Skip to main content

”Kriminelt spennende” om 2. verdenskrig, styrke og utholdenhet

Christopher McDougalls bok Born to run kom ut i 2009,1 ble raskt en bestselger og er oversatt til en rekke språk. Den kom på norsk som Født til å løpe i 2012.2 Nå er McDougall ute med oppfølgeren Natural born heroes.

Tekst Iver Mysterud  

”Kriminelt spennende” om 2. verdenskrig, styrke og utholdenhet / 2017 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Forfatter: Christopher McDougall
Tittel: Natural born heroes: The lost secrets of strength and endurance
Utgiver: Profile books
Utgivelsesår: 2016 (337 sider)
ISBN: 978-1-84668-457-9
Pris (heftet): kr 89 (fruugo.no), kr 119 (tanum.no), kr 169 (norli.no, platekompaniet.no)

Født til å løpe er spesielt engasjerende og godt skrevet.3 Da jeg pløyde gjennom den i 2014, bestemte jeg meg for å lese forfatterens oppfølger nær sagt uansett hvilket tema han tok opp. Jeg ble ikke skuffet over Natural born heroes. Født til å løpe er bygget opp som en spennende roman med en rekke småhistorier som flettes inn i bokas røde tråd. Tilsvarende er Natural born heroes bygget opp som en nervepirrende fortelling fra annen verdenskrig der en rekke sidetemaer om naturlig trening, utholdenhet og styrke er flettet inn. Sidetemaene bidrar til å forklare og sannsynliggjøre hvordan motstandsheltene på Kreta under ekstreme forhold klarte å utføre ekstraordinære prestasjoner for sitt tyskokkuperte samfunn.

Den britiske statslederen Winston Churchill (1874–1965) opprettet ikke bare avdelinger med spesialsoldater til å utføre oppdrag bak fiendens linjer, som norske Kompani Linge. Han tok personlig initiativ til å rekruttere personer til å utføre spesialoppdrag bak fiendens linjer – gjerne uten militær bakgrunn/trening og som i utgangspunktet ikke ville bli mistenkt for å være spesialagenter. En rekke av disse var kunstnere og akademikere, og noen opererte sammen med greske motstandskjempere på Kreta under krigen. Med hjelp av greske motstandsfolk skrev disse britene seg inn i verdenshistorien da de i april 1944 kidnappet en av to tyske generaler på Kreta. Øya var som en tysk festning med 80 000 soldater, og den andre tyske generalen bar sitt navn ”Slakteren” med rette – en meget intelligent offiser som terroriserte lokalbefolkninga og styrte øya med et jerngrep. Her begynner Natural born heroes. Hvordan klarte en liten gjeng motstandsfolk å kidnappe en general på en så godt bevoktet øy? Hva skjedde egentlig etter kidnappinga, hvilken fluktrute valgte de, og hvordan overlevde de med lite mat i et nesten uframkommelig terreng med fjell og snø? Hva gjorde ”Slakteren” for å få fanget dem, hvordan resonnerte han, og hvordan unngikk motstandsgjengen å bli fanget av de tyske soldatene som jaktet på dem – til fots, til sjøs og fra lufta?

LES OGSÅ  Jubileumsskrift for Dansk Selskab for Orthomolekylær Medicin

McDougall ble overveldet av historien om disse motstandsheltene og har lest alt som kunne oppdrives av historisk faglitteratur om krigen på Kreta. Han har også samarbeidet med personer som i årevis har forsøkt å rekonstruere fluktruta, og i flere kapitler beskriver McDougall hvordan han deltok i ekskursjoner til fots for å avklare fluktruta. Alt dette flettes inn i den historiske fortellinga. Leseren drives gjennom boka ved regelmessig å få presentert hva man vet skjedde, men også i tolkninger av detaljer omkring hvordan det må ha skjedd og lange digresjoner om fysiske egenskaper ved motstandsmennene som muliggjorde flukten (se nedenfor). Det er først på de siste sidene leseren får vite om de kom seg i sikkerhet (vekk fra øya) med generalen, eller om de ble fanget etter den intense tyske jakten. Jeg kjente ikke historien om den kidnappede generalen og googlet heller ikke temaet underveis i lesinga. Dermed ble boka spennende helt til siste side.

Selv om mange av de greske motstandsmennene var gjetere, var britene bare ”vanlige mennesker” som etter hvert måtte lære seg å leve i skjul for okkupasjonsstyrkene. Begge typer mennesker hadde eller utviklet egeskaper som gjorde dem til effektive motstandsmenn. McDougall omtaler dem som ”helter” og viser hvordan slike helter må være utformet: For det første er de tilpasset å utnytte kroppens fettreserver som energikilde. Da kan de klare seg lenge med lite mat og i perioder helt uten mat. Heltene hadde heller ikke ”oppblåste” muskler, men var slanke og utnyttet i stedet den elastiske krafta i kroppens bindevev. Videre var de gode til å bevege seg i alle typer terreng – til å løpe, gå, klatre, krabbe og alt som må til for å klare seg ute i naturen, slik våre forgjengere har gjort i uminnelige tider. I tillegg var heltene mestere i å takle det uforutsigbare. McDougall vier en del plass til å diskutere heltebegrepet, og hans poeng – i tråd med greske tradisjoner – er at heroisme ikke er en medfødt indre dyd, men en samling ferdigheter som enhver mann og kvinne kan mestre og bruke for å beskytte seg, familien og samfunnet.

LES OGSÅ  Lavkarbo gir høyere arbeidspuls

McDougall mener også at motstandsheltene kan ha behersket en gammel form for hoppende forflytningsmønster ute i terrenget. Denne typen forflytning er i moderne tid blitt kjent som parkour (fransk; kunsten å bevege seg) eller freerunning, og forfatteren utdyper dette i et sidetema. Det er her elastisiteten i kroppens bindevev kommer til sin rett. McDougall omtaler også kampteknikker for å overleve, hvordan mennesker sloss for sitt liv på ”dyrisk vis”, og hvordan dette tidligere var en del av olympiske leker i det gamle Hellas (pankration). Slike slåssteknikker har historisk også være brukt blant annet i Kina (Wing Chun).

Under krigen var kostholdet på Kreta relativt tradisjonelt sammenliknet med andre deler av Hellas. På Kreta spiste man det samme kostholdet deres topptrente og toppytende olympiske forgjengere i det gamle Hellas hadde spist. I tillegg vokser mer enn hundre ville, spiselige planter på øya. Ved å utnytte disse (i tillegg til animalsk mat fra gårdene) ville motstandsheltenes kosthold vært i samsvar med det mennesket har inntatt opp gjennom vår evolusjonære historie: Mye vitaminer og antioksidanter samt et noenlunde likt forhold mellom omega-3- og -6-fettsyrer. Sukker og stivelse var ikke tilgjengelig, og for å overleve var de avhengige av å spise og tilpasse kroppen til kortreist mat med lav glykemisk belastning. Det må motstandsheltene ha gjort, og det har sannsynligvis bidratt til at de klarte å gjennomføre sine bragder.

McDougall oppsummerer også pionerer som har vektlagt ”naturlig trening”, først briten Edwin Checkley på slutten av 1800-tallet, hans arvtaker, franskmannen Georges Hébert (1875–1957) tidlig på 1900-tallet og dagens kanskje fremste eksponent, franskmannen Erwan Le Corre (f. 1971). Naturlig bevegelse ute i naturen gir god og robust fysikk, og dette får man gjennom å gå, løpe, krype, klatre, balansere, hoppe, svømme, kaste, løfte og slåss. Militære avdelinger som gjennomgikk ”naturlig trening” tidlig på 1900-tallet, ble mer robuste enn andre soldater, men slik trening fikk en knekk under Første verdenskrig.

”Naturlig trening” gikk for alvor av moten ved framveksten av kroppsbyggingen og utvikling av treningsapparater på 1970-tallet. Da vokste det også fram en ”unormal” kroppstype blant menn, i kjølvannet av styrketrening kombinert med bruk av anabole steroider. På 2000-tallet kom en motvekt til trening i apparater på helsestudio, nemlig treningsformen crossfit. Denne treningsformen går mer tilbake til røttene og ”naturlig trening”.

LES OGSÅ  Grundig og interessant håndbok for bedre sex

Boka består av 37 relativt korte/lettleste kapitler, og av disse tar tre (32–34) spesifikt opp temaer vi regelmessig skriver om i Helsemagasinet, nemlig hemmeligheten av å spise lite karbohydrater for å få god fettforbrenning og utholdenhet. McDougall framhever spesielt to personer i disse kapitlene, amerikaneren Phil Maffetone (f. 1951) og sørafrikaneren Timothy Noakes (f. 1949). Maffetone er pioner på lavkarbokosthold og spesielle treningsprinsipper, og Noakes er en av verdens mest kjente forskere på løping. McDougall beskriver hvordan Maffetones metode for trening og kosthold har gitt spesielt imponerende resultater for en rekke idrettsutøvere, og Noakes er kjent for å ha vært en profilert talsmann for bruk av glukoseholdige drikker under langdistanseløp, men som seinere i livet er blitt en svoren tilhenger av høyfett-/lavkarbokosthold.4,5 Hans begrunnelse er at kun et lavkarbokosthold kan gi tilgang til kroppens store energireserver i form av kroppsfett, noe som ikke bare gjør det lettere å holde seg slank, men også har en rekke helsegevinster.

Enten man er interessert i en spennende bok til læring og inspirasjon, er opptatt av trening, styrke og utholdenhet eller har spesiell interesse for krigshistorie, er Natural born heroes å anbefale. Dersom man er opptatt av alt dette, bør boka stå øverst på leselista.

Om bokforfatteren

Christopher McDougall (f. 1962) fra USA har vært krigskorrespondent for Associated Press og dekket krigene i Rwanda og Angola. Han ga ut bestselgeren Born to run i 2009, Natural born heroes i 2015 og skriver og lever med sin familie på landsbygda i Pennsylvania.
Nettside: www.chrismcdougall.com

Kilder:

1.  McDougall C. Born to run: A hidden tribe, superathletes, and the greatest race the world has never seen. Knopf, 2009.

2.  McDougall C. Født til å løpe: Jakten på løpingen hemmelighet. Oslo: Pax, 2012.

3.  Mysterud I. Bestselgeren Født til å løpe. VOF 2014; 5 (5): 62.

4.  Noakes T. Globalt gjennombrudd for høyfettkosthold. VOF 2015; 6 (3): 66-70.

5.  Poleszynski DV. Nytten av høyfettkosthold for enkeltpersoner. VOF 2015; 6 (6): 44-7.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner