Kritiske leger imøtegår statlige ernæringsråd

I VOF nr. 4 presenterte vi ni fagfolk som er kritiske til statlige ernæringsråd. Selv om debatten om lavkarbokosthold har tatt en pause i media, dukker det opp stadig nye leger, ernæringsfysiologer og andre fagfolk som offentlig gir uttrykk for at myndighetenes ernæringsråd bør endres.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock og privat

Vi har denne gangen intervjuet fem leger om hvordan de ser på myndighetenes ernæringsråd, hva de bygger sine standpunkter på og hvilke endringer de ser for seg i framtiden. Hensikten med slike intervjuer er å inspirere flest mulig fagfolk til å ”stå fram”. Dette er ikke uten kostnader, og vi vet at flere leger er blitt kritisert for offentlig å ha engasjert seg i ernæringsdebatten og derfor ikke har ønsket å uttale seg til VOF. Vårt håp er at de og andre tilhengere av høyfett-/lavkarbokosthold skal komme ”ut av skapet” uten frykt for represalier fra kolleger eller arbeidsgiver og dermed bidra til en mer åpen akademisk debatt.

Dette spurte vi om:

1. Hva er din oppfatning av de statlige kostrådene, som anbefaler en karbohydratandel på opp mot 60 % av energien og et fettinntak på omkring 30 %?
2. Når begynte du å engasjere deg i ernæringsdebatten, og i hvilken grad har du endret standpunkt?
3. På hvilket grunnlag har du dannet deg en oppfatning om hva folk flest bør spise? Kliniske erfaringer med pasienter, egen forskning, studier og/eller egenerfaringer?
4. Hvilken faglig vurdering har du når det gjelder betydningen av mettet fett og kolesterol i kosten?
5. Hvis du skulle gi generelle kostholdsråd til befolkningen, hvordan ville du formulert deg?
6. Enkelte mener at vi står overfor et paradigmeskifte innen ernæring. Hva tror du skal til før de offisielle anbefalingene endres, og når kommer dette til å skje?
7. Tilhører du dem som mener at vi fortsatt trenger mye mer forskning før vi kan konkludere at folk flest er bedre tilpasset et kosthold med et lavt til moderat innhold av karbohydrater enn et kosthold med opptil 60 energiprosent? Begrunn kort.

Bergenslege med to doktorgrader

VOF presenterte et lengre intervju med Carl-Fredrik Bassøe i nr 3.¹ Han er født i Sauda (1947), og hans far, professor dr.med. Hans H. Bassøe (1922-2004), var på 1970-tallet den første norske legen som forsket på fettrik kost med lite karbohydrat. Carl-Fredrik studerte medisin i Wien, Oslo, Kiel og Bergen og ble cand.med. i Kiel 1974 og dr.med. i 1984. Etter en variert praksis i laboratorium og klinisk medisin ble han spesialist i indremedisin og blodsykdommer. I 1993 ble han cand.polit. og senere dr.polit. i informasjonsvitenskap (UiB 2007). Hans merittliste omfatter blant annet arbeid som overlege i blodsykdommer ved Haukeland Universitetssykehus, professor i indremedisin ved UiB og i helseinformatikk ved NTNU.

1.  De statlige kostrådene medvirker til at matvarekjedene frambyr og anbefaler sukkerholdige stoffer (Cola, brus og sukkerholdige leskedrikker, chips, kornprodukter). Overflødig sukker avleires som fett. Myndighetene oppfordrer til atferd som skaper en uheldig fedmeepidemi.

2.  Det begynte allerede første studieår (1966). Jeg ble fasinert av kroppens kompleksitet, men kanskje vel så mye av muligheten for generelle lover og regler for medisinsk utredning, diagnostikk og behandling. Jeg mener fortsatt at et balansert kosthold med lavt sukkerinntak er et fornuftig kosthold.

3. Jeg har både bred og dyp klinisk erfaring (allmennmedisin, bedriftshelsetjeneste, indremedisin, blodsykdommer, kreft), egne erfaringer på meg selv, familie og venner, og egen forskning.

4. Kroppen omdanner mettete fettsyrer til energi (ATP), CO₂ og vann. På samme måte som glukose er mettete fettsyrer en god energikilde. Fordelen med mettet fett fremfor glukose er at førstnevnte ikke øker insulinmengden i blodet og tenderer til å gi mindre fedme. Begge energikildene bør inntas i begrensete mengder og for å gi et variert næringsinntak.

Kolesterolkonsentrasjonen i blodet er styrt som en termostat. Spiser du lite kolesterol lager du mer og omvendt. Mange studier av kolesterol har antagelig inneholdt skadelige avarter av kolesterol – såkalte oksysteroler. Oksysteroler kan dannes raskt når fett utvinnes fra lever til matvarer og tilsetninger, men det vet vi for lite om. Rent kolesterol slik vi finner i egg, er ufarlig.

5. Egg, kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt er proppfulle av potensiell energi og inneholder alle strukturelle komponenter, sporstoffer og vitaminer vi behøver.

Pakk bort maten når måltidet er gjort ferdig slik at du ikke spiser mer enn planlagt. Ikke spis mellom måltidene. Kos deg og skei ut minst en gang i uken.

Måltidene kan med fordel være omtrent slik:

Frokost: 1 egg, vann eventuelt kaffe. Formiddagsmat: 2 skiver med variert pålegg. Middag: variert kjøtt, fisk og grønnsaker. Kvelds: Eventuelt en frukt.

Mosjon krever mer energi. Så lenge mosjonisten brenner opp sukkeret, er det neppe skadelig. Noe av mosjonistens sukker kan erstattes med fett.

6. Ordet paradigme er etter min mening alt for sterkt på dagens ernæringsproblem – vi har hatt det med oss i mange år. Menneskeheten har overlevd takket være et kosthold med ytterst variert innhold av kjemiske stoffer. Mennesket er meget tilpasningsdyktig.

Et nytt miniparadigme kan oppstå dersom vi tar hensyn til kompleksiteten i den kjemiske sammensetningen vi har og det kjemiske miljøet vi omgis av. Vi må slutte med forenklinger som bringer oss galt av sted: for eksempel tro på at ett vitamin, ett sporstoff eller at én diett er livreddende.

Dessverre er nok diettreligionene kommet for å bli. Hysteriet likner det man ser i religionen og på fotballbanen. Mennesket kommer neppe lengre enn forenklinger: tro på en gud, et politisk parti, et fotballag, sin egen dialekt og hudfarge, sitt eget språk og land. Menneskene trenger et videre perspektiv, å være mer inkluderende og mindre fremmedfiendtlige. Dette gjelder også for kostholdet, som heldigvis er utvidet med matsorter fra andre land og verdensdeler.

7. Den største feilen vi kan gjøre, er å tro at vi nå vet alt. Det hjelper ikke at vi vet mye mer enn før. Det helligste budet for alle forskere er: Ikke steng veien til å utforske virkeligheten. Vi vet ikke hvilke eventuelle fremtidige forskningsresultater som kan være best for oss.

Vi vet for eksempel alt for lite om giftstoffer som oksysteroler. Oksysteroler kan skade blodkar og øke kolesterolproduksjonen og være årsak til manges tro på skadene av kolesterol i kosten. Det kan finnes mange andre slike giftstoffer, og vi vet ikke om de finnes i kosttilskudd. Mer forskning er bra.

Et variert kosthold har vist seg levedyktig siden de første menneskene vandret på jorda for ca. 4,5 millioner år siden. Prosentregning er unyttig i kostholdssammenheng.

Ortomolekylær hudlege

Bjørn E. Bondevik (f. 1958) er cand.med. (1986) fra Tübingen, Tyskland, og ble spesialist som hudlege i 1997 etter å ha praktisert i Umeå, Ullevål og Tromsø. Han driver nå som estetisk dermatolog, forsker og utøver av ortomolekylær behandling og har flere års erfaring med behandling av hudsykdommer og hudkosmetiske problemstillinger. Bondevik er den eneste hudlegen i Norge som behandler og forebygger hudproblemer med vitaminer og mineraler (ortomolekylær medisin). Hans forskning omfatter studier innen kosmetisk behandling og kosttilskuddsbehandling av atopisk eksem. Bondevik er tilknyttet eksperthjelp.no som rådgivende hudlege og er ofte benyttet som fagperson i reportasjer, aviser, ukeblader, fagtidsskrifter og som foredragsholder. Dr. Bondeviks Hudklinikk (www.drbondevik.no) samarbeider med ernæringsfysiolog og hudpleier. Bondevik bor i Oslo, er gift og har tre barn.

1. De er helt feil; disse rådene gir grunnlag for økt fedme og diabetes. Innen dermatologien er det interessant å følge diskusjonen omkring psoriasis og såkalt komorbiditet, det vil si at disse pasienten i tillegg til hudsykdommen har en overhyppighet av hjerte- og karsykdom, diabetes, leddsykdom, insulinresistens og metabolsk syndrom. Her begynner (endelig) noen av mine kolleger å våkne og forstå sammenhengen mellom kosthold og hudsykdom.

2. Da jeg jobbet på Balderklinikken i Oslo² (1997-99), ble jeg interessert i kosthold og helse, og via kurs og kongresser lærte jeg mer og mer om sammenhengen mellom kost og enkelte hudsykdommer slik som akne (kviser), atopisk eksem og psoriasis. Jeg har vel i grunnen aldri endret standpunkt, da jeg alltid har ment at sukker er helseskadelig og ikke bare for tannhelse, som vi ble fortalt i gamle dager. Det er lite grunnforskning på hud og kosthold, og det er ikke mye nytt som kommer fram i forskning og publikasjoner generelt.

2. Etter 15 års erfaring har jeg opparbeidet meg en solid kunnskap om hva mine pasienter bør spise og ikke spise. Selv har jeg forsket på atopisk eksem og fettsyrer/antioksidanter og fikk i 2006 godkjent en artikkel i det velrennomerte tidsskriftet Journal of Dermatology.³ Det har vært veldig god respons på denne studien, og jeg får jevnlig e-post fra dermatologer fra hele verden som spør og lurer på ting. Morsomt.

3. Selv har jeg egen erfaring med kostholdet, For en del år tilbake hadde jeg ølmage, jeg kunne drikke flere halvlitere med øl når jeg for eksempel var ute og spiste. Magen ble stor og oppblåst, og jeg bestemte meg for å kutte ut øl (som jo er lik flytende brød). Resultat: null hengende og oppblåst mage, 6 kg lettere. Denne vekta holder jeg, selv om jeg av og til “sniker” i meg en øl i ny og ned – men mye mindre enn før.

4. Ernæringsdebatten er svært interessant i og med at forskningen nå mer og mer motbeviser de tidligere påstandene om hvor farlig kolesterolet og det mettede fettet er. Altfor mange pasienter blir satt på kolesterolsenkende statiner, noe jeg ser både hos mine pasienter og i min egen bekjentskapskrets. Det er nærmest komisk at grenseverdien på kolesterol er satt til 5 mmol/L. Setter man den til 4, øker bruken av medikamenter ytterligere…

5. Til friske mennesker som ikke er overvektige og som spiser sunt, vil jeg være forsiktig med å gi kostråd. Men mange spiser usunt, det vil si at de har et altfor høyt inntak av sukker (særlig barn), og her gjelder rådet om å holde seg borte fra feil type mat. Mindre karbohydrater, mer fett og protein og kroppen i bevegelse.

6. Et skifte pågår, men det vil ta lang tid før det skjer noe dramatisk, i hvert fall fra ”øverste hold”, det vil si blant politikerne og ”ernæringsprofetene” i akademia. Det er for mye samspill mellom politikk, markedskrefter og maktdogmer at det kan ta tiår før noen nye, offisielle tiltak blir iverksatt. På bakkeplan har det selvfølgelig endret seg, da flere og flere terapeuter jobber med kostråd som omfatter lavkarbo. Men man må ikke bli for ekstrem heller. Ikke alle må gå på lavkarbo, og ikke alle bør ha høyt inntak av mettet fett. Fagfolk som jobber med rigide lavkarboidealer, kan ødelegge for dem som følger en mykere og mere ydmyk linje hva gjelder kosthold. Ernæringsforskere i akademia er ikke ”tullinger”, men høyt utdannede mennesker som vet å utnytte sine resurser. Problemet er gjerne den politiske styringen, noe som en del fagmiljøer ikke kommer utenom.

7. Forskning er viktig nok, men logisk sans og erfaring er vel så viktig. Hvilket kosthold som er best for hvert individ, varierer fra person til person – noen tåler mer av det ene og det andre. Jeg tror likevel at industrielt bearbeidet mat og sukker er ødeleggende for de fleste mennesker på jorda, og spørsmålet er hvor mye mer forskning som behøves. Hva tror folk mest på? Det er også viktig å se på forskning som har vært utført og lære av de mange feilene som er gjort tidligere når det gjelder feiltolkninger av resultater, dårlig forskningsdesign og så videre. Alt i alt tror jeg at manglende politisk vilje er den største bøygen for endringer.

Modig nordlending

Karl Jensen (f. 1956), ble ferdig utdannet lege i 1983 fra Universitetet i Bergen og Trondheim. Hang spesialiserte seg deretter innen øre, nese og hals (ØNH) 1992. Fra 1991 har han vært ansatt ved ØNH-avdelinga, Harstad Sykehus. Siden 2001 har ernæringsråd inntatt en naturlig del av hans forebyggende helsearbeid som ØNH-lege i behandling av for eksempel overvekt, ved snorking, sure oppstøt, stadig tilbakevendende infeksjoner, nesetetthet osv. Jensen bor i Harstad, er gift og har ett barn.

1. Min erfaring er at de fleste mennesker vil få en bedre helse ved å senke karbohydratinntaket til fra 5-15 % av matens energiinntak, hvilket betyr noe slikt som 30-100 g per dag. Dette gjelder trolig de fleste og særlig inaktive personer med begrensende muligheter til å forbrenne karbohydrater ved anaerob trening. Eksempler er de aller dårligste av våre pasienter, eldre, sterkt overvektige, diabetikere, osv. Det optimale fettinntaket kan sannsynligvis variere fra person til person og er også avhengig av personlige preferanser. Min erfaring er at det for mange er optimalt med omkring 50-70% av matens energi fra fett, men det er vanskelig å regne nøyaktig på dette. Dette er derfor et omtrentlig tall basert på forskning, egne erfaringer, osv., og som Atkins selv påpekte, trives ikke alle med lavkarbo eller får gode helse av det. Dette gjelder trolig et mindretall.

2. Jeg har i mange år relativt lojalt fulgt statens kostråd med mye korn som basisføde i tillegg til en god porsjon raffinerte, moderne planteoljer og et lavt inntak av animalsk fett. Den dårlige helsa som jeg da fikk, resulterte i at jeg begynte å tvile på kostrådene. Jeg traff så mennesker som hadde begynt med Atkins-diett og som fikk forbløffende gode resultater for velvære, helse, vekt, kroppssammensetning (mer muskler, mindre fett) og utseende («lavkarbostram» i stedet for ”høykarbo-pløsete»). Jeg mener at statens kostråd ikke er basert på vitenskap og utprøvd erfaring.

3. Min oppfatning skriver seg fra litteraturgjennomgang og erfaring med pasienter, familie, venner og meg selv. Jeg spør alltid pasienter om deres kosthold og noterer deres utseende og helseproblemer. Et gjennomgangstema er at inntak av naturlig mat og lavt inntak av søppelmat, sukker og (spesielt glutenholdig) korn, stort sett er korrelert til god helse, psykisk og fysisk velvære, utseende og helse, men det finnes jo unntak! Noen trives faktisk med korn og vantrives med mye fett i kostholdet, kanskje spesielt kvinner.

4. Vi lærte nesten ingenting om ernæring på studiet, bortsett fra mantraet «mettet fett er farlig», som ble gjentatt mange ganger. Jeg noterte at det aldri ble ført bevis for denne påstanden under medisinstudiet og begynte å tvile på det. Store befolkningsstudier i regi av WHO og under ledelse av dr. Walter Willett ved Avdelingen for offentlig helse på Harvard Universitet har vist at befolkninger med høyt inntak av protein og animalsk fett har bedre helse enn dem som har et høyt av korn og lavt inntak av animalsk protein og fett.

5. Spis i størst mulig grad mat som våre kropper er tilpasset og som våre forfedre spiste, det vil si minimalt bearbeidet kjøtt, fisk, egg, frukt, bær, grønnsaker, beinmarg, innmat, bønner og linser, nøtter og skalldyr. For folk uten intoleranse for melkesukker eller kasein kan også meieriprodukter anbefales, dog i mindre grad vanlig homogenisert, pasteurisert melk. Enkelte kornsorter og stivelsestyper kan også anbefales, spesielt bokhvete, hele (ikke valset) havrekorn og hirse, men ikke som en stor del av kostholdet. Litt melkesyregjæret mat anbefales til hvert måltid, eksempelvis ekte melkesyregjæret surkål og agurk, kefir, greske olivener, miso, osv. Slike produkter fås på helsekostforretning. Det er best med en variasjon av fersk/rå mat og varmebehandlet mat. Vår forfedre har varmebehandlet maten i kanskje 1 million år (Homo erectus).

Videre er det viktig å velge uraffinerte matoljer og fett som meierismør, kaldpresset olivenolje, kaldpresset kokosfett, sesamolje og kanskje palmeolje, og ikke for mye av raffinerte planteoljer som raps, soya og mais. Sukkertilsetning i mat bør unngås i sin helhet. Mesteparten av maten bør være hjemmelagd med ferske ingredienser.

6. Ernæringsinstitutter i Vesten som gir oss våre nasjonale kostråd, er ikke uavhengige instanser, men er i mer eller mindre grad sponset av den multinasjonale matvareindustrien, og spesielt søppelmat- og sukker industrien gjennom mange år. Men vi ser en grasrotbevegelse der folk ikke lenger stoler på nasjonale kostråd og begynner å lese om ernæring på egen hånd. De fleste ernæringsbøker som man leser nå, dreier seg faktisk om lavkarbo.

7. Jeg mener at nok forskning har vært gjort allerede. Se for eksempel på WHOs «MONICA-studie”, den største undersøkelsen av mulig sammenheng mellom hjertesykdom og ulike risikofaktorer noen gang utført.⁴ Den fant for eksempel ingen som helse sammenheng mellom hjerteinfarkt og forhøyet kolesterolnivå. Dessuten kan jeg anbefale boka til Poleszynski og Mysterud, Sukker – en snikende fare, som inneholder flere hundre henvisninger til vitenskapelige studier.

VOF: Vi takker for sistnevnte anbefaling og legger til at boka er under revisjon med tanke på utgivelse av ny versjon vinteren 2013.

Bergens-klinikk med fokus på ernæring

Frode Lavik (f. 1977) studerte medisin ved Universitetet i New South Wales i Sydney (Australia) og ble uteksaminert i 2004. Etter fullført turnustjeneste jobbet han innen legevakt-, allmenn- og sykehjemsmedisin. Han har siden mars 2011 drevet klinikken Ernæring & Helse⁵ sammen med ernæringsfysiolog Helene de Lange, hvor hovedfokus er å veilede pasienter om kostholdets innvirkning på helsa. Klinikken bidrar med råd om hvordan man kan bruke naturlig, sunn mat i behandlingen og forebygging av vår tids store helseutfordringer – livs-stilsykdommer – samt oppnå bedring av mange ulike, alminnelige helseplager som tradisjonelt behandles med medikamenter. Klinikkens motto er: «Spis deg til en bedre helse». Lavik bor i Bergen med sin datter på 6 år. 

1. Med den bekymringsfulle utviklingen av fedme, diabetes, hjertesykdom og andre livsstilssykdommer i vestlige land mener jeg at myndighetenes kostholdsråd er uforsvarlige. Disse kostholdsrådene har fått fotfeste på 50-60 tallet på bakgrunn av observasjonsstudier som aldri har bevist noen årsakssammenheng mellom inntaket av mettet fett og forekomsten av hjertesykdommer. Senere har heller ikke store, kostbare, randomiserte intervensjonsstudier kunnet bevise at fettreduksjon er det rette for å forebygge hjertesykdom og diabetes. Det er en stor tankevekker at til tross for råd om et fettfattig kosthold og innføringen av nøkkelhull⁶ for å merke ”sunne” matvarer, har forekomsten av fedme og livsstilssykdommer stadig økt. Jeg synes især det er sjokkerende at diabetikere og overvektige rådes til å innta 50-60 % av energien fra karbohydrater. 

2. I mitt virke som allmennlege ble jeg skremt av forekomsten av overvektige med høyt blodtrykk, ugunstig kolesterol, nedsatt sukkertoleranse og diabetes. Jeg skrev ut utallige resepter på diverse medikamenter, som jeg da anså som den viktigste behandlingen av slike lidelser. Jeg begynte etter hvert å spørre meg om hvorfor det er så stor andel av slike sykdommer, og om ikke det var andre og bedre måter å behandle slike lidelser på enn å skrive ut medisiner. Etter hvert leste jeg mer og mer om kostholdets innvirkning på vår helse og ble veldig fascinert av synspunktene til blant annet Fedon Lindberg, Sofie Hexeberg, Andreas Eenfeldt, Wolfang Lutz og Gary Taubes.

Jeg synes insulinhypotesen er en svært god forklaringsmodell på våre livsstilssykdommer, idet et kronisk forhøyet insulinnivå ser ut til å være nøkkelen til å forstå forekomsten av overvekt, høyt blodtrykk og ikke minst nedsatt sukkertoleranse, diabetes og sammenhengen mellom disse. 

3. Jeg har hatt et åpent sinn og med stor nysgjerrighet lest både bøker og forskningsartikler som tar for seg kostholdets innvirkning på vår helse. Dessuten har jeg etter hvert fått verdifull erfaring i behandlingen av mine egne pasienter med grundig veiledning i et kosthold basert på naturlig sunn mat – et høyfett/-lavkarbokosthold. Jeg har også hatt gode erfaringer med et slikt kosthold selv og er ikke lengre i tvil om at dette er det kostholdet som best ivaretar vår helse. 

4. Jeg mener at mettet fett og kolesterol fra naturlig, sunn mat danner grunnlaget for god helse. Kroppen er skapt for å få tilførsel av disse næringsstoffene for optimal funksjon på cellenivå og trives best på et kosthold med fett som største energikilde, ikke karbohydrater. Ingen studier har hittil klart å påvise at mettet fett er skadelig – tvert imot ser det ut til at det er karbohydrater, især sukker, som er den største trusselen mot vår helse. De siste 50-60 års avsporing med råd om et fettfattig kosthold har skapt en fettfobi som har vært katastrofal. Men det er ikke for sent å snu!

5. Jeg mener man bør basere kostholdet på naturlig mat som mennesker tradisjonelt har spist før innføringen av vårt stivelsesbaserte kosthold. Det betyr et lavt inntak av sukker- og stivelsesholdig mat og drikke, å lære å lage maten fra bunnen av med naturlige råvarer samt å være bevisst på skadevirkningene av hel- og halvfabrikata. 

6. Jeg tror at når etter hvert flertallet av befolkningen samt helsepersonell og fagpersoner innser at dagens fettfattige kostholdsråd ikke er de beste for å ivareta vår helse, kommer helsepolitikere nok også til å innse at de nåværende kostholdsrådene må endres for å snu den skremmende utviklingen av overvekt, fedme og livsstilssykdommer. 

7. Jeg mener man trygt kan anbefale et høyfett/-lavkarbokosthold basert på det vi vet i dag, men at det likevel er viktig med videre forskning som viser kostholdets innvirkning på vår helse. Sammenhengen mellom inntaket av karbohydrater og forekomsten av overvekt, diabetes og hjertesykdom synes åpenbar, mens mer forskning trengs for å forstå betydningen av kosthold for eksempel utviklingen av kreft, demens, revmatiske sykdommer og MS.

Allsidig lege med musikktalent

Lege Audun Myskja (f. 1953) er utdannet lege ved Universitetet i Trondheim og ble spesialist i allmennmedisin i 1992. Han er faglig leder ved Senter for Livshjelp på Ski⁷ og overlege med ansvar for forskning på musikkterapi ved Bergen Røde Kors sykehjem. Han utdannet seg innenfor alternativ behandling på 1970-tallet og har drevet en omfattende kurs- og foredragsvirksomhet i mer enn 25 år og har skrevet en rekke bøker og artikler innen sine fagfelt. Bøkene omfatter musikk og helse, urter, bær, blomstermedisin, helsepolitikk, mat og medisin. Han disputerte for den filosofiske doktorgraden ved Universitetet i Bergen 21. juni i år på temaet integrert musikk- og miljøbehandling i demensomsorgen. Myskja er en habil musiker som behersker sang og flere instrumenter og har spilt inn en rekke CD-er og instruksjonsfilmer.

1. Jeg synes det er utrolig at en ekspertgruppe med så store ressurser etter så mange års arbeid ikke en gang kan ta et klart standpunkt når det gjelder synet på industrialisert (overbehandlet) mat, og heller ikke klarer å informere om de helsemessige uheldige konsekvensene av de endringene som er gjort med kornet som brukes i vår tid (mer glutenin/gliadin + ekstra gluten). Like utrolig er deres advarsler mot ”salt” uten å nevne de store forskjellene mellom raffinert koksalt og naturlig mineralsalt.

2. Jeg ble opptatt av kosthold på 1970-tallet og skrev artikler om dette fra 1985. Jeg har fått sterkere grunnlag for å være krassere når det gjelder bruk av hvitt mel og hvitt sukker de senere årene. Før var jeg reddere for å gripe inn i folks matvaner.

3. Gjennom alle år har mine oppfatninger blitt til i samspillet mellom kliniske erfaringer med pasienter, egen forskning og studier av faglitteratur.

4. Kvalitetsfett fra naturlige kilder, unnvik ekstremer. Olivenolje, linfrøolje, smør – pass på fett i ferdigmat (se over).

5. Sky ferdigmat og overbehandlet mat så langt du kan. Unngå hvitt mel og hvitt sukker. Finn din indre kanin – nok grøntfôr og grønnsaker.

6. Jeg tror at myndighetene blir nødt til å ta inn over seg de sterke indikasjonene på at manglende økologiske hensyn i matproduksjon har helsekonsekvenser. De blir likeledes nødt til å pirke på de mektige matprodusentene og tvinge dem til å produsere mat på en måte som tar mer hensyn til naturen og kroppen.

7. Vi har rikelig med forskning som indikerer helsemessig gevinst av det kostholdet vi er genetisk tilpasset. Det er i dag mer snakk om å samle forskningsresultater, se dem i en helhet uten dogmatiske briller, og trekke konsekvensene for helseveiledning og regelverk.

Kritikk med variasjoner

I likhet med de ni intervjuene i VOF nr. 4 er heller ikke de fem legene som her er intervjuet, enige i ett og alt. De har imidlertid til felles at de er villige til å stå fram med sine synspunkter og ikke har den dogmatiske oppfatningen at alle bør spise helt likt og at de ser behovet for ulike råd avhengig av helsetilstanden til dem som mottar rådene.

Vi planlegger å presentere uttalelser fra flere leger, ernæringsfysiologer, evolusjonsbiologer og andre utover høsten og vinteren og mottar gjerne tips om fagpersoner vi kanskje ikke kjenner. Lesere som ønsker å utfordre noen av intervjupersonene, inviteres til å sende innlegg til redaksjonen@vof.no, slik at vi kan samle opp kommentarer og argumenter til publisering. Målet er å få fram argumenter som enten er – og kanskje alltid vil være – uklare eller gjenstand for skjønn, og å finne fram til hypoteser som ikke har latt seg falsifisere og derfor blir stående.

Kilder:

1.  Poleszynski DV. Synsing og fakta i ernæringsdebatten. VOF 3: 16-24.

2.  www.balderklinikken.no/.

3.  Bondevik BE, Dotterud LK. Open trial of supplements of omega 3 and 6 fatty acids, vitamins and minerals in atopic dermatitis. Journal of Dermatological Treatment 2006; 17: 82-5.

4.  www.forces.org/evidence/files/cardio.htm.

5.  www.ernaringoghelse.no.

6.  Poleszynski DV. Nøkkelhull – bare tull? VOF 2011; 3: 14-16.

7.  livshjelp.no.