Epidemien: Folket ble lurt om «den høye dødeligheten i Italia og Sverige»

Du husker argumentene: «Vi vil jo ikke ha svenske og italienske tilstander». De var effektive, men premissene usanne: implisitt mente myndighetene at norske tiltak fungerte mye bedre.

Av journalist Julia Schreiner Benito

Det er nå fem år siden vi ble pålagt de mest inngripende tiltakene noensinne i kampen for å «slå ned» et virus som ikke kunne slås ned. Helsemagasinet belyser dette i en serie artikler i mars, hvorav dette er den fjerde. Den første artikkelen viser at mRNA-teknologien sviktet som beskyttelse, likevel omtales den som «framtidens» vaksine. Den andre viser at mange vaksineskadde ikke har fått sine liv tilbake og at de står alene. Den tredje dokumenterer hatske og diskriminerende ord fra akademikere, journalister, redaktører og debattanter mot uvaksinerte. Den fjerde er en personlig beretning om å bli utstøtt av venner.

Frykt fungerer. Erna Solberg sa dette fra podiet til World Economic Forum i 2017: «Hvis det ikke er følelse av en nødsituasjon, tar det ofte for lang tid.»

Allerede i april 2020 anbefalte WHO medlemslandene å holde åpent som Sverige og argumenterte for at landet «…kunne bli stående som et eksempel til etterfølgelse.»

Fra mars til april 2020 døde 33 personer daglig av covid-19 i Sverige, mens tallet for Norge var 4, viste analyser fra professor Mette Kalager ved Universitet i Oslo. I en vanlig influensasesong er tallene for Sverige 53 daglig og for Norge 21 daglig, altså mye høyere:

Korona i Italia: flere døde av influensa enn covid

På NRKs Debatten 16. april presenterte Kalager flere sammenlikninger: 

I en av de høyeste influensasesongene i Italia døde 26 000. I april 2020 hadde det «bare» dødd 24 000 av covid-19. Deretter ble det bestemt at positiv PCR-test med etterfølgende død automatisk skulle kategoriseres som «død av covid-19.»

I 2020 var det normale tilstander i det åpne nabolandet. Sverige sørget for flere intensivplasser og hadde cirka 20 prosent ledig kapasitet gjennom koronatiden. I Norge innrømmet Bent Høie at de ikke aktet å skaffe flere intensivplasser, til tross for at kjerneargumentet for nedstenging etter hvert ble nettopp «et sprengt helsevesen.»

Høie hadde ikke tall som viste forholdsmessighet

Gjennom koronaperioden etterlyste Kalager metoder for å innhente kunnskap om effekten av å stenge skolene: hadde det reddet liv? Når skolene skulle åpnes igjen, kunne man unnlate å åpne alle for å få kontrollgrupper og den kunnskapen som helsetoppene sa at vi manglet. Det ble ikke gjort. Også etter gjenåpningen i september 2021 ble skoler holdt stengt. Siden kunne vi lese om  «eksplosiv økning av psykiske lidelser blant barn og unge». En ny undersøkelse fra danske CEPOS viser at trivselen har falt ved 96 prosent av grunnskolene etter epidemien.

I mars 2021 gikk debatten mellom professor Kalager og helseminister Bent Høie i NRK.
– Hvordan kan du ta gode beslutninger når du ikke har tall på hva du vinner og taper på skolestenging, spurte hun. Hvor mange sykehusinnleggelser sparer vi på stenge videregående skole?

 – De tallene har vi ikke, innrømmet Høie, men insisterte på at han «hadde kunnskap.»

FHI etterlyste beslutningsgrunnlaget

I juni 2023 etterlyste fortsatt Folkehelseinstituttet FHI beslutningsgrunnlaget for skolestenging.  

Ettertiden viste at Sverige «kan ha hatt den aller laveste overdødeligheten i hele Europa under pandemiårene 2020, 2021 og 2022.» Dette  hadde vi altså sett allerede i april 2020.  

Når bare løgner og halvsannheter blir gjentatt ofte nok og bare verdens propagandamaskiner samkjører skremselen, kommer resultatet: Et lydig folk styrt av frykt.