Skip to main content

Kosttilskudd for bedre helse

Norske myndigheter er skeptiske til bruk av kosttilskudd og tillater i fritt salg kun små doser vitaminer og mineraler beregnet som tillegg til kosten.1 Helsevesenet mangler kompetanse og har liten forståelse for at store doser vitaminer kan helbrede sykdom og bedre prognosen ved mange genetiske defekter.2

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Mange forskjellige kosttilskudd er fritt tilgjengelig i nærmest ubegrensede doser i for eksempel USA, Nederland og delvis Canada. Det norske Mattilsynet er mer opptatt av at produsentene merker sine produkter korrekt, men konkluderte i en prosjektrapport at 60 av 61 undersøkte produkter holdt seg innenfor grenseverdien. Samtidig advarte de mot høyere inntak.3

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Aktuelle tilskuddene for voksne og eldre»]Magnesium (200−800 mg/d)
B-kompleks B50−B100
Niacin (B3) 1.000−1.500 mg/d
Koenzym Q10 100–200 mg/d
Vitamin D3 fra september ut april (50−100 μg/d)
Vitamin E-kompleks (300−600 mg/d)
Vitamin K (90−200 μg/d)
L-karnitin (2−5 g/d)
Fettsyrer (EPA/DHA) 2−3 g/d
Ribose 3−4 g/d (inngår i ATP)
Vitamin C i gramdoser (titrering)
Sink (15−30 mg/d), krom (200−800 μg/d), selen (100−200 μg/d), jod (500−1000 μg/d)
Aminosyrer: lysin; hydroksiprolin, arginin[/gdlr_box_icon]


Grundige studier gjennom snart 40 år har overbevist oss om at grunnlaget for de norske anbefalingene ikke er faglig holdbart, og blant annet derfor har Helsemagasinet en fast spalte om ortomolekylær medisin. Her skriver erfarne forskere og klinikere om nytten av ulike kosttilskudd, både basert på egne erfaringer og vitenskapelige artikler som er publisert om temaet tilbake til 1940-tallet.

Etter vår oppfatning bør alle som ønsker å bevare god helse på lang sikt, supplere et ellers sunt kosthold med tilskudd av vitaminer, mineraler og fettsyrer. Barn bør få tilskudd av i det minste vitamin C, D, jod og magnesium i tillegg til et bredspektret vitamin-/mineraltilskudd fra de er små, og alle bør måle innholdet av mineraler og vitaminer med ulike metoder fra de er tenåringer og deretter minst hvert 5. år livet gjennom.

LES OGSÅ  Bør vi ta kosttilskudd?

De som spiser mye melkeprodukter eller drikker melk, bør innta 200–400 mg magnesium daglig. Enkelte trenger mye mer. Imidlertid bør alle som planlegger å innta mineraler og sporelementer, først måle status, for eksempel ved hjelp av OligoScan.4 Deretter bør man etter 3−4 måneder måle igjen og justere dosene i henhold til måleresultatene.

Vi anbefaler alle som ønsker å lese en samlet oversikt om temaet, å lese Den store boken om vitaminer og mineraler5av Abram Hoffer (1917−2009) og Andrew W. Saul (f. 1955). Lesere kan dessuten finne artikler om de nevnte stoffene i vår spalte ”Ortomolekylær medisin”, egne artikler og i serien ”Ernæringsskolen”.

Begrunnelsen for inntak av magnesium og vitamin K er beskrevet i egne saker i denne utgaven av VOF.

Vi anbefaler rikelig tilskudd av B-vitaminer fordi de aktiverer en rekke enzymer og dessuten er vannløselige uten bivirkninger selv om dosene er svært høye. Blant B-vitaminene anbefaler vi store doser B3  som blant annet bidrar til å tømme mastcellene (en type immunceller) for histamin og dermed kan motvirke allergireaksjoner. I Norge får man dessverre ikke tak i store doser av noen B-vitaminer, men de selges fritt i Sverige og en rekke andre land.

Koenzym Q10 er en viktig antioksidant som blant annet styrker hjertefunksjonen ved å transportere elektroner over mitokondriemembranen (mitokondrier er cellenes ”ATP-fabrikker”). Tidligere var det bare tillatt med tabletter på 30 mg, men på grunn av EU-reglene ble doser på 100 mg frigitt for noen år siden. Ifølge biokjemikeren Karl August Folkers (1906−97), en foregangsmann innen Q10-forskning, synker kroppens egenproduksjon av denne kofaktoren normalt fra 30-årsalderen. Derfor anbefales alle tilskudd, og terapeutisk (mot hjertesvikt, kreft) er vanlig dosering 200−400 mg/d.

Vitamin D regnes som et hormon, og over hele kroppen finnes reseptorer som aktiveres av vitaminet. Nordiske myndigheter anbefaler et dagsinntak av vitamin D på bare 10 µg/d for barn og voksne, men økte i 2013 anbefalinga for personer over 75 år eller dem som ikke eksponeres for sol, til det dobbelte. Som eksempel på ”høy” dosering i Norge selger Pharma Nord kapsler med 20 µg (800 i.e.), mens man i for eksempel Canada fritt kan kjøpe kapsler med 125 µg/d. Til sammenlikning kan en times opphold i norsk julisol midt på dagen iført badebukse gjøre at det dannes inntil 400 µg/d vitamin D i kroppen. Vitamin D-tilskudd bør tas hele året hvis blodprøver viser mangel, i mindre doser når man er ute i sol, og det kan være lurt å måle igjen når vinteren nærmer seg og tidlig på våren.

LES OGSÅ  Kosttilskudd mot aldersrelatert makuladegenerasjon

Vitamin E har vi skrevet om i en egen sak. I Norge finnes doser på 300 i.e. (215 mg) i fritt salg.


L-karnitin er tilgjengelig i kapsel- og pulverform fra blant annet Au Naturel. Da jeg tok hovedfag på l-karnitin i 1987, var denne bivirkningsfrie kofaktoren (som frakter lange fettsyrer inn i mitokondriene) regnet som legemiddel. Denne urimelige klassifiseringa er nå opphevet av EU, som dermed har gitt mulighet for fritt salg av denne viktige hjertemedisinen også i Norge.

Mange er blitt klar over nytten av langkjedete omega-3-fettsyrer. De som ikke jevnlig inntar feit fisk, kan med fordel ta tilskudd av noen gram daglig.

Ribose er en sukkerart som inngår i ATP og som derfor kan bidra til å øke syntesen av dette vitale ”energimolekylet”. Det selges i helsekostforretninger og på nett.

Vitamin C har vi skrevet mye om, og mange lesere vet at vi anbefaler dagsinntak i gramdoser (fordelt på flere inntak). Se egen sak om vitamin C mot Ebola og andre virus, hvor doser på flere titalls gram eller mer kan være nødvendige.

Mineraler som sink og krom kan være nyttige for blant annet sædproduksjonen (sink) og blodsukkerregulering (krom). Det er lite selen i norsk jordsmonn, og dette viktige sporstoffet motvirker blant annet kreft og hjerte- og karsykdom. De fleste kan derfor ha nytte av tilskudd. Det samme gjelder jod, dersom man ikke bor langs kysten og spiser mye sjømat. For enkelte pasienter med lavt stoffskifte kan doseringer på flere tusen mikrogram per dag være gunstig.

En rekke aminosyrer er nå frigitt for salg i Norge. Tilskudd brukes både terapeutisk, forebyggende og som prestasjonsfremmende midler. Lysin og hydroksyprolin er en del av protokollen utviklet av Linus Pauling og lege Matthias Rath for å motvirke hjertesykdom, og arginin har en åreutvidende virkning (også på blodårene i kjønnsorganene) om det tas på tom mage.

Konklusjon

LES OGSÅ  Ta tilskudd av folat, ikke folsyre

Mange lurer på hva de bør innta av kosttilskudd. Vi deler oppfatningen til den verdenskjente forskeren Bruce Ames (f. 1928) om at et bredspektret kosttilskudd kan tjene som en generell ”livsforsikring”. Vi anbefaler alle som ønsker å bruke store doser terapeutisk, å oppsøke en erfaren, ortomolekylær lege eller annen fagutdannet person fordi mange ulike tilskudd kan ha samme virkning. Det er ikke så lett å vite hva som er optimalt å innta for hver enkelt – det kan man ikke vite uten å måle og erfare virkningene.

Andre som ønsker å bruke vitaminer og mineraler forebyggende, kan trygt bruke de ovenfor skisserte dosene. Den største risikoen er kanskje at man ikke trenger alt sammen og at man kan bruke penger på unødvendige innkjøp. Dette argumentet brukes ofte av skeptikere, som imidlertid ikke alltid advarer like mye mot kjøp av sigaretter, alkohol, dyre feriereiser og moteklær – produkter som uansett må regnes som unødvendige og belaster lommeboka atskillig mer enn kosttilskudd.

Kilder:

1.  Forskrift for kosttilskudd. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-05-20-755

2.  Ames NB, Elson-Schwab I, Silver EA. High-dose vitamin therapy stimulates variant enzymes with decreased coenzyme binding affinity (increased Km): relevance to genetic disease and polymorphisms. American Journal of Clinical Nutrition 2002; 75: 616-58. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11916749

3.  Prosjektrapport ”Kosttilskudd med vitamin D” 2013-2014. Mattilsynet, Oslo 2014. http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/spesialmat_og_kosttilskudd/kosttilskudd/sluttrapport_kosttilskudd_2014.14134/binary/Sluttrapport%20Kosttilskudd%202014

4.  Mysterud I. Hurtigtest av mineral- og tungmetallstatus. VOF 2014; 5 (4): 78-80.

5.  Utgitt av Lille Måne AS, 2013.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?