Koronakrisen og hjemmekontor

I 2020–2021 har nye titusener utført arbeidsoppgaver hjemmefra. Skoleelever og studenter har hatt fjernundervisning, og kultur- og idrettsaktiviteter har vært begrenset. Nedstengingen har hatt negative konsekvenser for mange, men har samtidig åpnet for alternative måter for å organisere samfunnet. Myndigheter og arbeidstakere kan bidra til at mange fortsatt kan jobbe hjemme, på hytta, i båten eller andre steder og dermed redusere investeringer i infrastruktur.

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Det er ingen uenighet om at vi siden mars 2020 har opplevd en krise av dimensjoner fordi moderne samfunn har vært basert på høy mobilitet og reisevirksomhet. En vanlig forståelse av krise er at det utelukkende har negative følger. På kinesisk betyr imidlertid symbolet for krise to ting: fare (symbolet til venstre) og mulighet (symbolet til høyre). Trolig kan vi lære noe av en slik tosidighet. Mediene har siden mars 2020 daglig informert om koronakrisen og advart befolkningen om dens negative konsekvenser og hvor ille det kan gå, dersom folk ikke følger myndighetenes råd. Imidlertid kan kriser gi muligheter for å endre måten vi lever på og gjøre at vi får et bedre liv i framtiden.

Myndighetenes og medienes ensidige fokus på krise og deres svar på situasjonen har vært å begrense vår møte- og bevegelsesfrihet, vaske hendene med sprit, holde avstand og bruke masker. Sistnevnte har imidlertid liten effekt.^1,2 Samtidig har ett tiltak vært lansert som den ultimate løsningen for å kunne vende tilbake til ”normalen”: Gjør befolkningen immun ved hjelp av vaksinering. Imidlertid har myndighetene og mediene fullstendig oversett andre tiltak som kunne styrket folks immunitet, slik som utdeling av hydrogen peroksid med forstøvere, vitaminer (særlig C og D) og mineraler (sink, magnesium, osv.) og redusert tilgjengelighet av sukker, høyglykemisk stivelse – generelt produkter som hemmer immunapparatet.³ Myndighetene kunne stimulert til en omlegging av kostholdet, der et hovedpoeng ville vært å redusere bruken og tilgangen på stivelse- og sukkerholdige produkter. Dette ville ikke bare gjort befolkningen mindre utsatt ved smitte, men samtidig ha bidratt til reduksjon av nær sagt alle ”velferdssykdommer” og plager (fedme, diabetes, kreft, hjerte- og karsykdom, fødselsskader, betennelser, leddsmerter, osv.).

Ikke alle trives på hjemmekontor

Undertegnede har jobbet fra hjemmekontor siden 1993 og har aldri følt savn ved ikke å reise til en jobb. Jeg har arbeidet med en doktorgrad, holdt foredrag, skrevet artikler og bøker og de siste 18 år også redigert artikler. Som ansvarlig redaktør i Helsemagasinet fra 2010 har jeg holdt kontakt med medarbeidere på Vestlandet, i Oslo og Bærum, på Vinterbro, i Moss og Tønsberg. Vi trykker magasinet i Riga, Latvia, og får sendt magasinet til Stockholm (som forsyner kioskene) og Mysen (som sender blader til abonnentene). Vi kjøper tjenester av et regnskapskontor i Hønefoss og har aldri behov for personlige møter. En slik desentralisering byr ikke på logistikkproblemer; tvert imot er det en fordel å sitte spredt når man skal arbeide konsentrert. Redaksjonen møtes 7–8 ganger i året og kommuniserer jevnlig per e-post, telefon og videokonferanser etter behov.

Fordi mange det siste året har gått over til samme arbeidsform som oss, er jobbrelatert reisevirksomhet og dermed rushtrafikken redusert. Mindre deltakelse i kulturaktiviteter, færre besøk på private hytter, hotellopphold, idrettssamlinger og restauranter har også bidratt. De som har mulighet til å jobbe hjemme, har erfart at det innebærer både fordeler og ulemper å utføre jobben på hjemmekontor.

Først noen ulemper i disse koronatider:

• Mange har måttet kjøpe nytt datautstyr – alt fra pc til skriver – og tilhørende datastøtte, uten å ha blitt tilstrekkelig kompensert. Ifølge Ava Security frykter mange bedrifter at dårlig sikrede hjemmekontorer kan koste store beløp og tilbyr opplæring og andre tjenester for å forhindre dette.⁴
• Noen blir mer utsatt for stråling fra trådløs kommunikasjon og skjermer enn på jobben.
• Frilansere har ikke fått tilskudd fra arbeidsgivere og har heller ikke fått et avklaret forhold til dem. Myndighetene har derfor foreslått endringer i Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakeres hjem av 5. juli 2002 med høringsfrist 23. juli 2021. ^5,6,7  
• Mange som har barn hjemme, har måttet finne løsninger på tidsdeling mellom barnepass og arbeid. Noen jobber etter at barna har lagt seg, og samboere har måttet fordele barnepass og jobbing mellom seg eller å leie hjelp.
• Noen har savnet å møte arbeidskolleger og har følt seg isolert eller ensomme. Kontakt per telefon eller video har ikke fullt kunnet kompensere for personlig kontakt.⁸
• Noen arbeidsoppgaver har vært vanskelige å utføre på grunn av mangel på arbeidsverktøy, dataprogrammer eller andre hjelpemidler som bare finnes på arbeidsplassen. Dette kan ha godt ut over produktiviteten og mestringsfølelsen.
• Noen har opplevd flere konflikter fordi de må forholde seg til færre personer i løpet av dagen. Parforhold har gått i oppløsning, og det kan bli flere konflikter med barn fordi familier har tilbragt mer tid sammen enn ønskelig.
• Noen enslige har følt seg enda mer enslige fordi de ikke har kunnet møte kolleger.
• Enkelte som fortsatt har brukt kollektivtransport for å komme på jobb, kan ha opplevd at rutetilbudet er blitt dårligere fordi færre må reise på jobb.
• Mange forretninger har måttet stenge, og ansatte er blitt permittert. Noen bedrifter har gått konkurs med påfølgende oppsigelser. Arbeidsløsheten økte drastisk fra uke 11 i 2020. Antallet arbeidssøkende steg fra omkring 100 000 til over 400 000 i løpet av tre uker og falt deretter langsomt mot sommeren og høsten, for deretter å flate ut med omkring 200 000 fram mot mars 2021.⁹
• Særlig ansatte i serviceyrker opplevde økonomiske problemer (butikkpersonale, hotellarbeidere, turistnæringen, frisører, ansatte på treningssentre, legekontorer og diverse helserådgivere).
• Studenter og skoleelever har måttet holde kontakt med lærestedene via nett, og en rekke aktiviteter (eksamener, gymnastikk, dans, osv.) ble avlyst. Kontakten med medelever ble langt mindre.

En undersøkelse fra januar 2021 utført av Kantar på oppdrag for Telenor med et utvalg av 1008 yrkesaktive over 18 år som benyttet seg av hjemmekontor, viste at mange gjerne vil ha i pose og sekk.¹⁰ De fleste savner kollegene, men en tidligere mistillit til «gjemmekontor» er borte, og 90 prosent opplever høy tillit fra arbeidsgiveren. Ifølge Telenor kommer to av tre til å velge digitale møter oftere enn tidligere, og 84 prosent av arbeidstakerne mener å ha god digital kompetanse. 

Hjemmekontor har dessuten gitt en rekke fordeler på kort sikt, inkludert:

• Drastisk redusert smittespredning og forekomst av influensa i sesongen 2020–2021.¹¹ 
• Mange har spart verdifull tid som tidligere gikk med til arbeidsreiser, og har derfor kunnet sove lengre om morgenen og jobbe mer effektivt. I forslag til Ny Nasjonal transportplan beregnes at nordmenn vil ha 10 prosent færre arbeidsreiser i framtiden.¹² Kollektivselskapene har i perioder fraktet 40–80 prosent færre reisende. Trafikken på veiene har fått mindre topper i rushtidene, selv om biltrafikken i august 2020 bare var 3,2 prosent lavere enn i 2019.
• Samtidig har mange opplevd mindre stress i forbindelse med private ærender.
• Mange har sluppet unna stressende bilkøer eller å haste for å nå kollektivtransport i tide.
• Mindre trafikk¹³ har ført til færre trafikkulykker og reduserte luftforurensninger fra biltrafikk og kollektive transportmidler også globalt.¹⁴
• De som fortsatt reiser til jobb, opplever bedre framkommelighet på veiene og mer plass på trikker og busser.
• Det blir mindre forurensninger fra trafikk, færre flyreiser, generelt lavere energibruk i samfunnet.
• Etterspørsel etter nødvendige matvarer og andre produkter levert på døra, har økt (alt fra matvarer til apotekvarer).
• Nettvarehandel med bruk av internasjonale betalingskort økte kraftig i 3. kvartal 2020, sammenliknet med året før.¹⁵ En landsdekkende undersøkelse fra april 2021 fant at hele 7 av 10 personer vil handle minst like mye på nett som i 2020. Vipps fikk økt trafikk på grunn av nye nettbutikker, som doblet omsetningen siden april 2019.¹⁶
• Flere tilbyr tjenester over nett (personlige trenere, psykologer, sosionomer og diverse rådgivere).

Noen langsiktige fordeler av å jobbe hjemmefra:

• Framtidige influensaepidemier og forkjølelser vil trolig ramme færre enn tidligere fordi folk er blitt mer forsiktige i omgangen med andre.
• Behovet for nye veier blir mindre. For eksempel kan behovet for ny motorvei gjennom Bærum mot Oslo sentrum bortfalle.
• Behovet for utbygging av kollektivtransport blir mindre.
• Bygging av ny rullebane på Oslo lufthavn Gardermoen kan utsettes/bortfaller.
• Behovet for å bygge ut flere kontorplasser, blir mindre.
• Etter at livet er vendt tilbake til det normale, vil trolig mange velge fortsatt å jobbe hjemme, det vil si at mange endringer blir permanente.
• Mange som jobber hjemme en eller flere dager i uka, vil oftere besøke restauranter og ulike kulturtilbud fordi de har mer tid og ønsker å være mer ute blant folk.
• Veksten i flytrafikk for ferier i utlandet og arbeidsreiser blir mindre fordi flere vil ønske å reise innenlands; andre har lært å møtes på nett i stedet for å reise til hverandre. Dette betyr reduserte kostnader for en rekke bedrifter og mindre offentlige investeringer.
• Det åpner seg nye muligheter for å kombinere rimelig bolig utenfor sentrale bystrøk, en trend som har forsterket seg i løpet av 2020. Flytting til Utkant-Norge er ikke lenger en fjern drøm og kan drastisk redusere bokostnadene for mange som kan jobbe hjemmefra, inkludert familier som ønsker at barna skal vokse opp i et landlig miljø.¹⁷ 
• Mange trives med å arbeide på hjemmekontor fordi de har fast lønn, føler trygghet og har fått roligere morgener.¹⁸
• De endringene mange nå har opplevd i forbindelse med koronaepidemien, gir interessante muligheter på sikt. Etter min oppfatning er det gode grunner til å utvide muligheten for å slippe arbeidsreiser for alle som har mulighet for det – enten de skulle ønske å være hjemme en, to, tre eller flere dager i uka. 
• Siden ikke alle har like gode arbeidsmuligheter hjemme, kan man tenke seg at en kombinasjon av offentlige og private midler kan brukes på bedre tilrettelegging av hjemmekontorer. Dette kan bli samfunnsøkonomisk lønnsomt: det kan bli billigere for det offentlige å bygge færre veier og toglinjer, og private kan redusere størrelsen på kontorlokaler. Tilsvarende kan offentlige tjenester utføres rimeligere utenfor pressområdene. 

Følgende tiltak kan tenkes å bidra til at flere velger å arbeide hjemme:

• De som bor i boligsamvirke/boligblokker, kan gis tilskudd til utbygging av felles arbeidsplasser, for eksempel til å innrede underetasjer eller ved å opprette nybygg/anneks.
• Siden mange har kantine på jobben, kan arbeidsgivere støtte lokale tiltak for matservering til dem som ønsker lunsjpause.
• De som bor i rekkehus, kan gis støtte til å oppføre felles, lokale kontorbygg eller til å leie/kjøpe plass for flere i nærmiljøet.
• Mange som bor i enebolig, men ikke har plass til eget kontor, kan gis støtte til tilbygg og/eller ominnredning.
• Man kan tenke seg kommunalt baserte servicesentra der folk kan få hjelp med diverse dataproblemer og råd om anskaffelse av datautstyr. 

På lengre sikt kan man tenke seg at tankegangen om å reise stadig mer over hele verden, blir endret. Med rimelige storskjermer, inkludert 3D-teknologi, er det sannsynlig at flere kan få tilfredsstilt sin reiselyst. Dette vil ha positive virkninger på miljøet på lengre sikt, men vil samtidig redusere kontakten mellom mennesker i forskjellige kulturer. Dette kan man kompensere for ved å støtte kulturutveksling og opphold i andre deler av verden, både for studenter, dem som ønsker arbeidsopphold eller utveksling i perioder av året eller over lengre tid. Undertegnede studerte for eksempel som ungdom i Genève og Wisconsin og lærte både språk og om andre kulturer, kunnskaper som jeg senere har hatt stor glede av både familiært og i arbeidet. Slik utveksling har vi tradisjoner for i Norge, og det finnes mange argumenter for å stimulere en utvidelse av slike ordninger, samtidig som vi reduserer kortsiktig, hektisk reisevirksomhet.

Noen konklusjoner

Det hersker ingen tvil om at arbeidshverdagen har endret seg i stor grad for mange i løpet av 2020–2021. Næringslivsleder og forfatter Anita Krohn Traaseth antar at koronakrisen vil komme til å gi varige endringer i arbeidsdagen til mange nordmenn.¹⁹ Hennes utgangspunkt er at nærmere 60 prosent av arbeidsstyrken i mars 2020 hadde hjemmekontor. Mange ønsker seg større fleksibilitet og kan kombinere hjemmekontor, arbeid i fjerntliggende fritidsbolig eller utenlandsopphold og oppmøte hos arbeidsgiver etter behov.

Etter vår oppfatning oppveier ulempene som noen erfarer, de mange fordelene som mange har av å kunne arbeide fleksibelt. Samtidig kan en del yrkesgrupper ikke nyte godt av hjemmekontor, slik som hotell- og restaurantansatte, industriarbeidere, håndverkere, musikere og andre i underholdningsbransjen, idrettsutøvere og sykehuspersonale. Dette vil bidra til å skape nye skiller i samfunnet og kanskje på sikt føre til endringer i hvordan vi organiserer våre liv og samfunnet i helhet.

Kilder: 

1 Bundgaard H, Bundgaard JW, Raascou-Pedersen DET mfl. Effectiveness of adding a mask recommendation to other public health measure to prevent SARS-CoV-2 infection in Danish mask wearers; a randomized controlled trial. Annals of Internal Medicine 2020; M20–6817. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33205991/

2 Thornley S, Jackson MD, Sundborn. Danish mask study: masks, media, fact checkers, and the interpretation of scientific evidence. BMJ 2020;371:m4949. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33361085/

3 Poleszynski DV, Mysterud I, Raa J. Ernæringstiltak mot koronaviruset. Stavanger Aftenblad 7.5.2021: 38. https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/dOeGg1/ernaeringstiltak-mot-koronaviruset

4 Ekspert på datasikkerhet: – Usikre hjemmekontor kan koste millioner for bedriften. Datasikkerhet: bilag til Aftenposten 10.3.2021:12–13.

5 Høringsnotat. Forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Oslo, 22.4.2021. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-endringer-i-forskrift-om-arbeid-som-utfores-i-arbeidstakers-hjem/id2844149/

6 Homble Olsby advokatfirma AS. Oslo, 27.4.2021. https://homble-olsby.no/nb/nyheter/item/forslag-til-endringer-i-hjemmekontorforskriften-pa-horing

7 Regjeringen. Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. https://www.regjeringen.no/contentassets/23c374ce27d94a7589647d8a91ecab6c/vedlegg-notat-18-november-2020.pdf

8 Rashidi K. Pasienter blir syke av hjemmekontoret. Aftenposten 6.11.2020: 38–9.

9 https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/arbeidssokere-og-stillinger-statistikk/hovedtall-om-arbeidsmarkedet

10 Bergwitz-Larsen I. Hvordan blir arbeidshverdagen etter koronaen. Aftenposten 15.3.21: 26–7.

11 https://www.fhi.no/publ/2020/influensasesongen-i-norge-2020-2021-ukerapporter/

12 Bentzrød S. Så mye mindre kan vi komme til å reise. Aftenposten 27.3.2021: 14.

13 Thompson S, Thompson LH. Vil covid-19 pandemien gi langsiktig nedgang i kollektivtrafikken? Oslo: NHO Transport 3.2. 2021. https://www.transport.no/siteassets/dokumenter/rapporter/effekten-av-korona-i-kollektivtransporten-web.pdf

14 Strøm OK. Slik har corona forandret verden til det bedre: – Ingen grunn til å feire. VG 1.4.2020. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/EWMalP/slik-har-corona-forandret-verden-til-det-bedre-ingen-grunn-til-aa-feire?utm_term=login-paywall&utm_campaign=403

15 Mer netthandel med koronatiltak. SSB 23.11.2020. https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/artikler-og-publikasjoner/mer-netthandel-med-koronatiltak

16 https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/syv-av-ti-vil-handle-like-mye-eller-mer-pa-nett?publisherId=16569419&releaseId=17907490

17 Flaatten C. De flyttet hjemmekontoret til Lofoten. Aftenposten 13.2.2021: 14.

18 Borud H. – Jeg tilhører mindretallet. Jeg gruer meg nemlig litt til pandemien er over. Aftenposten 215.1.2021: 32–3. https://www.aftenposten.no/kultur/i/Ky648e/hun-omtaler-seg-som-koronavinner-jeg-tilhoerer-mindretallet-jeg-g

19 Traaseth AT. Arbeidshverdagen mot 2030. Aftenposten Lørdag 9.1.2021: 6.