Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Kritikken mot kiropraktikk – hva består den av?

Kritikken mot kiropraktikk – hva består den av?

De siste åra har aktører med naturvitenskapelig bakgrunn og representanter fra skeptikerbevegelsen sterkt kritisert grunnlaget for kiropraktikken både i bøker, avisinnlegg og tv-programmer. Hva består denne kritikken i?

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Hovedpoenget i kritikken er påstanden om at det ikke foreligger dokumenterte effekter av kiropraktikk for de lidelsene som kiropraktorene behandler. I tillegg kritiseres deres bruk av røntgen i diagnostikken. En særlig profilert kritiker er professor Kristian Gundersen (f. 1959) ved Universitetet i Oslo.

Kritisk professor

Biologiprofessor og muskelfysiolog Kristian Gundersen ved Institutt for biovitenskap vier kiropraktikken fem sider i sin kritiske bok om alternativ medisin fra 2013, Snåsakoden.1 Han mener generelt at kiropraktikken mangler vitenskapelig dokumentasjon for effekt og påpeker at mange kiropraktorer bruker røntgenbilder av hele ryggraden til å stille en diagnose. Kiropraktorene bruker også slike bilder til en såkalt biomekanisk analyse som etter deres oppfatning kan avsløre skjevheter og låste ledd (subluksasjoner) i ryggsøylen.

Annonse:

Gundersen mener at det ikke finnes gode vitenskapelige holdepunkter for at slike påståtte sublukasjoner eller slik bruk av røntgenbilder har noen diagnostisk verdi. Han påpeker at bruken av røntgen også er kontroversielt blant kiropraktorer og er kritisk til kiropraktorers utstrakte bruk at røntgen fordi det kan øke risikoen for å utvikle kreft. Røntgen bør ifølge ham kun brukes hvis den medisinske verdien oppveier en slik risikoen. Gundersen mener at røntgen av hele ryggsøylen, slik kiropraktorer tradisjonelt har drevet med, innebærer en betydelig strålebelastning. Han mener man ikke bør utsette seg for røntgenfotografering forordnet av kiropraktor dersom hensikten er å lete etter subluksasjoner eller ”andre udokumenterte forestillinger” om problemer i ryggraden.

Etter å ha studert det vitenskapelige grunnlaget mener Gundersen at det ikke er dokumentert noen effekt av manipulasjonsbehandling på noen sykdom utenfor ryggsøylen. Det mangler ifølge ham dokumenterte effekter på astma, hodepine, mage- og tarmplager, mellomørebetennelse, menstruasjonssmerter og spedbarns-kolikk. Det er kanskje dokumentert effekter på ryggplager hos gravide og arm- og skuldersmerter. For lumbago og nakkesmerte er det dokumentert effekt, men ikke bedre enn andre metoder som for eksempel fysioterapi.

Gundersen trekker fram to oversikter fra det anerkjente Cochrane-samarbeidet om kiropraktikkens kjerneområde, smerter i korsryggen (lumbago).2,3 De er nokså samstemte i sin vurdering, og den ene konkluderer at det bare var en svak bedring i smerte og funksjon på kort sikt og smerte på mellomlang sikt for akutt/subakutt lumbago. Det mangler imidlertid dokumentasjon som kan bekrefte eller avkrefte at kiropraktisk behandling gir en klinisk meningsfull forskjell på smerte eller funksjon sammenliknet med andre intervensjoner.2 Gundersen tviler på at behandling av ryggsmerter blir bedre ved å legge kiropraktisk teori til grunn og er opptatt av at kiropraktorene selv må framlegge dokumentasjon på at slik behandling virker på ulike tilstander før de tar seg betalt.

Samstemt blogger

Blogger Gunnar R. Tjomlid er i sin bok Placebodefekten4 fra 2013 like kritisk til kiropraktikk som Gundersen, men vier temaet mer plass (20 sider) og er skarpere i sin kritikk og avvisning av nytten av kiropraktikk enn ham. Han mener at metoden har begrenset effekt, at den potensielt til og med har svært alvorlige bivirkninger, og at den fortsatt baserer seg på fysiologiske forestillinger som ikke kan dokumenteres å eksistere. Han er også kritisk til bruken av begrepet ”subluksasjon” fordi han mener at tilstanden ikke kan begrunnes vitenskapelig.

Tjomlid opprøres også av at en rekke kiropraktorer på sine nettsider tilbyr behandling av AD/HD, autisme, Tourettes syndrom, dysleksi, kolikk, ammeproblemer, sengevæting, mellomørebetennelse, menstruasjonssmerter, hodepine, migrene, fibromyalgi, ME (kronisk utmattelsessyndrom), multippel sklerose (MS) og en rekke andre tilstander som Norsk Kiropraktorforening offisielt tar avstand fra. Han oppsummerer en rekke samlestudier som ikke finner noen vesentlig effekt av kiropraktikk verken mot smerter i nedre del av ryggen og nakken, astma, spedbarnskolikk og menstruasjonssmerter. Basert på denne gjennomgangen mener Tjomlid at kiropraktikk ikke ser ut til å virke på noe som helst.

Tjomlid går videre med å vektlegge at man alltid må veie nytte opp mot risiko. Etter en litteraturgjennomgang er han overbevist om at nytten høyst er marginal, og han har funnet flere studier som viser at kiropraktisk nakkebehandling kan innebære bivirkninger, dels alvorlige, som blodpropp. Han anbefaler derfor å avstå fra kiropraktisk behandling av nakken inntil slik behandling er bedre testet for både effektivitet og risiko.

Også Tjomlid er sterkt kritisk til kiropraktorers bruk av røntgen. Han påstår at det ved smerter i rygg er liten eller ingen nytte i å foreta røntgenundersøkelse. Dessuten mener han at kiropraktorer ikke er kvalifiserte til å vurdere røntgenbilder og at det som regel ikke finnes noen grunner til at kiropraktor skulle ha behov for å henvise til røntgen. Han påstår også at leger har større forutsetning for å kunne vurdere nytten av røntgenbilder enn kiropraktorer.

Tjomlid mener at osteopati og naprapati i like stor grad som kiropraktikk ikke er basert på solid dokumentasjon, og at de i stor grad baserer seg på mystiske og utdaterte ideer om hvordan kropp og helse henger sammen. Han er åpen for at noe av det disse behandlingsformene tilbyr, faktisk virker, men mener at det stort sett overlapper med det manuellterapeuter kan tilby. Manuellterapeut er en fysioterapeut med to års tilleggsutdanning. Tjomlid mener derfor at det som faktisk virker ved kiropraktikk, osteopati og naprapati, i praksis er manuellterapi: massasje, trening, samtale, fysiske øvelser og diagnostisering basert på moderne fysiologi. Han legger her ikke noe imellom: ”Det som kiropraktikk, naprapati og osteopati tilbyr utover dette, er i det store og hele magisk tenkning, ikke-dokumenterte metoder og uvitenskapelig sprøyt.” Logisk nok mener Tjomlid at bruken av slike metoder innebærer sløsing med penger, villedning av pasienter og videreføring av uvitenskapelige tenkemåter som skader samfunnet som helhet. Han går så langt som å hevde at vi verken trenger kiropraktorer, naprapater eller osteopater, kun dyktige fysio- og manuellterapeuter som behandler lidelser hvor de har mer kompetanse enn allmennleger.

Folkeopplysningen

NRKs dokumentarserie ”Folkeopplysningen” gikk for andre gang høsten 2014, og den siste av seriens seks episoder omhandlet kiropraktikk.5 Det ble blant annet satt fokus på at en rekke klinikker gikk utover kiropraktikkens kjerneområde, altså behandling av problemer i muskel- og skjelettsystemet, ved å behandle en rekke andre plager, for eksempel astma, kolikk og dysleksi. Et hovedpoeng i programmet er dette: Med utgangspunkt i systematisk forskning er det ikke funnet dokumenterte effekter av kiropraktikk mot astma, kolikk, menstruasjonssmerter, mellomørebetennelse eller AD/HD. For rygg- og nakkeplager finnes derimot så vidt dokumenterte effekter av kiropraktikk, men de er ikke mye bedre enn annen behandling. Programmets konklusjon var at omgivelsene og terapeutens framtoning påvirker måten en behandling oppfattes på, uavhengig av om behandlingen faktisk har effekt. Underforstått var årsaken til folks tiltro til kiropraktikk bruken av ”uniform” og at de har et skikkelig behandlingslokale.

Kritisk kronikk

I kjølvannet av ”Folkeopplysningens” program om kiropraktikk kritisererer Gunnar R. Tjomlid, legestudent Andreas Wahl Blomkvist og fysioterapeut Torbjørn Lysne denne behandlingsformen på kronikkplass i Aftenposten,6 etterfulgt av flere debattinnlegg.7,8,9 Igjen fokuserer de på ”manglende vitenskapelig dokumentasjon” for effekt av kiropraktikk. Forfatterne er særlig negative til manipulasjonsbehandling av kolikk, astma, AD/HD og andre tilstander ”på utsiden” av kiropraktorenes kjerneområde – muskel- og skjelettplager.

Civita-rapport

Høyrepolitiker og rådgiver Paul Joakim Sandøy vier kiropraktikken en del oppmerksomhet i sin Civita-rapport om alternativ medisin i Norge fra 2014.10 Rapporten er ikke skrevet som et innlegg i debatten om hva som fungerer og ikke fungerer, men for å gi et oversiktsbilde av dagens situasjon. Den er også et politisk innlegg i debatten om alternativ behandling. Sandøy foreslår å endre refusjonsordninga for kiropraktorer slik at denne bare gjelder rygg- og nakkeplager. Han påpeker at det finnes noe dokumentasjon på at kiropraktisk behandling av rygg- og nakkeplager virker, men ikke på plager utover dette. Kiropraktikk er en ”alternativ” behandling som er blitt en del av det offentlige helsevesenet, og da er det ifølge Sandøy ikke urimelig å stille strengere krav til den.

Akupunktører, naprapater og osteopater fikk nylig avslag på søknad om autorisasjon, og Sandøy mener dette antakeligvis var klokt. Imidlertid har disse tre retningene flere likhetstrekk med kiropraktikken. Sandøy mener at kiropraktorer for å være konsekvent burde vært fratatt sin autorisasjon samtidig med at disse tre behandlingsformene fikk avslag, som ville vært mer rettferdig og gitt et tydeligere skille mellom helsevesenet og alternativ behandling. Han erkjenner imidlertid at det er vanskelig å frata noen en rettighet som er gitt, og det vil være lettere å endre refusjonsordninga for kiropraktorer. Sandøy mener at det kun skal gis refusjon for dokumentert behandling, som rygg- og nakkeplager, og at pasienter ikke skal få dekket utgifter for eksempel for kiropraktisk behandling av kolikk og mellomørebetennelse. Hans forslag er å fjerne den direkte avtalestøtten den enkelte kiropraktor har med Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) og i stedet basere refusjoner på individuelle søknader der man plikter å oppgi diagnose og behandling.

Et ”kaldere” klima?

Kiropraktikken er de to siste årene blitt sterkt kritisert i Norge. Essensen i kritikken fra Kristian Gundersen, Gunnar R. Tjomlid og serien ”Folkeopplysningen” er at det mangler dokumenterte effekter av kiropraktikk på de ulike lidelsene som behandles. Unntaket er smerter i rygg og nakke, der de hevder at det bare er påvist små effekter. I tillegg har de kritisert kiropraktorers bruk av røntgen i diagnostikken. Som en konsekvens av dette mener Gundersen at kiropraktorene må frambringe dokumentasjon på effekt før kiropraktorer kan ta seg betalt for behandling, mens Tjomlid ikke ser nytten av kiropraktikk i det hele tatt: Vi klarer oss like godt med fysioterapeuter og manuellterapeuter. ”Folkeopplysningen” legger opp til at positive opplevelser med kiropraktisk behandling skyldes ubevisste psykologiske prosesser. Paul Joakim Sandøy tar som utgangspunkt at kiropraktikk er dårlig underbygget i forskning og foreslår på denne bakgrunn å innskrenke refusjonsordninga for kiropraktorer til bare å gjelde lidelser som er ”dokumentert i vitenskap”.

Er denne kritikken av kiropraktikk berettiget? Det tar vi opp i neste artikkel.

Kilder:

1.  Gundersen K. Snåsakoden: En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin. Oslo: Aschehoug, 2013.

2.  Walker BF, French SD, Grant W mfl. A Cochrane review of combined chiropractic interventions for low-back pain. Spine 2011; 36: 230-42. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21248591

3.  Rubinstein SM, van Middelkoop M, Assendelft WJJ mfl. Spinal manipulative therapy for chronic low-back pain: an update of a Cochrane review. Spine 2011; 36: E825-46. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21593658

4.  Tjomlid GR. Placebodefekten: Hvorfor alternativ behandling virker som den virker. Oslo: Humanist forlag, 2013.

5.  Folkeopplysningen 6:6, sesong to høsten 2014. Første gang sendt på NRK1 12.10.2014 kl. 20:55. http://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/KMTE50007612/sesong-2/episode-6

6.  Blomkvist AW, Tjomlid G, Lysne T. Kiropraktikk er stort sett manipulasjon. Aftenposten 29.10.2014: 8-9. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Kiropraktisk-manipulasjonsbehandling-mangler-vitenskapelig-grunnlag-7761333.html

7.  Engvold HO, Andersen J. Mer enn manipulasjon. Aftenposten 4.11.2014: 12.

8.  Blomkvist AW. Manipulasjon er en hjørnesten i kiropraktikk. Aftenposten 7.11.2014: 11.

9.  Engvold HO. Forutsetter god vitenskap. Aftenposten 7.11.2014: 12.

10.  Sandøy PJ. Alternativ behandling: Argumenter for en ny politikk -- 10 år etter avskaffelsen av kvaksalverloven. Oslo: Civita, 2014. http://www.civita.no/2014/11/26/ny-rapport-alternativ-behandling

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Jevninger
Gjør det lettere å lære norsk rettskriving

Legg igjen et svar