Min skepsis mot koronavaksinen er ikke svakt begrunnet

Jarle Aarstad (bildet over) svarer på kritikken fra Arne Høiseth. Høiseth skriver blant annet at Aarstad bør klargjøre sin bruk av ordet signifikant.

Av professor Jarle Aarstad, tilsvaret ble først publisert på Aarstads Substack.

Høiseths kritikk av mitt innlegg, hvor jeg uttrykker skepsis mot koronavaksinasjon, fortjener et tilsvar.

For det første har jeg ikke uttrykt skepsis mot vaksinasjon generelt, men koronavaksinasjonen spesielt. Det burde Høiseths tittel gjenspeile.

For det andre gjør Høiseth et poeng av at jeg siterer egne arbeider, til tross for at det er vanlig. Det første er for øvrig fagfellevurdert i et PubMed og Web of Science indeksert tidsskrift, mens det andre er en «preprint», dvs. enda ikke fagfellevurdert, på linje med Folkehelseinstituttets artikkel jeg også siterer.

Plassbegrensninger

Høiseth mener videre at min presentasjon av statistisk materiale er for begrenset til at leseren kan vurdere «betydningsfullhet». Til det kan jeg svare at et kommentarfelt har plassbegrensninger og gir ikke rom for mange detaljer. Men arbeidende jeg siterer inneholder opplysninger Høiseth etterspør, for eksempel sannsynlighetsberegninger.

Signifikans

Underlig er det ellers å lese Høiseths problematisering av at jeg analyserer et relativt stort datasett ift. statistisk signifikans, men hvor han samtidig etterspør hva jeg mener med begrepet. Hva jeg mener med begrepet signifikans finner han svar på i mine arbeider. Blant annet beregninger av konfidensintervaller.

Problematisering av at jeg analyserer et relativt stort datasett vedrørende statistisk signifikans, vil jeg forbigå i stillhet.

Uavhengige forskere får ikke tilgang til FHIs data

Uten å være spesifikk kritiserer Høiseth i tillegg mine kausalitetsbetraktninger, men unnlater å ta stilling til urimeligheten jeg påpeker om årsaksforhold i Folkehelseinstituttets preprint. Jeg vil likevel medgi at relativt økt dødelighet blant koronavaksinerte i Norge fra 2022 til 2023 ikke nødvendigvis alene kan henføres bivirkninger.

Flere har derfor etterlyst data fra Folkehelseinstituttet med bedre muligheter for kausalitetsbetraktninger, men tilgang for uavhengige forskere er i praksis umulig.

Kausalitet

Når det gjelder kausalitetsbetraktninger i egne arbeider, så studerer det første endringer i samme grupper av individer over tid. Med noe metodekjennskap vet en hva det innebærer. Det andre benytter ulike tilnærminger for å belyse kausalitet, noe jeg diskuterer meget detaljert.

Skulle Høiseth være uenig i mine tilnærminger eller konklusjon, hadde det vært fint om han opplyste hvordan.