Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Krig – vår tids største helseproblem

Krig – vår tids største helseproblem

I 2005 disputerte Ståle Fredriksen til en medisinsk doktorgrad over temaet helse og uflaks. To år senere utga han boka Uflaks. Hans hovedbudskap er at det ikke ”er våre egne valg og […] handlinger som avgjør om vi skal bli syke eller friske. Uflaks er den viktigste årsak til nesten all sykdom”. Selv kan jeg vanskelig tenke meg mer uflaks enn å vokse opp i Gaza.

Tekst Dag Viljen Poleszynski


Filosofisk blikk

Spalta tar opp globale eller lokale problemer som mennesket møter i vår samtid.

En gren innen økonomisk teori forutsetter at menneskelig atferd er rasjonell, og at alle faktorer som påvirker kjøp og salg, er kjente. Kjøpssituasjoner med fullstendig informasjon om et produkt er imidlertid illusorisk – de fleste innkjøp styres av alt annet enn fornuft. Menneskers mangel på sådan har lagt grunnlag for profesjonell markedsføring, som spiller på misunnelse, frykt, ønske om å bli likt, lukte godt eller å imponere naboen (med ny bil, båt, hus, osv.).

Ifølge Fredriksen skyldes forvirringen blant folk flest om hvordan de best kan ta vare sin helse, at «ikke en gang helseekspertene klarer å bli enige om hva, hvor mye og når vi skal spise». Så langt må vi gi ham rett. Imidlertid nedtoner han betydningen av å leve sunt, kanskje fordi han som lege mangler grunnleggende kunnskaper om hva mennesker er blitt tilpasset å spise i løpet av vår lange evolusjonshistorie.

Annonse:

Forvirringen når det gjelder hva vi bør spise, skyldes dels at samfunnet styres av interesser som ikke arbeider med best mulig helse for øye, men for størst mulig rikdom for dem selv. Likevel er det mulig å finne ut hvordan man kan ta bedre vare på helsa. En som har utviklet type 2 diabetes, kan relativt lett finne informasjon som gir mulighet for å bli frisk. Det samme gjelder mange overvektige. Disse har faktisk mulighet for å vinne kontroll over egen helse, selv om dette ikke er like enkelt i praksis som i teorien.

Også i trygge Norge blir mange rammet av sykdom eller ulykker de ikke kan gjøre noe med for å unngå. Noen tas av ras, andre overkjøres, får kreft eller skadd om de lever aldri så sunt. Mye verre må det imidlertid være å bo i en krigssone. I den forbindelse kan boka til legene Mads Gilbert og Erik Fosse anbefales. I årsskiftet 2008-09 arbeidet de som leger på Shifa-sykehuset i Gaza by i nord mens Israel bombarderte den innestengte landstripa med kuler, raketter og granater.

Gilbert og Fosse skriver at «Etter FNs delingsplan av 1947 skulle Gaza bli en del av den nye arabiske staten i Palestina», men dette skjedde ikke. Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel området, og de neste 20 årene etablerte Israel 21 kolonier som fratok palestinerne kontroll over eget land.

Etter vedvarende konflikter avviklet Israel koloniene og trakk ut okkupantene, men samtidig strammet de inn all ferdsel over grensene. Gazastripen huser 1,5 millioner palestinere på bare 320 km2, et område mindre enn Oslo. Blant nesten 11 millioner palestinere bor halvparten i okkupert Palestina – vel 2,5 millioner på Vestbredden, nesten 1,5 millioner i Gaza og like mange i Israel. Ca. 4,8 millioner lever i andre arabiske land og nesten 600.000 andre steder.

Det er vanskelig å forestille seg hvilke traumer en slik oppsplitting av familier og flyktningstatus må ha påført et helt folk i løpet av de 63 årene siden FNs generalforsamling i 1947 vedtok å dele landet. De siste årenes krigshandlinger viser imidlertid at palestinernes lidelser er langt fra over.

Klokka 12 på formiddagen lørdag 27. desember 2008 sendte Israel mer enn 50 jagerfly og kamphelikoptere til Gaza og slapp over 100 bomber mot regjeringskontorer, politistasjoner og hovedkvarteret til Hamas. Mellom 225 og 290 palestinere ble drept første dag, og dagen etter førte 25 luftangrep omfanget til 287 drepte og 900 sårede – inkludert kvinner, nyfødte, små barn og gamle som ikke har noe som helst forbindelse med «terrorisme».

Da Israel erklærte ensidig våpenhvile 18. januar 2009, hadde de bombet og beskutt Gazas befolkning i 22 døgn. Fasiten viste 1415 drepte, hvorav nær 85 prosent var sivile. Kvinner og barn utgjorde 38 prosent (319 barn, 216 kvinner), og bare 233 av de drepte var «militante». Ved siden av 5400 sårede lever 1,5 millioner mennesker med store traumer – nesten alle har mistet venner eller familie, og de fleste har lite og dårlig mat. Svært få har muligheter til å få seg en jobb (70 prosent er arbeidsløse), og mange lever under uverdige boforhold med manglende elementære offentlige tjenester som renovasjon og kloakk, rent vann, regelmessig strømforsyning og vedlikehold av offentlige bygninger, veier og kommunikasjon.

Er ikke dette ekstrem uflaks, vet ikke jeg!

Kilder:

Fredriksen S. Bad luck and the tragedy of modern medicine. Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, 2005.

Fredriksen S. Uflaks. Oslo: Gyldendal Norsk

Forlag AS, 2007.

Gilberg M, Fosse E. Øyne i Gaza. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2009.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar