorien i det minste kan ha inneholdt et betydelig element av halvsannhet.  

2. «Bill Gates mfl. vil bruke vaksinen til overvåkning og befolkningsreduksjon»

I Lommelegen-artikkelen tok filosof og journalist Morten Langfeldt Dahlback kraftig avstand fra «ganske ekstreme konspirasjonsteorier» om at Bill Gates med flere planla «å redusere jordens befolkning ved å ta livet av dem med vaksiner», og «å sprøyte mikrochiper i kroppen til folk» for å «kunne overvåke dem». Og i akkurat dette tilfellet kan man saktens være tilbøyelig til å gi ham og resten av staben til Faktisk.no rett i at «ja da, disse påstandene er faktisk helt feil»; eller i det minste, ikke plausible nok til å fortjene mye oppmerksomhet innenfor rammene av en kritisk drøfting av koronavaksinasjonsprogrammet.

Med en doktorgrad i filosofi burde Dahlback imidlertid også reflektere over hvorvidt det kan finnes mer moderate, og dermed sannsynlige, konspirasjonsteorier om Bill Gates og den globale superoverklassen han tilhører. Den 30. april 2020, skrev Gates følgende på sin personlige blogg om «hva du trenger å vite om koronavaksinen»: 

«We’d need a miracle treatment that was at least 95 percent effective to stop the outbreak. Most of the drug candidates right now are nowhere near that powerful. They could save a lot of lives, but they aren’t enough to get us back to normal. Which leaves us with a vaccine.»

Ingen trenger å være noen ukritisk beundrer av Bill Gates og hans ymse agendaer. Samtidig virker det lite trolig at Gates bak kulissene planla å «å redusere jordens befolkning ved å ta livet av dem» med koronavaksiner. Ikke bare ville et slikt tegneserieskurkaktig komplott sannsynligvis blitt avslørt ganske raskt, men det er også vanskelig å se hvordan vaksinene kunne utgjort et betydelig innhogg i verdens befolkningstall. 

Norge hadde en overdødelighet i 2022, som det dessverre ikke kan utelukkes at koronavaksinasjonsprogrammet har bidratt til. Likevel økte befolkningstallet her til lands fra 5,3 millioner i 2020 til 5,5 millioner i 2023. Verdens befolkning passerte i samme tidsrom 8 milliarder mennesker, enda over to tredjedeler har latt seg injisere med minst én dose. 

Generelt vil overdødelighet av én negativ årsaksfaktor, kunne kompenseres av økte fødselstall. Selv ikke en verdenskrig trenger å ha noen større innvirkning på jordklodens samlede folketall, hvis tapstallene kompenseres av økte fødselstall i etterkant. Jamfør hvordan den store babyboomer-generasjonen blomstret opp etter 1945.

Det er ikke utenkelig at Bill Gates våren 2020 oppriktig trodde at det å hasteutvikle en 95 % trygg og effektiv koronavaksine, var den eneste måten verdens befolkning kunne komme seg «sammen gjennom krisa» på. Dette kan forstås som en slags bias-teori, som sier noe om hvordan det for en av verdens rikeste og mest innflytelsesrike personer, kanskje var et nær perfekt samsvar mellom en slags personlig idealisme, og hva Big Pharma ville tjene mest penger på.

I hvilken utstrekning en slik blanding av idealisme og kommersialisme kan være i stand til å korrumpere medisinsk forskning og helsebyråkrati (m.m.), er et stort og viktig spørsmål det dessverre ikke er plass til å gå nærmere inn på her. Det samme gjelder forholdet mellom konspirasjonsteori og korrupsjonsteori, generelt sett.

Moderate «skjuling-av-mulige-alvorlige-bivirkningsteorier»

La oss i stedet vende tilbake til Susanne Heart, som altså avviste at hun hadde til hensikt å spre konspirasjonsteorier. Under debatten i Rogaland fylkesting uttalte hun likevel: «En dom i USA har dømt Pfizer til å frigi de hemmelige studiene som ikke ble publisert. Disse viser at Pfizer visste hvor farlige vaksinene var men holdt det hemmelig».

Denne påstanden kan oppfattes som både en alvorlig bivirkningsteori og en slags konspirasjonsteori. Dessverre er det ikke sagt at den dermed må være usann eller spesielt usannsynlig.   

Tvert imot har det kommet frem bekymringsmeldinger om inkonsistenser i Pfizers kliniske utprøvingsstudier av koronavaksine, som kan tyde på alvorlig forskningsfusk. Dagbladet omtalte dette som en «rystende skandale» i november 2021, dessverre uten å følge opp saken.

I en påfølgende kronikk ønsker undertegnede å se nærmere på dette. Selv om man med rette avviser ganske ekstreme konspirasjonsteorier om at hensikten med koronavaksinene primært var befolkningsreduksjon o.l., kan man likevel sitte igjen med en del mer moderate konspirasjonsteorier om at Big Pharma bevisst har oversolgt koronavaksinenes effektivitet og trygghet.

Dette inkluderer berettige mistanker om at en god del alvorlige bivirkninger kan ha blitt feid under teppet i Pfizers kliniske utprøvingsstudier av koronavaksine.