Forskeren Ancel Keys blandet naturlig mettet fett og industrielt framstilt transfett til en enkelt parameter. Han betraktet bare omega-6-fettsyren linolsyre som flerumettet fett.

Som respons på en antatt epidemi av hjerte- og karsykdom innførte den amerikanske forskeren Ancel Keys (1904–2004) kolesterolhypotesen (fett-kolesterol-hjertesykdom) i 1953.

Hypotesen postulerer at et høyt inntak av totalt fett, mettet fett og kolesterol fører til åreforkalkning. I tillegg ble det hevdet at mindre fett og kolesterol i kosten og erstatning av mettet med flerumettet fett, ville redusere serumkolesterolet og dermed risikoen for hjertesykdom.

Hans likning blandet naturlig mettet fett og industrielt framstilt transfett til en enkelt parameter.

Keys blandet naturlig og industrielt fett

Keys foreslo en likning som kunne forutsi konsentrasjonen av kolesterol i blodet fra forbruket av mettet fett, flerumettet fett og kolesterol. Hans likning blandet imidlertid naturlig mettet fett og industrielt framstilt transfett til en enkelt parameter og betraktet bare omega-6-fettsyren linolsyre som flerumettet fett.

Dermed overså han at syntetiske transfettsyrer påvirket serumkolesterolet og fremmet ubalanse mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer i kostholdet.

Ble hjørnesteiner i kostråd på sviktende grunnlag

Tallrike observasjons-, epidemiologiske, intervensjons- og obduksjonsstudier har ikke klart å validere Keys-likningen og fett-hjerte-hypotesen. Likevel har disse vært hjørnesteinen i nasjonale og internasjonale retningslinjer som har fokusert uforholdsmessig mye på hjerte- og karsykdom og langt mindre på kreft og andre metabolske forstyrrelser, som har økt jevnt og trutt siden denne hypotesen ble lansert.

Dette er essensen i en fagartikkel i tidsskriftet Nutrients 11. mai.

Vår kommentar:

Tallrike studier viser at kolesterolhypotesen for utvikling av hjerte- og karsykdom for lengst burde vært forkastet (falsifisert). Den lever imidlertid dessverre i beste velgående. Vitenskapsfilosofen Karl Popper (1902–1994) ville vridd seg i sin grav hadde han opplevd dette. Den nye studien fra Nutrients viser nok en gang at kolesterolhypotesen burde forkastes. For folk som vil lese en god norsk framstilling om dette henvises til Erik og Sofie Hexebergs bok Nytt blikk på kolesterol: Er vi blitt lurt? (2022) IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Et høyt kolesterolnivå er ikke farlig
Bekymrer du deg for kolesterol eller din hjerte- og karhelse?
”Dårlig” LDL-kolesterol motvirker infeksjoner
Fett og kolesterol forårsaker ikke hjerteinfarkt

Har ernæring og klimavitenskapen noe til felles?

På begge feltene har forskerne trukket konklusjoner tidlig i prosessen om sannsynlige årsaker til kritiske spørsmål.

Klimadebatten dreier seg om hvorvidt klimaet blir varmere på grunn av menneskeskapte aktiviteter, mens ernæringsforskere blant annet har vært opptatt av årsaker til hjertesykdom. På begge feltene har det utviklet seg konsensus til tross for fraværet av eksperimenter som strengt tester deres gyldighet.

Konklusjoner styrt av politikk

På begge områder spres fortellingen om årsak og virkning, som for andre forskere og institusjoner har utviklet seg til å bli den eneste politisk akseptable konklusjonen. Disse fortellingene informerer vår forståelse av hva som må gjøres for å redde menneskers liv: De blir umulige å utfordre fordi konsensus gjør at de blir motstandsdyktige for alle avvikende argumenter. Eksistensen av en forståelse om ”riktige svar” på disse kritiske spørsmålene, skjemmer all vitenskap (og politikk) som følger av disse. Dette er tema for en nettartikkel av vitenskapsjournalist Gary Taubes 14. mai.

På begge feltene har det utviklet seg konsensus til tross for fraværet av eksperimenter som strengt tester deres gyldighet.

Vår kommentar:

Vi mener at Gary Taubes er inne på noe vesentlig i denne relativt korte kommentaren. Det er forøvrig verd å lese den klimaartikkelen han omtaler i sin helhet. Argumentene gjelder på en rekke områder. Når først en relativt umoden oppfatning har festet seg innen et fagfelt, blir det nesten umulig å få gått imot eller endret den. Som vitenskapsfilosofen Thomas Kuhn (1922–1996) viste i sin berømte bok fra 1962, The structure of scientific revolution, kan det gå mange tiår før en feilaktig teori blir forkastet. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Kunnskapsløse kostholdsråd om fett
Kostholdsråd på feil premisser
Anbefalingen om magre meieriprodukter bør fjernes!
Skadelige kostholdsråd

Kan statiner ha bidratt til koronapandemien?

Statiner kan ha gitt svekket immunitet. Det som burde vært en plagsom forkjølelse, ble en farlig sykdom for risikogrupper.

Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 13. mai. Der lanserer den naturopatiske legen Colleen Huber hypotesen om at den massive, befolkningsomfattende reduksjonen av kolesterol blant den amerikanske offentligheten fram mot 2019 bidro til økt sårbarhet for det nye viruset SARS-CoV-2, som forårsaker covid-19.

Statiner reduserer evnen til å lage vitamin D i huden ved soleksponering.

Statiner førte til svekket immunitet og gjorde at det som kunne og burde vært en plagsom forkjølelse, ble en svært farlig sykdom for eldre, overvektige eller andre som led av flere kroniske sykdommer. Huber viser til at vår tids statinmani, som har redusert folks kolesterolnivå, har redusert evnen til å lage vitamin D i huden ved soleksponering.

Vår kommentar:

Dette er en interessant hypotese, siden en stor andel av befolkningen bruker statiner (mer enn 500 000 i Norge). Under pandemien sto nivået av vitamin D i fokus for naturlig immunitet, og Colleen Huber mener at bruken av statiner bidro til at store deler av befolkningen kan ha hatt for lave blodnivåer av vitamin D. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Statiner forebygger ikke effektivt sykdom
Statiner – bestselgende ”hjertemedisiner” med liten nytte og undervurderte bivirkninger
Statiner motvirker positive treningseffekter
Statiner gir økt risiko for diabetes

Støtt det frie ord!

Du som støtter Helsemagasinet, støtter det frie ord. VI håper på din hjelp for å kunne sikre videre drift. Alle summer mottas med stor takk!  Her ser du vår Spleis.