Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Kritikk av statlige ernæringsråd – flere ”ut av skapet”

Kritikk av statlige ernæringsråd – flere ”ut av skapet”

For over 50 år siden studerte Stanley Milgram sosial konformitet i flere land.1 Den indikerte at nordmenn ikke er så originale som mange liker å tro; faktisk var det norske utvalget som ble testet, mest konformt av samtlige.2 Frykten for å skille seg fra flertallets oppfatninger er om mulig enda sterkere innenfor det ernæringsfaglige miljøet enn blant folk flest, noe jeg selv følte på kroppen da jeg mistet stillingen som professor 2 i ortomolekylær medisin ved Høgskolen i Harstad i 2003. De siste årene har imidlertid stadig flere med offentlig godkjent utdanning tonet flagg og uttrykt uenighet med myndighetenes politikk. Tidligere har vi presentert 24 frittenkende fagfolk, og her slipper vi til to ernæringsfysiologer som tenker ”ut av boksen”.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto privat

Her er våre spørsmål:

1. Hva er din oppfatning av de statlige kostrådene, som anbefaler en karbohydratandel på opp mot 60 % av energien og et fettinntak på omkring 30 %?

2. Når begynte du å engasjere deg i ernæringsdebatten, og i hvilken grad har du endret standpunkt?

Annonse:

3. På hvilket grunnlag har du dannet deg en oppfatning om hva folk flest bør spise? Kliniske erfaringer med pasienter, egen forskning, studier og/eller egenerfaringer?

4. Hvilken faglig vurdering har du når det gjelder betydningen av mettet fett og kolesterol i kosten?

5. Hvis du skulle gi generelle kostholdsråd til befolkningen, hvordan ville du formulert deg?

6. Enkelte mener at vi står overfor et paradigmeskifte innen ernæring. Hva tror du skal til før de offisielle anbefalingene endres, og når kommer dette til å skje?

7. Tilhører du dem som mener at vi fortsatt trenger mye mer forskning før vi kan konkludere at folk flest er bedre tilpasset et kosthold med et lavt til moderat innhold av karbohydrater enn et kosthold med opptil 60 energiprosent? Begrunn kort.

Klinisk ernæringsfysiolog med bredt interessefelt

Inge Lindseth (f. 1975) er utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo (2004) og var i 2006 med å starte 4M-klinikken, hvor ernæring og årsaksrettet behandling av sykdommer tillegges stor vekt. Klinikken ble i 2012 en avdeling ved Balderklinikken i Oslo. Lindseth har skrevet boka Lev godt med diabetes – eller bli kvitt den sammen med lege Ingvild Felling Meyer (Oslo: Vett og Viten, 2010).

I tillegg til diabetes og andre følgetilstander av metabolsk syndrom er han opptatt av hvordan mikrober – ikke bare i tarmene – påvirker eller er årsak til kroniske sykdommer som i dag ikke allment er ansett som smittsomme. Han er kanskje Norges mest kunnskapsrike når det gjelder Marshallprotokollen, en immunstimulerende behandling som brukes mot flere kroniske sykdommer. Inge har publisert en fagfellevurdert artikkel om behandlingen og presenterte resultater fra behandling av ME (med denne protokollen) ved International Congress on Autoimmunity 2012 (se youtube.com). Han kan kontaktes på [email protected]

Her er hans svar:

1.

De statlige rådene som gjelder mengde fett og karbohydrater i kosten, er verdig sosiologisk eller vitenskapsteoretisk forskning, ikke ernæringsforskning. Det er fascinerende hvordan hypotesene som har ført fram til disse kostrådene, er blitt akseptert av våre myndigheter selv om dokumentasjonen for dem ikke var til stede i det rådene ble utformet.

2.

Hvis man leser originalstudiene på dette fagområdet, noe jeg gjorde tidlig i universitetsstudiene, tar det ikke lang tid før man finner store motsetninger mellom de offisielle kostrådene og studieresultatene. Da jeg først fant én stor feil, åpnet veien seg for å lese pensumet på en litt annen måte enn det det var lagt opp til av Institutt for ernæringsforskning. Jeg har derfor aldri endret standpunkt, i den forstand at jeg aldri aksepterte rådene om fett og karbohydrater fra starten av. De siste tre årene av mine studier jobbet jeg deltid for Fedon Lindberg. Det var en selsom opplevelse å ”pendle” mellom disse to miljøene på daglig basis. Det jeg ble servert på Universitetet ble på en måte enda mer absurd enn om jeg ikke samtidig hadde jobbet hos Fedon.

3.

Som kliniker ser jeg at rådene som myndighetene gir, fungerer svært dårlig for mange. De fleste av pasientene mine har et kosthold som ligger tett opptil det myndighetene anbefaler når de kommer: de inntar på ingen måte litervis med brus eller spiser potetgull hver dag. Likevel er de overvektige og har diabetes. Når de endrer kostholdet til å inneholde mindre karbohydrater og mer fett, er resultatene som regel alt fra gode til frapperende. Ofte er års kamp mot kaloriene, søtsug, sultfølelse og mageproblemer over i løpet av noen uker. Ikke det at de oppnår den vekten de ønsker i løpet av noen uker, men de får følelsen av å ha en kropp som fungerer og som ikke skriker etter mat i tide og utide.

4.

De fleste leger og annet helsepersonell jeg snakker med, anser som et minimum at hypotesen om at mettet fett fører til hjerte- og karsykdom, er mer vaklende og sammensatt enn våre myndigheter skal ha det til. Likevel er de av den oppfatning at kolesterol og mettet fett må ha noe å si for hjerte- og karsykdom. Imidlertid er det ofte ikke tydelig hvorfor de mener det. Det har vel noe med det tilsynelatende usannsynlige i at et så sentralt grunnlag for våre kostråd kan være fullstendig uten betydning. Kolesterol i kosten bør ingen bekymre seg for!

5.

Spis variert, økologisk mat, rikelig med grønnsaker, nøtter, bær, egg, ost og kjøtt og vær forsiktig med sukker, kornprodukter og ris.

6.

Det kan hende at det ikke tar mer enn et par tiår før store endringer er skjedd. Bare se hva som skjer i Sverige, der ganske store deler av akademia og befolkningen for øvrig bryr seg lite om myndighetenes ernæringsråd. Men et par tiår er likevel mange år for sent. Jeg har et forslag til en raskere løsning: Opprett en statlig kommisjon, der dyktige forskere og fagpersoner fra andre områder enn ernæring (og gjerne fra utlandet på grunn av at det akademiske miljøet i Norge er så lite) kommer sammen og gjennomgår de mest sentrale kostrådene. Til tross for at de ikke måtte ha spesiell kunnskap om ernæring, er det visse områder innen faget, som for eksempel hvorvidt mettet fett fører til hjerte- og karsykdom, som er relativt enkelt å vurdere – i det minste etter innspill fra både myndighetene og ”opposisjonen”. Hvis man for eksempel kunne enes om (noe man burde) at intervensjonsstudier veier tyngst når det gjelder vurdering av helseeffekt, må man gjennomgå bare noen få studier. Skulle kommisjonens konklusjon være i det rådende paradigmes disfavør, kunne forskningsmidler som støtter paradigmet, bli fratatt og overtatt av det nye paradigmet. Tilhengere av det nye paradigmet kunne da bli satt til å utarbeide nye, offisielle kostholdsråd, med eller uten hjelp fra tilhengerne av det gamle paradigmet.

7.

Jeg mener at forskningen som skal ha underbygget at det er en fordel å spise så mye karbohydrater, aldri har eksistert. Vi trenger ikke mer forskning for å anbefale de fleste å spise betydelig mindre bearbeidete karbohydrater, særlig fra sukker, korn og ris, enn det myndighetene anbefaler. På den annen side er det åpenbart for meg at anbefalinger som sier noe i retning av at de fleste bør ha et kosthold som inneholder svært lite karbohydrater, også er feil. Det er ikke noe galt i å spise svært lite karbohydrat i seg selv, men å være dogmatiske på at et slikt kosthold er det eneste saliggjørende, blir like feil som de offisielle kostrådene.

Administratoren som byttet fagfelt

Tine Berg-Hansen er fra Høvik i Bærum (f. 1967) og studerte økonomi/administrasjon ved Økonomisk College (1988-91) og utdannet seg deretter til ernæringsfysiolog ved Atlantis Medisinske Høyskole (2005-10). Hun har siden 2011 vært ansatt som ernæringsfysiolog ved Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika (www.lavkarbosommedisin.no). Tine fungerer også som ekspert i Lavkarboklubben.no, er skribent i bladet Bedre Helse og har skrevet boka Uten melk (Oslo: Cappelen Damm, 2013) med dr.med. Sofie Hexeberg. Hun kan treffes på [email protected].

Her er hennes svar:

1.

Det er vanskelig å gi generelle anbefalinger til et helt folk, men vi må være åpne for ny kunnskap og erfaring og ta grep for å snu trenden med stadig flere overvektige og yngre diabetespasienter. For noen grupper kan man oppnå store helsefordeler ved å kutte ned på karbohydratene, men et slikt utsagn fører fortsatt altfor ofte til opphetede diskusjoner. Jeg mener at karbohydratene i kostholdet hovedsakelig bør komme fra grønnsaker, frukt, bær, usukrede meieriprodukter, nøtter og frø. Dessverre spiser alt for mange brødmat til frokost, lunsj og kvelds og gjerne et rundstykke ved siden av spagettien til middag. Vi må våge å tenke nytt, for vi vet alle hvordan folkehelsa er. Jeg skulle ønske at kostrådene bidro til allmenn faglig basert kunnskap som kunne gi grunnlag for individuell vurdering av hva som er best for den enkelte.

2.

Til tross for spennende og utfordrende jobber innen økonomi og administrasjon har jeg alltid interessert meg i hvordan kost og livsstil påvirker vår helse. Dette medførte at jeg etter ferdige økonomistudier tok en bachelor i ernæring. For rundt 12 år siden introduserte en amerikansk venninne meg for den nordamerikanske legen Robert Atkins. Det var da jeg skjønte at det var mer mellom himmel og jord enn Statens anbefalinger.

3.

Det startet med erfaringene vi gjorde som familie. Samtlige opplevde helsemessige fordeler av et redusert karbohydratinntak: Vi fikk bedre immunforsvar, ble kvitt eksemer og ikke minst psoriasis, fikk stabil vekt, redusert søthunger, bedret konsentrasjon og ikke minst en helt annen energi hele dagen! I dag har vi ved klinikken hundrevis av pasienter som blomstrer på ren, ekte og naturlig kost. Det dreier seg om pasienter med matvareintoleranser, overvekt, diabetes, muskel- og leddsmerter, ME og andre livsstilssykdommer. Mat som medisin er dessverre fortsatt undervurdert!

4.

Stadig flere studier viser at det ikke er sammenheng mellom inntak av mettet fett og utvikling av hjerte- og karsykdom. En god balanse mellom mettede, en- og flerumettede fettsyrer gir en rekke helsefordeler. Altfor mange er redde for fett, spesielt mettet fett. Både kolesterol og fett har fått et ufortjent dårlig rykte, og jeg mener at mange kunne hatt store helsegevinster av å spise mer fett. Kolesterol har viktige funksjoner i alle kroppens celler, og alt for mange blir satt på kolesterolsenkende medikamenter. En velfungerende kropp som får rett drivstoff, styrer selv nivået av kolesterol i kroppen. Får vi begrenset tilførsel av kolesterol, øker egenproduksjonen, men dersom tilførselen er tilstrekkelig, reduseres produksjonen. Er nivået av kolesterol i kroppen høyt, er det sannsynligvis en annen årsak enn at vi spiser for mye kolesterol eller mettet fett. Kroppen er et fint maskineri som fungerer helt optimalt på naturlige næringsstoffer.

5.

Spis deg god og mett på ren, naturlig mat!

6.

Jeg er sikker på at holdningen til sunn mat er i ferd med å endre seg ganske kraftig. Det kommer til å bli et mer nyansert syn på karbohydrater innen etablerte kretser og aksept for at en del av oss kan ha helsefordeler av å redusere karbohydratinntaket. Dette er kunnskap som trenger seg fram, men endringer tar tid fordi det alltid er motstand mot forandringer.

7.

Det er viktig å få fram faglig basert kunnskap om hva slags kosthold som er mest helsefremmende for den enkelte, så forskning må vi prioritere. For mange er det erfaringsmessig gunstig med et kosthold med et lavt til moderat innhold av karbohydrater, hvilket betyr omkring 50 til 70-80 gram per dag. Jeg mener at en slik anbefaling kan gi en gradvis dreining mot forebygging av livs-stilssykdommer, slik at vårt ensidige fokus på medikamentell behandling blir mer nyansert. Dette vil komme både enkeltpersoner og ikke minst samfunnet til gode.

Følg med videre

Denne serien fortsetter utover 2013 inntil vi har presentert alle fagpersoner vi finner og som ønsker å stå fram, noe ikke alle gjør. Det må vi respektere, for fortsatt er det slik i noen miljøer at dersom man offentliggjør synspunkter på tvers av de som offisielt er vedtatt å være faglig korrekte, kan man både bli mobbet eller forbigått i konkurransen om nye stillinger – og i verste fall nektes stipendier eller en stilling innenfor det offentlige. Dette høres kanskje dramatisk ut, men tro meg, det stemmer: Jeg har selv vært i samme situasjon flere ganger og vet av erfaring at det er vanskelig å få jobb, dersom man har en annen oppfatning om sentrale spørsmål enn den ønskede arbeidsgiveren. Hvorfor det er slik i Norge, et av verdens rikeste, mest demokratiske og opplyste land, er et tema vi vender tilbake til.

Kilder:

1.  Milgram S. Nationality and conformity. Scientific American 1961; 205: 45-51.

2.  Dehli L, Imenes AG. Nordmenn – verdens mest konforme folkeferd? Tidsskrift for Norsk Psykologiforening 2007; 44: 32-4.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar