Solbergs regjering brøt Grunnloven og mange andre lover

«Norge var i verdensklasse på koronahåndtering», sa Erna Solberg til NRK. Nå vil hun etablere et nasjonalt kunnskapssenter for å videreføre politikken. Vi minner om at denne «verdensklassehåndteringen» blant annet besto i å bryte Grunnloven og en rekke andre lover.

Det er nå fem år siden vi ble pålagt de mest inngripende tiltakene noensinne i kampen for å «slå ned» et virus som ikke kunne slås ned. Helsemagasinet belyser dette i en serie artikler i mars, hvorav dette er den fjerde. Den første artikkelen viser at mRNA-teknologien sviktet som beskyttelse, likevel omtales den som «framtidens» vaksine. Den andre viser at mange vaksineskadde ikke har fått sine liv tilbake og at de står alene. Den tredje dokumenterer hatske og diskriminerende ord fra akademikere, journalister og redaktører mot uvaksinerte. Den fjerde er Barbro Paulsens personlige beretning om å bli ekskludert fra vennegjengen.

Av Pål Steigan, først publisert på Steigan.no Noe forkortet og bearbeidet av Helsemagasinet.

Koronakommisjonens rapport slo fast at Grunnloven ble brutt da Norge stengte ned 12. mars i 2020. Aftenposten i 2021:

– Det var et grunnlovsbrudd, sa kommisjonsleder Stener Kvinnsland da rapporten ble presentert.

Referater, SMS-er og kommisjonens granskning viser at Grunnloven ikke ble fulgt gjennom de dramatiske dagene i mars i fjor. Regjeringen overlot den historiske beslutningen til en embetsmann, helsedirektør Bjørn Guldvog. Grunnloven som det norske demokratiske systemet er bygget på, ble glemt da koronaviruset kom til landet.

Ikke kongen i statsråd, men en embetsmann

Det var en embetsmann, helsedirektør Bjørn Guldvog, som besluttet å stenge landet. Kommisjonen har ikke klart å finne noen skriftlige begrunnelser for tiltakene som ble satt inn 12. mars.

Den Grunnloven som vi feirer 17. mai, ble satt til side da det mest skjebnesvangre vedtaket siden annen verdenskrig ble fattet. Det ble altså ikke fattet av regjeringen, slik Grunnloven forutsetter, men av én mann uten mandat til det. Begrunnelsene for vedtaket lar seg ikke rekonstruere, fordi all dokumentasjon er slettet.

I en kommentarartikkel i Morgenbladet skrev professor og tidligere statsråd Gudmund Hernes at regjeringens håndtering i mars 2020 er «en mulig sak for riksrett»:

«Kommisjonens fundamentale og viktigste kritikk er at statsministeren på en pressekonferanse 12. mars 2020 lot landet stenge ned – det hun selv kalte «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid» – i strid med Grunnloven.»

Kommisjonen slutter seg utvetydig til professorene Eirik Holmøyvik og Hans Petter Graver: Beslutningen skulle vært tatt av regjeringen i statsråd, ikke av en underordnet etat som Helsedirektoratet. Mer enn det: Den sier dette fullt ut hadde vært mulig.

Hele resten av koronaregimet hviler på dette grunnlovsbruddet

Hviler ikke resten av koronaregimet på dette grunnlovsbruddet? Var det ikke nettopp gjennom å etablere unntaksregimet 12. mars 2020 at det ble mulig å innføre et system der Norge ble styrt via pressekonferanser og dekret? Og hva sier det så om lovligheten til resten av de vedtakene og dekretene som ble fattet?

En lang serie brudd på Grunnloven

Jusprofessor Hans Petter Graver skrev:

Samfunnet styres ikke lenger demokratisk, men autokratisk av smitteverneksperter og -politikere. En sektor er dominerende, alle andre hensyn er underordnet denne. Stortinget har abdisert og politikken er fraværende.

Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side. Blant annet:

Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». En serie av regjeringas vedtak og bestemmelser bryter med dette.

Grunnloven § 96 som slår fast at «[i]ngen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I realiteten framstår systemet med tvanginternering av reisende fra utlandet som en straff som ikke er hjemlet i lov og dom.

Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. Denne bestemmelsen er helt opplagt satt til side. Bevegelsesfriheten i Norge er det så som så med etter 12. mars 2020.

Grunnloven § 94 fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Den er satt til side i forbindelse med den høyst vilkårlige «hotellkarantenen». Den er også et brudd på Den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK) artikkel 5.

Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er beskyttet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette er delvis satt til side av koronaregimet.

Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Denne retten er i stor grad fratatt oss, seinest av alle dager på 17. mai i Oslo 2021.

Etter Grunnloven § 104 annet ledd og BK artikkel 3 nr. 1 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Skolestengningene og andre tiltak mot barn kan ikke sies å ha lagt barnets beste til grunn. Barneloven og Barnekonvensjonen brytes også av koronaregimet.

Grunnloven §92: Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det kan man ikke si at koronaregimet gjør.

Grunnloven §100: Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Dette er brutt mange ganger under koronaregimet, og helt opplagt uten saklig grunn.

Grunnloven §101: Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Nei, det kan man ikke under koronaregimet.

Grunnloven §109: Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Her må loven mene fullverdig opplæring, og det kan reises sterke spørsmål om hvorvidt det skoletilbudet norske elever har fått i koronaåret er i henhold til loven.

Koronaregimet bryter også andre lover

Professor ved det juridiske fakultet ved UiT, Johan Aulstad, skrev at bruken av meldingstjenesten Signal kan være en omgåelse av Offentleglova.

Pressens offentlighetsutvalg mener rapporten avslører en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket. Toppene i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utvist en skremmende nonsjalant holdning til kravet om at beslutninger skal dokumenteres og journalføres. Det har ført til at kommisjonen ikke har kommet til bunns i flere sentrale problemstillinger. 

Utvalget mener at regjeringa ikke etterlever offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven.

Det er begått så mange brudd både på Grunnloven og andre lover at vi ikke kan annet enn å fastholde at de ansvarlige må stilles for riksrett. Vi trenger et oppgjør med folk som har så liten respekt for landets forfatning og lover.