Helsemagasinet ba Kreftforeningen om å kommentere intervjuet med fysiolog Anders Haakenstad. Der sa han blant annet at «pasientene trenger faktisk effekt – ikke bare pen statistikk».

Av journalist Julia Schreiner Benito

Haakenstads viktigste innvendig er at det knapt finnes studier som måler hva cellegifter kan gjøre for total overlevelse og livskvalitet. Det er typisk overlevelse i fem år fra diagnosen settes som studeres: Dersom du dør fem år og én dag etter at diagnosen er satt – av kreften eller av selve behandlingen – da regnes du som en «kreftoverlever.»

Haakenstad uttaler at dette er ett av mange grelle eksempler på at Kreftforeningen og helsevesenet sminker statistikk.

Han viser også til at det finnes få randomiserte, kontrollerte studier som viser at cellegift gir bedre overlevelse for majoriteten av pasienter, kun en forsinkelse av risikoen for tilbakefall. Men heller ikke denne effekten kan forskningen vise i særlig grad, sier han.

Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross (bildet øverst):

Hvis du søker i PubMed, verdens største database for medisinsk forskning, finner du over 4 millioner studier på cellegift. Vi tror ikke svaret ligger i ett vedlegg, men i helheten og summen av solid
forskning over tid. Total overlevelse har vært gullstandarden i å måle effekt av behandlingsstudier. Men virkeligheten er mer kompleks.

Mange kreftformer behandles nå med stadig mer presise og effektive medisiner. Pasientene lever lenger, og da kan det ta 10-15 år før vi har nok data til å si noe sikkert om effekten på total overlevelse. I
mellomtiden vil pasienter kunne få tilgang til lovende behandlinger ved hjelp av andre endepunkter, som progresjonsfri overlevelse eller tid til tilbakefall. Disse målene er tekniske, ja, men de gir nyttig og
tidligere informasjon om hvordan behandlingen virker.

I tillegg skal man ha respekt for pasientenes verdier: Noen ønsker å leve lengst mulig, mens andre er mest opptatt av her og nå. Når det gjelder brystkreft etter overgangsalder, har det kommet mye ny forskning de siste årene.
Basert på en molekylær analyse av genuttrykk kan man nå lage en risikoscore for tilbakefall av kreft. De med høy risiko, anbefales cellegift for å hindre tilbakefall. De med lav risiko, slipper cellegift.

Cellegift er en tøff behandling, og vi trenger mer kunnskap om hvordan behandlingen påvirker livskvalitet og det å leve med eller etter kreft. Det finnes mange norske og internasjonale studier på
feltet, og de siste årene har Kreftregisteret også begynt å samle inn informasjon om hvordan pasientene selv har det (PROMs). Dette vil bli en svært viktig kilde til ny innsikt i årene som kommer.