Forside > Arkiv > 2017 > Kostfonden – nå satser vi sammen for mer effektive kostholdsråd

Kostfonden – nå satser vi sammen for mer effektive kostholdsråd

Føler du også oppgitthet overfor helsetjenestens ineffektive kostråd, som noen ganger gjør mennesker sykere enn friskere? Nå har vi startet et ideelt forskingsfond som skal endre på dette: Kostfonden. Vi finansierer høykvalitetsforskning som utreder hvilke kostbehandlinger som er mest effektive. Med din støtte kan vi styrke kostens rolle i helsetjenesten slik at flere kan leve sunnere.

Tekst Ann Fernholm     Oversettelse/bearbeiding Iver Mysterud     Foto Shutterstock og Eva Lindblad

Mine hjertesaker

Kostfonden ble opprettet i 2014 som et ideelt og uavhengig forskingsfond som støtter utviklingen av effektive kostbehandlinger og har som mål å styrke kostens rolle i helsevesenet. Her forteller medgrunnlegger og medlem i styret, Ann Fernholm, om fondet.

Den som følger kostdebatten i aviser, via TV og på blogger får tilgang til mange historier om hvordan folk er blitt friske etter kostomlegging: diabetikere kan kaste sine insulinsprøyter, magen har stoppet å gjøre vondt, migrenen har avtatt, kroppen verker ikke lenger, og for noen has astmaen eller pollenallergien forsvunnet. Noen foreldre forteller om barn med AD/HD som er blitt roligere; andre om barn med autisme som nå er lettere å få kontakt med.

Siden våren 2009 har undertegnede brukt mye tid på å kartlegge hvordan maten vi spiser, påvirker kroppens kjemi. Kan kosthold virkelig gi alle disse helseforbedringene?

Det enkle svaret er ”ja”. Det vi putter i munnen, påvirker tarmfloraen, blodsukkeret, insulinnivået, vekstfaktorer, kjønnshormoner, immunceller og til og med innholdet av ulike signalstoffer i hjernen. For en biokjemiker som meg finnes mange logiske forklaringer på hvorfor vi opplever slike helseforbedringer når vi slutte å spise sukker, andre raske karbohydrater og bearbeidet skrapmat, og i stedet fylle våre tallerkener med næringsrike grønnsaker, urter, fisk, kjøtt og annet som gjør oss godt. Det som gjør meg frustrert, er at den biokjemiske kunnskapen som finnes, knapt blir brukt i helsevesenet.

Insulin kan drive kreft

Et av de mest slående eksemplene er kunnskapen om insulin og kreftvekst. I hver vitenskapelig artikkel jeg har lest om hvorfor fedme, etter røyking, er den viktigste risikofaktoren for kreft, beskrives høye insulinnivåer i blodet som en sannsynlig årsak. Dette hormonet senker blodsukkeret, men bidrar også til vekst av kroppens celler og organer. Stillesittende personer med fedme kan få ti ganger mer insulin i blodet enn det en veltrent, normalvektig person får. Hvis insulinet når ekstremnivåer, kan det få kreftceller til å vokse raskere.

Dette er etablert kunnskap. Som lekmann kan man da tenke seg at forskere i velgjorte, vitenskapelige studier burde ha undersøkt hvordan et strengt lavkarbo-/høyfettkosthold – som senker insulinnivået i blodet til et minimum – påvirker kreftvekst. Lave insulinnivåer bør føre til langsommere svulstvekst, noe som kan redde menneskers liv. Men slike studier som er velgjorte og store, er til nå ikke blitt gjennomført.

Mangel på økonomiske interesser

Dessverre mangler ernæringsforskning kommersielle drivkrefter. Ingen kan ta patent på lavkarbokosthold, og derfor har farmasøytiske selskaper ingen fortjeneste av dette. Dessverre har offentlig finansierte leger alt for lite ressurser og liten tid til å drive de store studiene som skulle behøves på ernæringsområdet.

Det er her Kostfonden kommer inn i bildet. Vi har etablert Kostfonden for å oppnå endring. Kostfonden er akkurat som Cancerfonden eller Hjärt-lungfonden et ideelt og uavhengig forskingsfond, men vi støtter utviklingen av effektive kostbehandlinger og har som mål å styrke kostens rolle i helsevesenet.

Siden vi ble etablert i juni 2014 har vi samlet inn over 1,6 millioner SEK. Vår første satsing var en studie ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg, der forskere nå i en stor, klinisk studie undersøker hvilken rolle karbohydrater spiller ved mage- og tarmsmerter, kjent som IBS (irritabel tarmsyndrom). Det er en sykdom som rammer omtrent en tidel av befolkningen. Kostfonden har investert 600 000 SEK i studien, og forsikringsselskapet Skandia har gått inn med nesten 2 millioner SEK.

Kosthold ved barnediabetes må utredes

Kostfondens nåværende satsing er en studie som undersøker hvordan maten kan brukes til å senke og stabilisere blodsukkeret ved diabetes type 1, den formen for diabetes som rammer barn og unge. I Sverige har omlag 50 000 personer sykdommen mot 28 000 i Norge,1 og majoriteten får sitt liv forkortet på grunn av det høye blodsukkeret som type 1-diabetes forårsaker. Likevel har forskere aldri med velgjorte, vitenskapelige studier undersøkt om et lavkarbokosthold, som naturligvis senker blodsukkeret, kan redusere risikoen for de farlige konsekvensene forbundet med type 1: hjerte- og karsykdom, nyreskader og blindhet.

I studien som Kostfonden nå satser på, skal forskere ved Karolinska Universitetssjukehus sammenlikne effekten av tradisjonell diabeteskost (50–60 % karbohydrater), moderat (30–40 % karbohydrater) og strengt lavkarbokosthold (10–20 % karbohydrater). Minst 150 pasienter vil bli inkludert i studien, noe som betyr at den vil være den største av sitt slag så langt i verden. Studien er også utformet slik at den skal kunne ligge til grunn for nasjonale retningslinjer for behandling. Derfor kan det forandre helsetjenester i Sverige, Norge og andre land i verden, og forlenge livet til hundretusener av rammede.

Hjelp oss å forandre

De beregnede kostnadene for type 1-diabetesstudien er omlag 4,5 millioner kroner, hvorav Kostfonden så langt har samlet inn 1 million. I dagens situasjon har vi over 500 trofaste månedlige givere og 10 næringslivsvenner, noe som gjør oss i stand til å drive det langsiktige arbeidet som kreves for å etablere nye kostbehandlinger. Mange gir også gaver i forbindelse med begravelser og/eller bursdager.

Jo flere som bidrar til fondet, desto raskere kan vi gjøre en endring. Hvis du også ønsker å støtte oss, går det utmerket an å gjøre fra Norge. Les mer på vår hjemmeside www.kostfonden.se

Hvordan vet du at pengene går til rett formål? Kostfonden har en såkalt 90-konto, noe som betyr at vi hvert år granskes av Svensk Insamlingskontroll, som sikrer at virksomheten holder høy kvalitet. Videre kan du ta del i vårt nyhetsbrev, der vi fortløpende rapporterer om fondets virksomhet.

På Kostfondens nettside forteller vi også om alle de kunnskapshullene vi ønsker å utforske i framtiden, der kosten kan brukes til å behandle diabetes, hjerte- og karsykdom, kreft, demens, forstyrret eggløsning (PCOS), autisme, AD/HD og mer. Vårt mål er at mennesker skal leve sunt – helse er et viktig grunnlag for lykke.

Om artikkelforfatteren

Ann Fernholm (f. 1969) er vitenskapsjournalist, forfatter, har en doktorgrad i molekylær bioteknologi og er medgrunnlegger av Kostfonden.

Kilde:

1.  http://diabetes.no/om-diabetes/diabetes-type-1/ (20.3.2017).

Legg igjen et svar

Bitnami