Skip to main content

Kontroll av muggsoppgifter i mat

Muggsoppgifter er naturlig forekommende giftstoffer som først og fremst finnes i vegetabilske produkter. Muggsoppgiftene kommer også inn i produksjonen av animalske produkter etter soppangrep på korn som brukes til mat og til dyrefôr. Mattilsynet har fastsatt grenseverdier for en rekke muggsoppgifter i næringsmidler. Et viktig spørsmål er hvor ofte matvarer blir kontrollert, hvorvidt mindre mengder kan være helseskadelige på sikt og hva som gjøres om grenseverdiene blir overskredet.

Tekst Birthe Storaker

Kort fortalt

Muggsoppgifter finnes i mange matvarer. For å motvirke et skadelig høyt inntak har Mattilsynet vedtatt at blant andre Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) skal gjøre risikovurderinger og Veterinærinstituttet skal foreta analyser av prøver som Mattilsynet tar ut og sender inn. Internasjonale regler for grenseverdier av giftstoffer skal hindre at forbrukerne utsettes for giftstoffer, men det er vanskelig å ta representative prøver for mykotoksiner. Det er komplisert å beregne verdiene siden giftstoffene er ujevnt fordelt. Ifølge forsker Gunnar Sundstøl Eriksen ved Veterinærinstituttet er hvete hovedkilden til inntak av soppgiften DON (deoksynivalenol) både blant barn og voksne. I tillegg til informasjon fra Mattilsynet er han vår viktigste kilde til denne artikkelen.

 For å kunne redusere forekomsten av muggsoppgifter (mykotoksiner) i maten er det nødvendig å stadig forbedre dyrknings-, innhøstings-, lagrings- og produksjonsmetodene. En anbefaling fra EU (2006/583/EC) om forebygging og reduksjon av fusariumgifter i korn og kornprodukter ble utgitt i 2006. Bioforsk har på bakgrunn av denne lagd en dyrkningsveileder tilpasset norske forhold.
Mattilsynet har fastsatt grenseverdier for muggsoppgifter i næringsmidler for følgende muggsoppgifter:1 aflatoksiner, okratoksin A, patulin, deoksynivalenol, zearalenon og fumonisin. Matvarer beregnet på spedbarn og småbarn har lavere grenseverdier enn for voksne.

Mattilsynets overvåking og stikkprøver

Mattilsynet tar stikkprøver av matvarer de anser å være mest utsatt for muggsoppgifter og har overvåket nivået ved tilsyn og kontroll i mat på det norske markedet i flere år. Tilsynet tar prøver av utvalgte matvarer fra markedet og kontrollerer at grenseverdiene for utsatte importvarer ikke blir overskredet. Et felles kontroll- og varslingssystem innen EU/EEA skal sikre at dersom det oppdages et parti med matvarer som kan anses for helseskadelige, varsles andre medlemsland dersom det er fare for at partiet er solgt til flere land. Målet er at prøvene skal gi representative verdier, noe som imidlertid ikke kan garanteres fordi muggsoppgifter er ujevnt fordelt i matvarene.

LES OGSÅ  Ideologi og system

I tillegg er alle som selger mat, pålagt å ha kontroll med innholdet av helseskadelige mengder muggsoppgifter. Mattilsynet kan kontrollere foreliggende dokumentasjon og pålegge kontroll eller dokumentasjon for forekomsten av stoffer som Mattilsynet anser som problematiske for de aktuelle matvarene.

Muggstoffgifter i mat

Forsker Gunnar Sundstøl Eriksen (f. 1964) ved Veterinærinstituttet forteller at overvåking av matvarer skjer som del av overvåknings- og kartleggingsprosjektet (OK-prosjektet) ‘Mykotoksiner i mat’ av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet. Instituttet overvåker forekomsten av utvalgte muggsopper og muggsoppgifter i næringsmidler som anses for å utgjøre størst risiko for mennesker, og varsler om alle funn. VKM gjorde en risikovurdering av muggsoppgifter i norsk korn i 2013, basert på data fra 2008–2011.

Mattilsynet finansierer og bestemmer omfanget av prøvene. Målet med prosjektet er å overvåke at det ikke forekommer helseskadelige mengder muggsoppgifter i verken norskproduserte eller importerte vegetabilske næringsmidler.

Utseende og smak av nøtter med muggsoppgifter

En kan ofte ikke smake at nøtter inneholder muggsoppgifter av typen aflatoksiner, men smaker de vondt eller er sterkt misfarget, bør de kastes. For peanøtter kan en redusere risikoen for at de inneholder aflatoksiner ved å fjerne misfargede nøtter. For andre typer nøtter og andre aktuelle matvarer kan en oftest ikke bruke denne metoden. Det er størst risiko for innhold av aflatoksiner i paranøtter og pistasienøtter, men muggsoppgifter finnes og flere andre typer. I tillegg er fiken spesielt utsatt, og muggsoppgifter finnes også i bokhvete, mais, mandler og tørkede krydder som lages i tropisk klima.2
Innhold av aflatoksiner varierer sterkt i forskjellige deler av et vareparti og også mellom forskjellige nøtter, fikener, osv. Ved mistanke tar Mattilsynet stikkprøver fra mange steder i varepartiet, som deretter analyseres samlet. Selv om det er foretatt analyser, er et prøveuttak uansett bare en liten del av stort vareparti. Dette fører til at det ikke er mulig å gardere seg mot innhold av aflatoksiner.
For matvarer som kaffe og tørket frukt foretas bare sporadiske undersøkelser av Mattilsynet sentralt. Tallene fra OK-programmer finnes i flere rapporter 3. I tillegg kan altså Mattilsynet ha data fra importkontrollen.

Gunnar Sundstøl Eriksen opplyser at Veterinærinstituttet for noen år siden analyserte prøver sammen med Norsk Kaffe og fant ut at nivåene i kaffen på markedet i Norge den gangen var lavt.4 Det meste av okratoksinet, den viktigste muggsoppgiften i kaffe, ble i stor grad igjen i filteret.

LES OGSÅ  La verdens bønder redde klimaet!

Muggsoppgifter i norsk korn?

Kornbransjen er for tiden særlig opptatt av muggsoppgifter og bruker en hurtigtest til å sortere bort de mest forurensede partiene av korn, opplyser Sundstøl Eriksen. Korn som har for høyt nivå av fusariumgifter til å brukes til mat, kan eventuelt brukes til drøvtyggerfôr, siden drøvtyggere omdanner slike giftstoffer til ufarlige stoffer. Disse muggsoppgiftene gir heller ikke rester i mat produsert fra dyr som egg, kjøtt og melk. Eventuelt har noe korn også brukes til biobrensel dersom det inneholder for mye mugg/-soppgifter og ellers har dårlig kvalitet.

Korn er ofte infisert av sopp som produserer giftstoffer. I 2016 ble et prosjekt rettet mot undersøkelser av norsk korn for utvalgte soppgifter fra slekta Fusarium, samt meldrøye fra Claviceps purpurea. Hel og malt hvete og rug ble undersøkt, hvete fordi det er det kvantitativt viktigste matkornet og rug fordi det lett kan bli smittet med meldrøye.5 For korn og kornbaserte varer finnes det ifølge Sundstøl Eriksen pålitelige tall som for det meste dokumenterer nivået av fusariumtoksiner. For hele korn finnes data fra mange år tilbake og for kornbaserte produkter data fra noe nyere tid.

Mer nedbør kan potensielt øke mengden muggsoppgifter i norskprodusert korn, men det er ikke en helt enkel sammenheng. Mengden varierer blant annet med hvilke korn og sopp-arter det er snakk om, jordbearbeiding, når nedbøren kommer, når kornet er sådd, vekstrotasjon, bruk av soppmidler, sol- og tørkeforhold i åkeren og når kornet kan høstes.

Hvete er hovedkilden

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) foretok i 2013 en risikovurdering av soppgifter i korn på oppdrag fra Mattilsynet.6 De fant ut at hvete er hovedkilden til inntak av soppgiften DON (deoksynivalenol) både blant barn og voksne. I analysen var det mest DON i sammalt hvete. En stor del av soppgiftene sitter i det ytre skallet på kornet. Det er derfor større risiko for å finne soppgifter i grove kornprodukter. I havregryn fjernes det ytre skallet før det brukes.7


Forurenset korn blir ikke gitt til griser fordi de er veldig følsomme for de giftstoffene som finnes i korn fra vårt klima. Grisene spiser mindre, vokser dårligere og kan også få andre helse- og produksjonsproblemer hvis de spiser dette. Griseprodusenter er derfor veldig oppmerksomme på fusariumtoksiner i fôr.
Ifølge Sundstøl Eriksen er det lite hensiktsmessig å undersøke soppgifter i prøver av dyr, da de vanligste mugg-soppgiftene skilles raskt ut fra dyra etter inntak. To unntak er okratoksin A og aflatoksin, men disse er det lite av i norsk korn og norsk fôr. Aflatoksin dannes normalt bare i tropisk klima og finnes derfor bare i importerte råvarer.

LES OGSÅ  Regjeringen ønsker økt bruk av utmarksbeite, men det haster med å reparere gamle skader

Lave nivåer av andre uønskede stoffer

Det er viktig å se forekomsten av muggsoppgifter i sammenheng med andre giftstoffer, siden flere av dem kan fungere synergistisk. Mattilsynet har analysert innholdet av næringsstoffer, tungmetaller, akrylamid og muggsoppgifter i utvalgte bestselgere på det norske markedet av brød, knekkebrød og frokostblandinger. Analysene viste at produktene inneholdt minimalt med uønskede stoffer. Totalt ble det analysert 19 prøver av brød, knekkebrød og frokostblandinger. Analysene ble gjennomført i 2016 og 2017 av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) på oppdrag fra Mattilsynet.8
DON kan finnes i korn og kornprodukter. Her viste analyseresultatene en forekomst som ligger godt under de grenseverdiene som er satt for stoffet i de utvalgte prøvene. Andre analyser viste at forekomsten var under grenseverdiene som gjelder for arsen, bly, kadmium og kvikksølv.

Akrylamidinnhold var også under veiledende verdier. Akrylamid dannes naturlig når stivelsesholdige matvarer varmebehandles ved temperaturer over 120 grader. Det er ikke fastsatt grenseverdier for akrylamid i mat, men EU har nylig satt veiledende verdier for akryl-amid i ulike matvarekategorier.9

Hva kan forbrukerne gjøre for å unngå å få i seg muggsoppgifter?

Når det gjelder korn og kornbaserte produkter, kan forbrukere gjøre lite annet enn eventuelt å spise mindre av disse produktene. Om noen ønsker å gjøre dette, er det viktig å ta helheten i kostholdet i betraktning.

For andre matvarer med andre mugg-sopper som danner andre giftstoffer, fraråder Veterinærinstituttet å spise synlig muggen mat. På matvarer som ost, saft og syltetøy er ikke giften begrenset til der det er synlig sopp, så det er ikke tilstrekkelig bare å fjerne synlig mugg. Misfargede nøtter bør ikke spises.

Mugg på matvarer

Mange ulike typer mugg kan vokse på matvarer som ost, saft og syltetøy. I vårt klima er Penicillium den viktigste giftproduserende soppen på slike matvarer. Forbrukere kan ikke se selv hva slags sopp som vokser på maten. Den bør derfor kastes, eventuelt kan man skjære bort mye mer enn det som er synlig mugg. I ost er det for eksempel påvist gifter inntil så mye som sju cm fra synlig mugg, men hvor mye av matvaren som er infisert, varierer og er avhengig av blant annet typen sopp og matvare.

Kilder:
1. https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/biologiske_gifter/muggsoppgifter/
2.http://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/biologiske_gifter/er_det_mulig_aa_se_eller_smake_om_notter_inneholder_aflatoksiner
3.https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/biologiske_gifter/muggsoppgifter/rapport_mattilsynets_overvaakingsprogram_for_mykotoksiner_i_naeringsmidler_i_2008.2698/BINARY/Rapport:%20Mattilsynets%20overvåkingsprogram%20for%20mykotoksiner%20i%20næringsmidler%20i%202008
4. https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2013/mattilsynets-overvkingsprogram-for-mykotoksiner-i-nringsmidler-i-2012
5. https://www.vetinst.no/overvaking/mykotoksiner-i-mat#sthash.eUYQo4hI.dpuf
6.https://www.vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/risikovurderingavmykotoksinersoppgifterikorn.4.2994e95b15cc5450716159f7.html
7. https://www.nrk.no/livsstil/test-av-muggsoppgifter-i-mat-1.11312525
8. https://www.ntbinfo.no/pressemelding/mattilsynet-har-analysert-brod-knekkebrod-og-frokostblandinger?publisherId=10773547&releaseId=16388149
9.http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/kornvarer/mattilsynet_har_analysert_brod_knekkebrod_og_frokostblandinger


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner