Koronakommisjonen har nylig levert sin andre rapport. Kommisjonen mener at myndighetenes håndtering av pandemien er god. Rapportene er grundige, men tidvis selvmotsigende og gir godt grunnlag for en kritisk vurdering av den politikken regjeringen har fulgt. 

Tekst Halvor Næss

Den 26. april i år leverte koronakommisjonen sin andre rapport.¹ I mandatet til første rapport² var å gi en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien. I mandatet for andre rapport ble det også bedt om en vurdering av senge- og intensivkapasiteten på sykehus samt utfordringene for kommuneoverleger og smittevernleger. Begge rapporter er detaljrike og gir nyttig informasjon om pandemien i Norge. Kommisjonen er kritisk til visse sider ved håndteringen av pandemien, men mener at håndteringen samlet sett har vært god.

Norges planer for pandemihåndtering

I del 11 beskrives planene for pandemihåndtering før koronapandemien i Norge. Disse planene inkluderte generelle hygienetiltak, vaksinasjon og behandling av syke. Aktivitetsbegrensninger for deler eller hele befolkningen ble ikke anbefalt. Stengning av grenser, innføring av karantene av mistenkt smittede eller masseundersøkelse av tilreisende ble frarådet da slike tiltak har liten effekt, er ressurskrevende og strider mot prinsippet om ikke å bremse normal aktivitet unødig. Kommisjonen viser videre til at det var utarbeidet scenarioer for alvorlige influensaepidemier. Selv ikke for det verste scenarioet med opptil 23 000 døde nordmenn ble det anbefalt så dramatiske tiltak som vi har opplevd under koronapandemien. Planene i Norge for pandemihåndtering var derfor i samsvar med anbefalinger fra folkehelseeksperter verden over. Dette snudde i mars 2020.

Nedstengning

Hvorfor ble Norge stengt ned den 12. mars 2020? Kommisjonen kommer med en del interessante betraktninger som trolig har vært medvirkende. Det vises til usikkerhet om sykdommens alvorlighet og smittespredning. Tidligere pandemiplaner omfattet influensa og ikke korona. Tillitten i befolkningen til regjeringen var begynt å falle før nedstengningen. Noen kommuner hadde allerede innført strenge tiltak. Foreldre hadde begynt å ta barna ut av skolen. Rapporter fra Italia var foruroligende, og det ble antatt at nedstengningene i Wuhan hadde vært effektive. Europeisk senter for sykdomsforebygging og kontroll (ECDC) anbefalte den 12. mars langt mer inngripende tiltak i alle land enn Norge hadde innført så langt. 

Strategien de første dagene etter nedstengningen var å flate ut smittekurven i den hensikt å spre smitten over et lengre tidsrom slik at sykehusene ikke skulle overveldes (bremsstrategi). CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus med Espen Nakstad (f. 1975) som leder var uenig i denne strategien og argumenterte for en «slå ned»-strategi hvor målet var å utrydde viruset. 

Slå ned-strategi

Den 16. mars 2020 publiserte Imperial College i London en artikkel som anbefalte en «slå ned»-strategi basert på datamodeller som impliserte at en bremsstrategi ikke ville hindre kollaps av sykehusene og mange døde.³ Den 24. mars annonserte regjeringen at den var gått over til en «slå ned»-strategi hvor målet var at hver smittet skulle smitte færre enn én person. Ifølge helsedirektør Bjørn Guldvog (f. 1958) endret Imperial College-rapporten tenkemåten for hele den vestlige verden. Beskrivende er kanskje Bent Høies (f. 1971) ord til kommisjonen i januar 2021: «Jeg må innrømme at en av de beste dagene jeg har hatt under denne pandemien, var da regjeringen til slutt var enig med meg om å velge en «slå ned»-strategi og jeg kunne kommunisere det ut». 

Kommisjonen er tydelig på at tiltakene som ble innført i mars 2020, innebar et brudd med tidligere planer for pandemihåndtering og kaller det et paradigmeskifte. Men kommisjonen mener at de nye tiltakene var riktige til tross for at den innrømmer ikke å ha «empirisk grunnlag for å vurdere effekten av hvert enkelt stengingstiltak besluttet 12. og 15. mars 2020». Kommisjonen kan heller ikke se at «Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet eller andre aktører som fulgte utviklingen av pandemien, tok initiativ til å utrede hvilke konsekvenser en eventuell bruk av slike tiltak ville innebære for det norske samfunnet». Til tross for mangelfull empiri ligger det hele tiden som en implisitt antagelse i rapportene om at tiltakene var nødvendige for å få «kontroll» over pandemien. Når smittetallene øker, beskrives dette som tap av kontrollen. 

Kritisk til beslutningsmåten

Kommisjonen er kritisk til måten beslutningen om nedstengningene den 12. mars ble tatt på. Det ser ut til at Helsedirektoratet tok denne beslutningen. Kommisjonen påpeker at dette burde vært gjort av Kongen i statsråd. «For kommisjonen framstår det klart at verken regjeringen, sentrale forvaltningsorganer eller kommunene hadde spesielt mye oppmerksomhet rettet mot de overordnete prinsippene som omkranser rettsstaten i den innledende fasen av pandemihåndteringen». 

Kommisjonen mener at det burde vært gjort grundigere vurderinger opp mot Grunnloven og menneskerettighetene. I smittevernloven er forholdsmessighet et sentralt begrep. Det er viktig å foreta en avveining hvor nytten veies opp mot tiltakets belastning, og man skal legge vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder. 

For sterk sentral styring

Kommisjonen kritiserer regjeringen for å ha utøvd for sterk sentral styring. Det har ikke i tilstrekkelig grad vært skilt mellom det som hastet, og det som ikke hastet. For mange saker ble løftet til regjeringens bord med unødvendig høyt tidspress. Kommisjonen anbefaler at ved framtidige kriser som krever lokal håndtering, må kommunene involveres mer i beslutningsprosessene.

Importsmitte

Kommisjonen er imponert over myndighetenes håndtering av importsmitte. Offentlige og private aktører ble mobilisert, og regelverk og ordninger kom på plass i løpet av svært kort tid. Men heller ikke her ser det ut til at kost-nytte-vurdering ble gjort, og kommisjonen anbefaler systematisk gjennomgang og analyse av tilgjengelige data for å vurdere effektiviteten av smitteverntiltak som karantenehotellordningen og de enkelte innreiserestriksjonene. 

Vaksinering

Vaksineringen av befolkningen var vellykket ifølge kommisjonen, men områder med høyt smittetrykk kunne vært prioritert bedre. Kommisjonen mener at myndighetenes informasjon om vaksinene og bivirkninger var god. Dette var sentralt for å bygge tillit som var nødvendig for at en stor andel av befolkningen lot seg vaksinere. Kommisjonen anbefaler som hovedprinsipp å videreføre at vaksinering er frivillig. Kommisjonen tar ikke stilling til om koronasertifikat er et nyttig verktøy.

Intensivberedskap

Intensivberedskapen var for dårlig da pandemien rammet Norge. Planlagte operasjoner ble utsatt, og ventetidene for behandling og utredning økte. Kommisjonen anbefaler styrking av intensivkapasiteten. Det trengs utdanning av flere intensivsykepleiere og bedre planer for hvordan sykehusene trapper opp intensivberedskapen ved epidemier. 

Kommunene

Kommunelegene var ikke godt nok rustet til å håndtere pandemien. Etter smittevernloven har kommunelegene oppgaver som bare utgjør en liten del av arbeidet i en normalsituasjon, men ved utbrudd av en epidemi kan disse oppgavene bli utfordrende og tidkrevende. Kommunene fikk svært kort tid til å gjennomføre mange av tiltakene bestemt av regjeringen. Ofte ble kommunene informert om nye tiltak samtidig med befolkningen i sin alminnelighet. Kommisjonen anbefaler at kommunen i framtiden blir varslet i forkant og deltar mer i beslutningsprosessene. 

Skadevirkninger av tiltakene

I andre rapport framgår det at pandemien og tiltakene har hatt betydelige skadevirkninger. Særlig har det gått hardt ut over barn og unge voksne. Regjeringen kritiseres for ikke i tilstrekkelig grad å ha klart å skjerme disse. Tapt verdiskaping i Norge anslås til 330 milliarder kroner samlet for årene 2020–2023, men kommisjonen mener at hvis inngripende tiltak var blitt utsatt i mars 2020, ville kostnadene blitt enda høyere.

Kommisjonens oppsummering

Oppsummert mener kommisjonen at Norge var dårlig forberedt på pandemien i 2020, men at myndighetenes håndtering i det store og hele har vært god til tross for manglende kost-nytte-analyser, usikkerhet om smitteverntiltakenes effekt og overfladisk «oppmerksomhet rettet mot de overordnete prinsippene som omkranser rettsstaten». For mange av oss som har vært kritiske til pandemihåndteringen, er disse manglene sentrale. Det er ikke blitt gjort kost-nytte-vurderinger, og det har manglet respekt for frivillighet, som er en hjørnestein i vår sivilisasjon.

Kommisjonens svakheter

Kommisjonen synes å ha akseptert at de inngripende tiltakene har vært nødvendige og har evaluert myndighetenes håndtering med dette som utgangspunkt. Det er ingen selvstendig faglig vurdering av tiltakene eller vaksinene i rapportene. Med unntak av én negativ studie står det ingenting om andre behandlingsmuligheter av koronaviruset. Ivermektin eller vitaminer er ikke nevnt en eneste gang. Det er heller ikke problematisert om koronaviruset var farlig nok til å rettferdiggjøre de dramatiske inngrepene. Allerede i mars 2020 var det sterke indikasjoner på at koronaviruset hadde dødelighet tilsvarende en alvorlig influensaepidemi, noe data fra for eksempel cruiseskipet Diamond Princess tydet på. Det var da kjent at koronaviruset først og fremst var farlig for gamle. Kommisjonen peker heller ikke på studier som viser at land eller amerikanske stater med få inngripende tiltak oftest har gjort det bedre både når det gjelder dødelighet og skadelige konsekvenser enn land med strengere tiltak. Det foreligger ingen kritikk av Imperial College-modellen, men slike vurderinger kunne kanskje ikke forventes av kommisjonen da tiltakenes nødvendighet trolig var en forutsetning for mandatet. 

Likevel er det hint i rapportene som kan tyde på at noen av medlemmene er mer kritiske til håndteringen enn det som eksplisitt står i rapportene. For eksempel er begrunnelsene for de gamle smitteverntiltakene beskrevet detaljert, men det finnes ingen faglig redegjørelse for at disse ikke lenger var gode nok i mars 2020. Det var trolig uunngåelig for kommisjonens jurister å påpeke den lettvinte holdningen regjeringen hadde til Grunnloven og menneskerettighetene. At første rapport har med sitatet som viser Bent Høies glede over at «slå ned»-strategien ble bestemt, er en pussighet som i det minste antyder denne lettvinte holdningen. 

Rapportene gir grunnlag for kritisk søkelys mot flere myndighetspersoner. Helsedirektør Guldvog var sentral i nedstengningen den 12. mars til tross for at han visste at det representerte et brudd med etablerte smittevernstiltak. Helseminister Høie ivret for de mest inngripende tiltakene, og man kan stusse over hans manglende faglige kompetanse for en slik iver. Justisminister Monica Mæland (f. 1968) skulle ha gjort betydelig mer for å sikre at Grunnloven, Smittevernloven og menneskerettighetene ble etterlevd. Statsminister Erna Solberg (f. 1961) skulle ha sørget for at det ble gjort sektorovergripende kost-nytte-analyser.

Etter min mening gir rapportene en god og grundig redegjørelse for myndighetenes pandemihåndtering. Som det framgår av ovenstående, inneholder rapportene flere selvmotsigende elementer og kan brukes til forsvar for diametralt motsatte syn på pandemihåndteringen. Gitt forutsetningene for mandatet, er det vanskelig å være uenig i kommisjonens anbefalinger. De som etterlyser grundige empiriske og etiske vurderinger av den strategien regjeringen fulgte, samt empiriske data på strategiens konsekvenser, må imidlertid søke andre kilder. Slike kilder finnes^4,5,6,7,8,9 og viser at myndighetenes inngripende håndtering har vært et etisk, sosialt og økonomisk overgrep mot befolkningen, om enn i mindre grad i Norge enn i mange andre land. Det må aldri skje igjen.

Kilder:

1 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2 — Rapport fra Koronakommisjonen. NOU 2022: 5. 26.4.2022. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-5/id2910055/

2 Myndighetenes håndtering av koronapandemien — Rapport fra Koronakommisjonen. NOU 2021: 6. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-6/id2844388/?ch=2#:~:text=Sent%20p%C3%A5%20ettermiddagen%20l%C3%B8rdag%207,147%20tilfeller%20av%20covid%2D19.

3 Report 9 – Impact of non-pharmaceutical interventions (NPIs) to reduce COVID-19 mortality and healthcare demand. Imperial College London 16.3.2020. https://www.imperial.ac.uk/mrc-global-infectious-disease-analysis/covid-19/report-9-impact-of-npis-on-covid-19/

4 Krylova M. Do lockdowns make a difference in a pandemic? C2C Journal 20.3.2021. https://c2cjournal.ca/2021/03/do-lockdowns-make-a-difference-in-a-pandemic/

5 Kekatos M. How did Florida end up with one of the best COVID-19 case and death rates in the US despite Gov Ron DeSantis refusing to implement mask or vaccine mandates? Dailymail 27.10.2021. https://www.dailymail.co.uk/health/article-10136983/How-did-Florida-end-one-best-COVID-19-case-death-rates-US.html

6 Herby J, Jonung L, Hanke SH. A literature review and meta-analysis of the effects of lockdowns on COVID-19 mortality. Studies in Applied Economics 2022; nr. 200. https://sites.krieger.jhu.edu/iae/files/2022/01/A-Literature-Review-and-Meta-Analysis-of-the-Effects-of-Lockdowns-on-COVID-19-Mortality.pdf

7 Carl N. Sweden saw second smallest increase in national debt out of all EU countries. The Daily Sceptic 13.4.2022. https://alethonews.com/2022/04/13/sweden-saw-second-smallest-increase-in-national-debt-out-of-all-eu-countries/

8 Kerpen P, Moore S, Mulligan CB. A final report card on the States’ response to COVID-19. Cambridge, MA: National Bureau of Economic Research, april 2022. Working Paper 29928. http://www.nber.org/papers/w29928

9 Carl N. Sweden Has Had *Negative* Excess Mortality Since the Start of 2020. The Daily Sceptic 20.11.2021. https://dailysceptic.org/2021/11/20/sweden-has-had-negative-excess-mortality-since-the-start-of-2020/