Helsemyndighetene i USA og Storbritannia lanserte nasjonale kostholdsråd i henholdsvis 1977 og 1983. Målet var å redusere dødeligheten av koronar hjertesykdom. De to spesifikke rådene om fett gikk ut på å redusere den totale energimengden fra fett til 30 prosent og å begrense inntaket av mettet fett til ti prosent av totalt energiinntak. I hvilken grad var disse rådene basert på solid forskning? For å teste dette gjennomførte den britiske ernæringsforskeren Zoë Harcombe fire systematiske litteraturgjennomganger. Rådgivningskomiteen hadde tilgang til flere randomiserte, kontrollerte studier og framoverskuende studier der man følger en gruppe mennesker, men ingen av studiene underbygde rådene om å redusere fettinntaket.

Situasjonen er den samme i dag. Kostholdsrådene som myndighetene lanserte for rundt 40 år siden, var – og er fortsatt – ikke basert på solid vitenskap. Den markante økningen i antallet kostholdsavhengige sykdommer de siste 40 årene, særlig fedme og diabetes type 2, tilsier ifølge Harcombe at det er på høyt tid med en grundig gjennomgang av kostholdsrådene. Norske myndigheter har i samme periode i hovedtrekk fulgt rådene fra USA og Storbritannia. Heller ikke norske myndigheters ernæringsråd er basert på solid vitenskap, noe statlig oppnevnte ”eksperter” ikke er villige til å innrømme. IM

Kilde:

Harcombe Z. Dietary fat guidelines have no evidence base: where next for public health nutritional advice? British Journal of Sports Medicine 2017; 51: 769–74. http://bjsm.bmj.com/content/early/2016/10/18/bjsports-2016-096734.short