Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

Krig truer verdens økosystem

FNs 18. klimakonferanse i Doha (Qatar) i november-desember 2012 ble avsluttet med mildt sagt ikke særlig oppløftende resultater.1 Det går meget tregt med nedskjæringer av CO2-utslipp. I virkeligheten er verdens klimatilstand verre enn regnskapene avslører fordi en av de største kildene, det militært-industrielle kompleks, holdes utenfor.

Tekst Barbara Gentikow     Foto Shutterstock


Kronikk

I denne spalta publiserer vi kronikker med faglig tyngde. Barbare Genitkow er aktiv fredsaktivist i Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet og i Nordisk fredsakademi.


Særlig når det engasjeres i krig, er militæret en av de verste miljøsyndere. Krig forårsaker enorme ødeleggelser av dyre- og plantelivet på grunn av sprengladninger (inkludert landminer) og forgiftning av matjord, forurensing av vannkilder blant annet ved bombing, som ødelegger vann- og kloakksystemer, og store mengder miljøfarlig skrot som etterlates på slagmarkene. På toppen av dette kommer ammunisjon med farlige, kjemiske stoffer eller utarmet uran. Alt dette fører til store helseskader direkte og på sikt. Utarmet uran, som blant annet ble brukt av USA i Irak, forårsaker genetiske skader som rammer folk i generasjoner.2

Disse miljøskader mer generelt er forhold som ligger utenfor denne artikkelens tema. Dessverre er klimaskader på grunn av CO2-utslipp mer enn nok å forholde seg til.

Militær forurensing holdes hemmelig

Som mye annet i militæret er data om miljømessige konsekvenser av virksomheten ikke offentlig tilgjengelig. Derfor er det vanskelig å dokumentere omfanget av militære utslipp av klimagasser i tall. Men i USA har kritikere som organisasjonen Earth First!,3 Veteraner for fred4 og en forfatter som Barry Sanders5 regnet seg fram til meget høye miljøkostnader forårsaket bare av Pentagon, hovedkvarteret til USAs militærmaskin.

Forsvarsdepartementet i Norge er enten ikke klar over omfanget av sine CO2-utslipp, eller de holder omfanget hemmelig. Norge har i de siste drøyt 10 åra vært med i internasjonale operasjoner på Balkan, i Irak, i Afghanistan og i Libya. Det finnes åpenbart heller ikke politisk vilje til å beregne og legge fram slike kostnader: Både Arbeiderpartiet og Høyre har for eksempel nylig sagt nei til en evaluering av krigen i Afghanistan.6

Uansett hvor dårlig tilgangen er til mer presise opplysninger, handler det om svimlende tall når man tenker på verdens samlede militærstyrker. Militærutgifter er en av de få kostnadene det ikke skjæres ned på i krisetider.

Krig – verdens største drivstoffsluk

En viktig del av militærets klima-gassutslipp kommer fra at det samlede krigsmaskineriet bruker mye drivstoff, altså alle fartøy for bakketropper, marinen og flyvåpenet. Det er ikke bare et stort antall fartøy, de er i tillegg meget, dels ekstremt, energikrevende. Alt fra stridsvogner (som Humvee7) over hangarskip, torpedobåter og fly bruker enorme mengder brennstoff. Bare ett eksempel på det siste: Kampflyet F-16 bruker på én time like mye bensin som en gjennomsnittlig nordamerikansk bilist bruker på tre år.4:61

Forsyningen av fartøy i aksjon er noe av det mest energikrevende, for eksempel tankbiler med lange veier til baser og fly som tanker opp kampfly i lufta. Ironisk nok er selve transporten av brennstoff noe av det som er mest energikrevende, og dermed forurensende. Dertil kommer transport av forsyninger til basene pluss troppetransport.

Under enkelte militæraksjoner, slik som USAs og Englands ”Shock and Awe” i begynnelsen av Irak-krigen i mars 2003, ble det brukt enormt mye fossil energi. Disse tre ukenes aksjoner medførte like høy energibruk som de Alliertes innsats i hele første verdenskrig, det vil si fire år.4:51

Bomber og raketter

Det er så langt ukjent hvilke miljøforurensinger som følger av at en bombe eller granat sprenges, eller når en rakett fyres av. Norske militære skrøt av at ”vi” var så flinke da de slapp nesten 600 bomber på Libya. Det ble i etterkant stilt spørsmål om de traff sivile. Det er viktig nok, men hva med skadene på miljøet i form av utslipp av klimagasser både under avfyringen, eksplosjonene og brannene?

Raketter som for eksempel Scud er fulle av drivstoff som brennes av på vei mot målet. Det samme gjelder mobile bakkeraketter som det brukes massevis av i konfliktområder. I tillegg krever gjenoppbygging av et hvert ødelagt hus og anlegg energi, inkludert klimagassproduserende energi. Krigsskader er dessuten meget vanskelige å hele, både når det gjelder mennesker og natur.

Avskoging

Skog og planter er viktige kilder for å fange opp og nøytralisere CO2. Det finnes eksempler på bevisst ødelegging av naturen under krig. Det mest kjente er det USAs militære bruk av Agent Orange i Vietnamkrigen.

I dag kan irakiske flyktninger fortelle at Bagdad, en gang anlagt som en oase med palmer og fruktplantasjer innenfor og rundt byen, har fått ørken i sentrum av byen. Store deler av de grønne områder som holdt sandstormene ute, ble av ”sikkerhetshensyn” valset ned av amerikanske tropper i 2003 og de følgende åra.

Men krig skader også direkte viktige skogbestander: Langvarige kriger avskjærer befolkningen fra tilgangen til energi for matlaging og oppvarming, og folk kompenserer for mangelen på elektrisitet eller olje med å hogge ved. Ifølge en nettside er det totale skogsarealet i Afghanistan på denne måten blitt redusert med 38 prosent fra 1990 til 2007.8

Forurensing i fredstid

Militæret er et drivstoffsluk ikke bare i krig. Verdens kaserner, marine- og flybaser bruker året rundt mye energi i vanlig drift. Økologisk drift er et ukjent begrep i militære kretser. Det eneste som bremser energibruken, er pengemangel, noe som viser seg i at for eksempel marinebåtene på Håkonsvern ved Bergen ligger stille i lange perioder.

I tillegg til normal drift, med kamp-utdannelse og våpentrening, går det med store mengder forurensende energi under store, flernasjonale militærøvelser i fredstid. Det dreier seg om kortvarige, meget intense militæraksjoner, typisk med deltakelse av alle forsvarets avdelinger. Norge har vært vertskap for store NATO-øvelser og vil fortsette med det – uten noen gang å ha levert et klimaregnskap for dem.

Miljøregnskap for krigsdeltakelse

Med nordamerikanske tall som utgangspunkt har de siste tiårs krigføring i form av internasjonale operasjoner, hvor også Norge har deltatt, økt verdens klimagassutslipp kolossalt. Nøyaktige tall finnes ikke, og derfor må omfanget offentliggjøres.

Bibliotekar Halfdan Wiik,9 initiativtaker til Besteforeldrenes klimaaksjon, har argumentert mot en lang rekke av regjeringens klimapåstander og har foreslått at det nedsettes en ”sannhetskommisjon” for å ”legge norsk klimapolitikk under lupen”.10 En slik kommisjon ville også være rett sted å inkludere et klimaregnskap for norsk militært forbruk i krig og fred.

Hvis vi fikk full innsikt i miljø-ødeleggelsene som våre militæroperasjoner medfører, ville politikerne kanskje si nei når mobiltelefonene deres ringer neste gang med forespørsel om å engasjere Norge i krig.11 Hvis alle lands politikere forsto at enhver krig, uansett hvor den føres, også er en krig mot verdens miljø, ville miljøkampen bli styrket som fredskamp, og omvendt.

Krig gjør verdens klimaregnskap så mye verre at man kan miste motet. Men nettopp krigens enorme miljø-ødeleggelser gir også sterke, nye argumenter til både miljø- og fredsbevegelsen. Begge parter er derfor engasjert i en felles kamp for bedre helse.12 Vi kan oppnå mye mer, dersom vi står sammen.


Om forfatteren

Barbara Gentikow er født i Tyskland (1944). Hun er dr.philos. i tysk, fransk og nordisk litteratur (Universitetet i Kiel, 1972) og dr.philos. i medievitenskap (Århus Universitet, 1993). Fra 1995 til 2009 var hun ansatt ved Universitetet i Bergen, de siste årene som professor i medievitenskap. Hun har skrevet åtte bøker og 90 artikler innenfor litteratur- og medievitenskap. Gentikow ble tidlig krigsmotstander og engasjert i motstanden mot Vietnamkrigen på 1970-tallet, kampen mot våpenkappløp og militarisme. Som pensjonist er hun en aktiv fredsaktivist nesten på full tid i Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF13), avdeling Bergen, og i Nordisk fredsakademi.14 Så langt har hun publisert 30 artikler om krig og for fred, i det siste med særlig fokus på sammenhengen mellom militarisme og klima/miljø.


Kilder:

1.  COP18/CMP8. Doha 2012. UN climate change conference. Norges posisjoner COP 18 / CMP 8. Klimakonferansen i Doha, Qatar. 26.11.-7.12.2012. http://met.no/filestore/Posisjonsnotat_Doha.pdf

2.  Urban S. Genetisk krigføring. Kronikk. Klassekampen, 23. 8. 2010

3.  http://www.earthfirst.com

4.  http://www.veteransforpeace.org

5.  Sanders B. The Green Zone. The environmental costs of militarism. Oakland, Edinburgh, Baltimore:   AK Press, 2009.

6.  Gjerde N. Ap og Høyre sier nei til evaluering. Bergens Tidende: 16.11.2012.

7.  Humvee er en forkortelse for High Mobility Multipurpose Wheeled Vehicle; jf. Humvee. http://en.wikipedia.org/wiki/Humvee

8.  http://costofwar.org/article/environmental-costs

9.  http://www.norskklimanettverk.no/2010/12/12/halfdan-wiik-er-ukens-engasjerte-profil/

10.  Wiik H. En sannhetskommisjon? Kronikk. Klassekampen, 21.12.2012.

11.  Trolig slik de ansvarlige politikere besluttet at Norge skulle delta i bombingen av Libya.

12.  Forbindelsen mellom miljø og helse er tematisert i VOF nr. 2/2010.

13.  IKFF har 370 medlemmer i Norge; http://www.fokuskvinner.no/no/Om-Fokus/Medlemsorganisasjoner/Internasjonal-Kvinneliga-for-Fred-og-Frihet-IKFF/

14.  http://www.nordisk-fredsakademi.no

Del gjerne med dine venner
0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken