Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Kreftfri med avgiftning og stråling

Kreftfri med avgiftning og stråling

I 2009 oppdaget Terje Toftenes (f. 1950) for første gang røde flekker på kroppen. Han trodde det var en allergisk reaksjon på noe han hadde
spist eller drukket. Det viste seg å være forstadier til kreft. Symptomene ble lenge oversett, men i 2016 fikk han konstatert en sjelden form for lymfekreft.

Tekst Birthe Storaker Foto Privat

Terje oppsøkte fastlegen i Asker for å få en forklaring og ble henvist til en hudlege. Der fikk han tatt vevsprøver og allergitester som viste atopisk eksem og nikkelallergi. Han ble anbefalt å smøre seg med kortisonkrem og kjøpte tube etter tube. Kremen dempet kløen i to år, men flekkene ble likevel flere og sakte, men sikkert verre. Terje oppsøkte derfor fastlegen, som konstaterte at han hadde fått psoriasis og ordinerte en sterkere kortisonkrem. Situasjonen vedvarte i fem år (2009–2014). Han klødde fortsatt mye, spesielt om kvelden og måtte smøre kortison på huden for å få sove. Siden han hele livet har hatt god helse og kun én sykedag da han var borte fra jobben siste 35 år, var han sikker på at tilstanden snart ville gå over.

Terje Toftenes er videoprodusent og jobber i egen mediebedrift. Det innebærer perioder med mye tidspress og stress. Han drakk mye kaffe, spiste hurtigmat, trøstespiste søtsaker og tilbragte lange arbeidsøkter foran skjermen. – Dette kan ha satt sine spor, sier Terje. I tillegg hadde han noen år tidligere fått konstatert høye nivåer av metaller i kroppen, spesielt kvikksølv og aluminium. – I oppveksten fikk jeg mange tannfyllinger, forteller han. – Jeg tok  ikke signalene alvorlig nok, selv om flere terapeuter anbefalte avgiftningskurer, forteller han videre.

Til tross for en ugunstig livsstil var Terje opptatt av helse og jobbet med filmprosjekter om temaet. Symptomene på at noe var galt økte mens filmselskapet, som han driver sammen med sin kone, lagde dokumentaren «Levende Helse» i 2012. Den handler om helse og kosthold i et energiperspektiv. – Selv om jeg lærte mye om hva miljøet i kroppen betyr, klarte jeg ikke å etterleve alle rådene vi formidlet på film, sier han.

Annonse:

Høsten 2015 ble Terjes helsesituasjon forverret. Noen av hudflekkene begynte å væske, og han oppdaget en utvekst på hoftekammen. Han oppsøkte lege Erik Hexeberg fordi han trodde at symptomene hadde med livsstilen å gjøre. Etter grundige tester på Lab1 i Sandvika fant Hexeberg ut at han ikke tålte melk og gluten. Terje kuttet med en gang dette fra kostholdet, i tillegg til at han unngikk sukker, kaffe og brød. Kulen krympet inn og forsvant. Samtidig var han i kontakt med en healer og en kvantemedisiner, noe som ga ytterligere positive resultater.

Da alt begynte å gå bedre, falt Terje gradvis tilbake i sitt gamle mønster. Jula 2015 ble det mye kaker og sukkerholdig mat, og på nyåret kjente han to nye kuler, en stor utvekst på den andre siden av hoftekammen og kuler på baken. Da de ikke forsvant, oppsøkte han fastlegen i februar 2016. Legen ville sende ham til Rikshospitalet for ytterligere undersøkelser, men etter en ventetid på to og en halv måned ble kulene stadig større nederst på magen og øverst på lårene. Allmenntilstanden var tilsynelatende bra; han trente ukentlig og var i full jobb. Ingen merket at han var syk, og han følte seg heller ikke slik, bortsett fra at hudproblemene ble verre.

Kulene forverret seg for hver dag som gikk og så etter hvert ut som svære sopper (se foto). Tre av dem var på størrelse med en kjøttkake, og lymfekjertlene i lysken var begynt å hovne opp. Da han etter to og en halv måneds venting kom inn på hudavdelingen på Rikshospitalet, tok de blant annet en CT og en lymfevevsprøve før han ble sendt videre til Radiumhospitalet.

Kreft

Etter å ha fjernet en av de betente lymfeknutene, som da målte 3x4 cm, fikk kan i slutten av juni diagnosen Sézarys syndrom. Dette er en spesiell type lymfekreft (se egen ramme) som sitter i huden og lymfesystemet og gir betennelser i huden over hele kroppen. Denne sjeldne krefttypen rammer 5–7 personer per år i Norge, og ifølge legene var aldri noen blitt helbredet av sykdommen.

Kreftlegene mente imidlertid at de kunne dempe kreftveksten og ønsket umiddelbart å starte behandlingen. Terje var imidlertid mer opptatt av hva han selv kunne gjøre. Legene sa at han bare skulle leve som vanlig, men gjerne trene og spise sunt. Terje var overbevist om at hans livsstil og forgiftede kropp vår årsak til sykdommen, mens legen sa at ingen studier hadde vist sammenheng mellom livsstil og denne kreftformen. Den skyldtes enten uflaks eller en genetisk predisposisjon.

Tilbud om behandling

Sykehuset foreslo å starte med stråling og deretter påbegynne immunterapi, som han fikk vite virker hos 10–15 prosent av tilfellene. Med ukentlige sprøyter kunne han påregne bivirkninger som influensasymptomer, tretthet og depresjon.  Hvis dette ikke virket, var cellegifter neste mulighet. Han ble forespeilet å måtte fortsette med dette resten av livet. – Sykdommen blir du aldri kvitt, men du kan holde den i sjakk med medisiner, var beskjeden fra onkologene. Hans eneste mulighet for å kunne bli frisk var stamcelletransplantasjon, som imidlertid var komplisert og kunne slå begge veier. Utsiktene var å leve med kontinuerlig behandling resten av livet. Sykdommen kunne blusse opp og dempe seg ned. Uten behandling viste statistikken han fant på internett, at han hadde 2–6 år igjen å leve.

– Jeg hadde ikke tid til å være syk. Min kone og jeg var midt i et spennende dokumentarfilmprosjekt kalt ”Bevissthet og de store eksistensielle spørsmål”, forteller Terje, – en totimers film vi hadde jobbet med i åtte år og som skulle lanseres samme høst. Jeg måtte bli frisk og var overbevist om at miljøgifter var årsaken. Derfor aksepterte jeg ikke kun å behandle symptomene, forteller han.

Terje ba Radiumhospitalet om betenkningstid. Samtidig kastet han tubene med kortisonkrem. – I sju år hadde jeg smurt immundempende salve på store deler av kroppen uten at jeg ble særlig bedre, fastslår Terje. Han hadde lest på internett om kreftpasienter som hadde hatt gode resultater av avgiftning og bestemte seg for å prøve dette først.

Terje kontaktet en dyktig biopat som også praktiserte ernæringsmedisin. – Han oppfordret meg til ikke å kutte ut den skolemedisinske behandlinga. Terje understreker at biopaten påpekte den risikoen han da ville ta, men hadde bestemt seg for først å forsøke naturlige metoder.

Rensekur og helhetsterapi

Biopater ser sykdom i et helhetsperspektiv og bruker andre metoder for å analysere kroppens tilstand enn konvensjonelt, blant annet med mørkefeltmikroskopi av blod og irisdiagnostikk. Blodbildet tydet på tungmetallbelastning og at Terje hadde problemer med fordøyelsen, noe som resulterte i at tarmen dannet giftstoffer som belastet leveren. Leveren har blant annet til oppgave å avgifte stoffer som skyldes ufullstendig nedbrytning av proteiner og en ubalansert bakterieflora i tarmen. Tungmetallene fra miljøet og giftstoffene fra tarmen utgjorde trolig den største miljøbelastningen på leveren, fortalte biopaten. Derfor ble deler av giftstoffene skilt ut gjennom huden, noe som skjer hos enkelte. Dette førte igjen til atopisk eksem, som er betennelsesreaksjoner i huden. – Over lang tid førte dette til kreft, mente Terje.

Biopaten satte ham på vannfaste i 10 dager og loppefrø for å rense tarmen. Dermed ville den overbelastede leveren få en nødvendig pause.  – Leveren var som en kjøkkenvifte som ikke har vært renset på 20 år, forteller Terje. Etter fasten skulle leveren renses med lavproteindiett, og han fikk beskjed om kun å spise kokte grønnsaker i tre måneder, supplert med diverse kosttilskudd.

– Utfordringen er å tilføre riktige næringsstoffer samtidig som man kvitter seg med giftstoffer, sier Terje. Næringsstoffene i kokte grønnsaker tas godt opp. Andre preparater som renser tungmetaller, var en del av prosedyren, i likhet med antioksidanter og homøopatiske midler for å drepe virus, sopp og bakterier. – Mitt immunforsvar førte en kamp på tusen fronter og klarte derfor ikke å håndtere situasjonen uten hjelp, forteller Terje.

Allerede etter tre uker begynte ting å skje. De tre største svulstene begynte å væske, og huden skallet av, et tegn på at de begynte å gå i oppløsning. – Dette var både ubehagelig og svært gledelig, forteller han.

Utsatt strålebehandling

Etter seks uker var Terje til kontroll på sykehuset. Han var noe bedre og følte at kroppen hadde begynt å reparere seg selv. Derfor ville han utsette strålebehandlinga enda en stund, noe kreftlegene frarådet og presiserte at han måtte være klar over den store risikoen han tok.  – De mente nok det beste, sier Terje, som likevel ønsket å fortsette sitt eget opplegg.

Kreftfri

Utover høsten 2016 ble det veldig mye grønnsakssuppe og pillebokser med kosttilskudd og rensende preparater. Terje følte at huden stadig ble bedre. Den hadde sluttet å klø for første gang på 7 år, men de største svulstene var fremdeles vonde og var ikke blitt synlig mindre, selv om de hadde endret form og væsket mye. Fastlegen anbefalte derfor Terje bestråling av svulstene. Han mente at tilfriskningen kunne gå mye raskere hvis kreftcellene ble tatt knekken på og immunsystemet fikk mindre å jobbe med. Dessuten lå svulstene lagelig til for stråling. – Du løper ingen risiko, men muligheten for spredning til indre organer er tilstede hvis du ikke gjør det, tilføyde legene på Radiumhospitalet.

I starten av november møtte Terje opp på Radiumhospitalet og fikk 15 runder med fotonstråling på de tre største svulstene. – Radiologene gjorde en fantastisk jobb, og svulstene skrumpet inn og forsvant på tre uker, forteller han, mye raskere enn forventet. Ytterligere stråling av de to siste svulstområdene en måned seinere ga samme resultat.

Han fikk en stund bivirkninger i form av nattesvette, hovne bein og tidvis kramper i leggene, men det gikk over etter en stund uten varige mén. – Min skepsis til stråling var nok basert på tidligere tiders mindre avanserte utstyr, sier Terje.

Etter strålerundene begynte noe annet gledelig å skje. Alle de andre hudfeltene på kroppen, som riktignok var blitt bedre men fremdeles var delvis røde og betente, ble helbredet raskt. I løpet av januar/februar 2017 leget huden seg fullstendig! Det var nesten ikke til å tro at frisk hud hver eneste dag tok tilbake mer av tapte områder.

En beinmargsprøve i mars, ni måneder etter kreftdiagnosen, var negativ – Ingen flere kreftceller i kroppen, kunne kreftlegen melde. I dag, vel to år etter diagnosen, er Terje fremdeles frisk. Bare noen få synlige arr er igjen etter en sykdom ingen før ham var helbredet for!

Hva var det som virket?

Legene på Radiumhospitalet mener at strålinga gjorde utslaget. Terje var hele tiden åpen om den komplementære behandlinga, men de hadde lite tiltro til den. De advarte mot å ta annet enn rene kosttilskudd. Likevel var de overrasket over den raske tilfriskningen. – De sa at jeg var et sjeldent lykkelig tilfelle, sier Terje. Ifølge legene skulle ikke strålinga påvirke resten av hudfeltene på føttene, ryggen, magen og venstre lår og legg, siden den bare var rettet mot svulstene på høyre side av baken og høyre lår. – Det faktum at resten av hudproblemene leget seg så fort, mener de skyldtes flaks, sier Terje og rister på hodet.

– Jeg mener å ha påvirket de bakenforliggende årsakene, forteller Terje. Kuren jeg holdt på med i seks måneder, hvorav tre med grønnsakssuppa, renset ut tungmetaller og giftstoffer og fikk leverfunksjon og immunsystem tilbake på plass. Dette vises tydelig av prøvene jeg tok. Da strålinga drepte de belastende kreftcellene, ble immunapparatet i stand til å reparere resten. I følge sykehuset ville jeg slite med lymfekreft og hudproblemer kontinuerlig resten av livet. I dag er jeg 100 prosent frisk, har ikke hatt ett eneste symptom på vel to år og har mer energi enn på lenge. Jeg er nøktern i kosten og prøver å unngå sukker, hvete, meieriprodukter og rødt kjøtt og er forsiktig med alkohol og kaffe, trener jevnlig og jobber mindre. På papiret er jeg pensjonist, men elsker fortsatt jobben. Det beste av alt er at dersom jeg mot formodning skulle få et tilbakefall, vet jeg hvordan jeg skal håndtere det, konkluderer Terje.

Etterlyser større åpenhet

Stadig flere mennesker får kreft, og hver tredje nordmann antas å få kreft i løpet sin levetid. – Imidlertid går dødeligheten ned, og tradisjonell kreftbehandling viser også bedre resultater, hvilket er veldig bra, mener Terje.

Likevel mener han det bør være større åpenhet om mulighetene for å kombinere ulike behandlinger. – I Tyskland samarbeider mange leger og sykehus med naturterapeuter. Her hjemme har vi en konservativ holdning til naturmedisin og nye forståelsesmodeller. Det er et ganske rigid regime, noe som er forståelig fordi det kan stå om livet, og mange alternative terapeuter har ikke nok kunnskap. I verste fall kan de gjøre vondt verre, noe mange leger advarer mot. Det finnes imidlertid også mange dyktige terapeuter med grundig utdanning og dyp innsikt, men de slipper ikke til når det gjelder kroniske sykdommer. Større åpenhet fra begge hold burde være i alles interesse, mener Terje, ikke minst pasientenes! Skolemedisinen har også sine mangler, og legene vet ikke alt om hvordan stress, emosjonelle traumer, kosthold, miljøgifter og mikroorganismer påvirker oss. Leger som ikke forstår sammenhengen, forklarer i mange tilfeller sykdom med ”genetisk predisposisjon” eller uflaks.

Ikke tid til å forske på de som blir friske

Da Terje ble lagt inn på sykehuset, skrev han under på at han var villig til å stille seg til rådighet for forskning. Han sa til legen at han regnet med å få høre fra forskningsavdelingen siden han ikke hadde noen kreftceller igjen. – Jeg ble sjokkert over svaret, forteller Terje: «de hadde så mye gjøre at de hadde mer enn nok med å forske på de som blir syke og hadde ikke tid til å forske på de som ble friske.»

Terje påpeker at kreft bare er et symptom på noe som ligger bak. Man dreper budbringeren og hører ikke på beskjeden fordi konvensjonell medisin mener at kreft oppstår ved tilfeldig mutasjoner og at celler begynner å dele seg ukontrollert. – Men har ikke alt en bakenforliggende årsak? spør Terje. Forskning viser at vi akkumulerer giftstoffer i kroppen gjennom hele livet. At dette er årsak til mange kroniske sykdommer, er et faktum. Avgiftning som behandling virker derfor logisk. I ettertid har jeg tenkt at avgiftning ikke bør kombineres med cellegifter, som belaster leveren. Derfor må man vite hva man gjør og i hvilken rekkefølge men gjør det, avslutter Terje.

”Fri fra kreft”

Terjes filmselskap arbeider med et nytt dokumentarfilmprosjekt. «Fri fra kreft» vil belyse mange av de bakenforliggende årsakene til kreft. –Jeg bruker mitt eget tilfelle som eksempel og vil forklare hva jeg gjorde. Vi skal prøve å presentere dette på en forståelig måte med utgangspunkt i forskning og vil snakke med leger, behandlere og forskere som har mye spennende å fortelle om nye måter å forstå kreftproblematikken på.

Terje avslutter med å si at han er takknemlig for hjelpen han fikk fra Radiumhospitalet. – Legene der er svært dyktige. Selv om vi var uenige om mitt avgiftningsopplegg, opplevde jeg at de var genuint opptatt av å gjøre det beste for meg. De respekterte min beslutning om stadig å utsette deres tilbud om behandling. Den største takken går likevel til terapeuten som forsto hva som var gått galt i kroppen min og hadde innsikt i hvordan det kunne rettes på. Uten den hjelpen hadde jeg fremdeles vært kreftpasient og ville ha måttet ta imot en svært kostbar behandling livet ut. Så jeg sier som Ole Brum: ”Ja takk, begge deler!”

Konvensjonelle årsaksforklaringer

Den dominerende oppfatning er at kreft skyldes mutasjoner i cellekjernens DNA, men dette er med stor sannsynlighet feil. Det som kan være hovedårsaken til kreft, ble funnet av nobelprisvinner dr.med. Otto Heirich Warburg (1883–1970) for nesten 100 år siden: det skyldes mangel på oksygen og skader som giftstoffer påfører cellenes mitokondrier, som befinner seg i cellevæsken. Mitokondrieskadene hemmer cellenes oksygenkrevende stoffskifte slik at de blir avhengige av anaerob nedbrytning av glukose. Mutasjoner i DNA er mest sannsynlig resultat av skadene på mitokondriene, som sender ”nødsignaler” til cellekjernens DNA, som igjen gir signal om at cellen skal dele seg for å kunne danne mer ATP fra glukose.

For ytterligere detaljer, se Dag V. Poleszynskis  omtale av boka Tripping over the truth av Travis Christoffersen i Helsemagasinet nr. 4 og 5/2018.

Sézarys syndrom1

Denne sjeldne tilstanden er oppkalt etter den franske hudlegen Albert Sézary (1880–1956). Syndromet viser seg med generell rødhet i huden (erytrodermi), lymfeknutesvulst, nedsatt allmenntilstand og atypiske lymfocytter i blodet, såkalt Sézarys celler. Sykdommen hører til i gruppen kutant T-celle-lymfom (CTCL), der den vanligste formen kalles mycosis fungoides. Sézarys syndrom kan utvikle seg videre eller kan oppstå uten annen forutgående sykdom. Cellene kan påvises i blodet og er ondartede lymfocytter (hvite blodceller), som behandles med cellegifter. Huden behandles symptomatisk med kortisonkremer og UVA-lys og psoralen.2 Huden bestråles da med langbølget UV-lys som også finnes i solstråler. Prognosen er meget dårlig.

Terjes nettadresse: newparadigm.no

Kilder:

1. https://sml.snl.no/Sézarys_syndrom

2. https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/puva-behandling

Legg igjen et svar