Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Kvantemedisin – lagelig til for hogg

Kvantemedisin – lagelig til for hogg

Kvantemedisinere har vært utsatt for kritikk både på norsk fjernsyn og i skriftlige medier. Her oppsummerer vi deler av debatten.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Den 6. september 2006 publiserte nettstedet forskning.no to artikler og en redaksjonell kommentar om kvantemedisin.2,3,4 Alle hadde en kritisk vinkling. Fagredaktør Erik Tunstad mente at kvantemedisin representerte kynisk utnytting av svake og syke mennesker, og dette gjorde ham sint, trist og fortvilet. Hans begrunnelse var at apparatene ble påstått å kunne forebygge, påvise og behandle nær sagt alt som finnes av sykdommer og problemer uten at dette er dokumentert i den publiserte, vitenskapelige litteraturen man gjenfinner på MedLine. 

Et gjennomgangstema hos dem som uttalte seg i de to artiklene, var at vitenskapelig dokumentasjon manglet. I tillegg mente de at de påståtte virkningsmekanismene var lite troverdige og at koblingene til kvantefysikk var uholdbare. Ifølge kritikerne ble det hele satt på spissen ved at kvantemedisinen fokuserte på alvorlig syke kreftpasienter på leting etter noe som kunne hjelpe dem. Slike mennesker anses ofte for å være lette bytter for uhederlige behandlere. Derfor er etterprøving og nøye gjennomgang av dokumentasjon av uavhengige fagfolk viktig.

Fra et vitenskapelig ståsted kom det fram flere relevante innvendinger mot kvantemedisinen i disse artiklene. Det var imidlertid særlig den nedlatende tonen og den indirekte framstillingen av kvantemedisinske terapeuter som uhederlige som falt mange kvantemedisinske terapeuter tungt for brystet. En av dem som følte seg truffet, var Thomas Aksnes, som har god kjennskap til kvantemedisin etter flere års erfaring som behandler og selger av kvantemedisinske apparater i Norge.

Aksnes fikk publisert et tilsvar på forskning.no den 9. september 2006.5 Her forsvarte han kvantemedisinen og gikk imot en rekke av påstandene fra de tre artiklene. Det kom også fram at journalisten i forskning.no hadde ringt Aksnes på forhånd og stilt en del spørsmål. Aksnes hadde bedt dem om å sette seg bedre inn hva kvantemedisin var før de publiserte noe, og han hadde invitert dem til å få metodene demonstrert, gjerne sammen med medisinsk fagkyndige personer. Nettstedet tok ikke imot denne invitasjonen.

Annonse:

Professor i strålingsbiologi ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet Dag Rune Olsen var en av kildene som hadde uttalt seg kritisk om kvantemedisin i en av artiklene på forskning.no. Han gikk i et tilsvar 28. september ut mot Aksnes’ innlegg, som han mente var villedende på visse punkter.6 Igjen vektla Olsen betydningen av å dokumentere på systematisk og uavhengig vis i medisinen, og han gikk imot flere av Aksnes’ vurderinger om forskning og forskningsmetoder. Dette var siste artikkel om kvantemedisin på forskning.no høsten 2006.


Kvantemedisin

Kvantemedisin er en fellesbetegnelse for ulike metoder der man kommuniserer med kroppen på cellenivå ved hjelp av elektromagnetiske frekvenser. Metoden hevdes å utnytte kroppens informasjonssystem til å lese av og korrigere ubalanser ved hjelp av datastyrt apparatur. Den er en underkategori av det som kalles frekvensmedisin, en retning som har vært brukt i over 100 år. En oversikt over kvantemedisinen ble gitt i VOF 3/2011.1 

Schrödingers katt

Den 19. februar 2009 viste Schrödingers katt på NRK fjernsyn et kritisk program om kvantemedisin.7 Programmet var del i en serie som nærmest felte en knusende dom over ulike alternative behandlingsmetoder, og programmet om kvantemedisin var intet unntak. En kvantemedisinsk terapeut demonstrerte hvordan hun som alternativ terapeut brukte SCIO8 til generell balansering, og hun ble intervjuet underveis. Programlederen var selv klient og ble koblet til utstyret, men merket ikke noe av behandlingen.

Thomas Aksnes ble intervjuet og forklarte hvordan kvantemedisinen antas å virke. Deretter ble en del utsagn fra Aksnes framlagt to norske eksperter i medisin og fysikk, og de var meget kritiske og uttrykte liten tiltro til det hele. De påpekte også at det ikke fantes verken støtte for eller imot kvantemedisin i publisert vitenskapelig litteratur.

En av drivkreftene bak det kvantemedisinske apparatet SCIO heter William C. Nelson. Han påstår å være professor og å ha 8-9 doktorgrader. En av de norske ekspertene påpekte at Nelson ikke hadde publisert noe som helst om kvantemedisin, og han mente at alle doktorgradene godt kunne være av typen man kan kjøpe fra et ikke-eksisterende universitet for et lite beløp. Det er påstått (ikke av Aksnes) at Nelson har vært tilknyttet NASA i USA og var sentral forsker i forbindelse med nedhentingen av Apollo13 fra verdensrommet. Schrödingers katt undersøkte saken og fant at Nelson aldri har vært ansatt i NASA.

Nelson bor nå i Ungarn, der han eier en nattklubb. Han er også kjent for å kle seg i dameklær, og i programmet ble det vist et lite tidligere intervju med ham utkledd som kvinne. Nelson har hatt problemer med amerikanske tilsynsmyndigheter, og SCIO skal ha blitt forbudt å importere til USA i 2007. Det ble opplyst at Nelson hadde takket nei til å være med i Schrödingers katt.

Ny fjernsynsgrilling

Schrödingers katt viste 26. mars 2009 et nytt, kritisk program om kvantemedisin.9 Selv om tonen her delvis var mer åpen, var vinklingen klart ufordelaktig for kvantemedisinen. Det meste av programmet omhandlet et møte mellom kvantemedisinere og forskere.

Thomas Aksnes hadde følge av to anerkjente medisinske forskere som forsvarte kvantemedisin og som ønsket å få til et forskningssamarbeid med Rikshospitalet. De møtte strålingsbiolog Dag Rune Olsen på Rikshospitalet-Radiumhospitalet, som også hadde med seg to andre medisinske eksperter. Fjernsynskameraet fikk ikke dekke møtet, men begge ”leire” ble intervjuet etterpå. Aksnes påpekte blant annet at hans firma hadde prioritert å gjøre teknologiene tilgjengelig og lære opp terapeuter for å kunne hjelpe flest mulig mennesker. Dette hadde gått på bekostning av å framskaffe vitenskapelig dokumentasjon som kunne tilfredsstille det medisinske etablissementet. Han poengterte også at apparatene faktisk er godkjente.

Olsen hevdet at dokumentasjon var fraværende, at virkningsmekanismene ikke er blitt verifisert og at den kliniske nytteeffekten ikke er studert. Han mente det var et moralsk spørsmål om man da burde bruke slike apparater. Olsens to andre eksperter var kritiske til kvantemedisinen, dens påståtte virkningsmekanismer og at den var tillatt å bruke.

Deretter ble to klienter intervjuet, og de var godt fornøyd med kvantemedisinsk behandling. Etter dette ble en anonym behandler som hadde sluttet å bruke sitt apparat pga. uønskede effekter, intervjuet. Hun avviste imidlertid ikke at apparatet kunne fungere.

Deretter fulgte en ny sekvens basert på hva denne terapeuten hadde fått høre om virkninger av kvantemedisin under opplæring i Ungarn. Hun nevnte at kvantemedisin ble brukt som fjernbehandling og til brystforstørring, forstørring eller forminskning av penis og behandling av dyr. Tilsynelatende var det ingenting som kvantemedisin ikke kunne hjelpe mot.

En representant for Helsedirektoratet uttalte at de ville se nærmere på godkjenningen av apparatene, som var foretatt i England. Han poengterte også at norsk lov skiller klart mellom bruken av slike apparater og markedsføringen om hva apparatene kan brukes til. Det er lov å bruke apparatene, men det er satt strenge krav til hva man kan si i markedsføringen når det gjelder virkninger.

Nelson hadde takket nei til å være med i programmet, men seeren ble presentert for et intervju som han hadde gjort noen måneder tidligere med kanadisk fjernsyn. Han var da utkledd i kvinneklær, og han kom med flere utsagn om kreftbehandling som virket lite troverdige. Programlederen poengterte at disse utsagnene måtte stå for Nelsons regning og ikke hadde noe å gjøre med Aksnes og hans norske firma. Aksnes selv rundet av med å påpeke at norske behandlere var godt fornøyd med å bruke kvantemedisinsk teknologi i sin praksis.

Bortskremte klienter

Både finanskrisen og fjernsynskritikken av kvantemedisin rammet både behandlere og salget av utstyr i 2009. En del behandlere skal ha måttet stoppe sine klinikker og finne annet arbeid grunnet de to fjernsynsprogrammene, som skremte bort en rekke klienter. Salget av det kvantemedisinske apparatet L.I.F.E. ble også mindre i 2009 enn i foregående år.10 Det samme skjedde med salget av SCIO.


VOFs vurdering av fjernsynskritikken

Begge de to fjernsynsprogrammene i Schrödingers katt var vinklet for å vise at virkningene av kvantemedisin ikke er dokumentert, at det ikke er redegjort for plausible medisinske og fysiske virk-ningsmekanismer og at dens talsmenn i Norge og utvikleren av ett av apparatene derfor er lite troverdige.
At kvantemedisinen så langt er fraværende i medisinsk faglitteratur, er korrekt. Det er derimot ikke troverdig å velge en tilfeldig og tilsynelatende frisk person (programlederen i Schrödingers katt) som en slags test på om apparatene virker eller ikke (program 1). En tilfeldig test på én person burde i det minste vært utført med en person som hadde en klart definert plage som det erfaringsmessig var stor sannsynlighet for at kunne påvirkes, for eksempel når det gjelder smertenivået.
Hvis hensikten var å kritisere en terapiform sønder og sammen, var det taktisk klokt å velge en tilsynelatende frisk person som selvsagt ikke ville merke noen effekter av behandlingen. Det ble ikke gjort noen undersøkelse av personen, det var kun behandling på måfå. Programlederen skal ha bedt terapeuten om å behandle litt på de panelene som kunne se mest interessante ut på TV.

Importforbud til USA
Når det gjelder påstanden om at det kvantemedisinske apparatet SCIO skal ha blitt forbudt å importere til USA i 2007, er saken mer nyansert enn det ble påstått i program 1. Importforbudet gjaldt EPFX, en forgjenger til SCIO og ble importert av firmaet Eclosion. Hvis FDA har innvendinger mot et utenlandsk selskap, har det rett til å utstede et ”importvarsel” som har som konsekvens at apparatet ikke kan importeres. Med denne prosedyren hindret FDA Eclosion å importere EPFX til USA. Det er imidlertid viktig å merke seg at en slik importvarsel ikke regulerer bruken av et apparat, kun importen.15
FDA påsto at EPFX ble markedsført å virke for tilstander utenfor sitt registrerte bruksområde (såkalt off-label use). FDAs handling førte til at Eclosion ble nedlagt og at EPFX ikke lenger ble produsert.
SCIO produseres fortsatt av firmaet Pentavox på oppdrag for Maitreya, som eier programvaren og selger apparatet til alle land apparatet er godkjent med unntak av USA. Maitreya Kft. har et søsterselskap i USA, SCIO USA, som solgte SCIO der lenge etter importforbudet, og som nå produserer og selger det under navnet Indigo.
Således skjedde det ingen vesentlig endring i USA i 2007. I program 1 kunne man få inntrykk av at SCIO nå verken ble importert til eller brukt i USA. Det korrekte er at SCIO har vært solgt og brukt i USA – også etter 2007. Det eneste som er endret, er navnet på apparatet og hvilket firma som selger det i USA.

NASA og doktorgrader
Det er korrekt at Nelson aldri har vært ansatt i NASA. Han var imidlertid ansatt som matematiker hos AC Electronics, som leverte tjenester til NASA i forbindelse med Apollo-programmet.11
Å trekke fram at Nelson kanskje har skrytt på seg doktorgrader, er viktig informasjon, og inntrykket er at også kvantemedisinske terapeuter ble sjokkert over dette. Derimot å trekke fram at Nelson eier en nattklubb og kler seg i dameklær, er usaklig og kun gjort for å svekke hans troverdighet. Mange har fordommer mot nattklubbeiere og menn som kler seg i dameklær.
Det viktigste poenget i saken er imidlertid at Nelsons bakgrunn og uttalelser faktisk ikke er avgjørende for vurdering av hvorvidt kvantemedisin fungerer eller ikke. Selv om han måtte ha skrytt på seg alle doktorgradene, sier ikke det noe om hvorvidt teknologien som han har vært med på å utvikle, holder mål. Dessuten har han ikke hatt noen innvirkning i de forskningsgruppene som har utviklet de andre apparatene.
Hvis man skal avklare om teknologien holder det som loves, er vi igjen tilbake til at det trengs grundig vitenskapelig testing. Dette bør være i alles interesse å få gjennomført, både de kvantemedisinske terapeutene, samfunnet (klientene), helsemyndighetene og forskersamfunnet. Denne forskningen bør finansieres av offentlige midler, slik at troverdigheten til forskerne som utfører studiene, ikke trekkes i tvil. Det er for eksempel kjent at forskning som er finansiert av farmasøytisk industri, har lettere for å finne positive effekter for medikamenter enn uavhengig finansiert forskning.
Thomas Aksnes brakte teknologiene til landet og har i årenes løp gjort mye for å få forskningsstøtte til nøytral, publiserbar forskning. Det har imidlertid ikke vært vilje til å gi støtte fra det offentlige. Da hans eget selskap betalte profesjonelle forskere til å lage protokoller til en stor sykehusstudie og hadde fått med seg alle nødvendige aktører, nektet etisk komité ved Ullevål sykehus å la studien bli gjennomført. 

Les også:

Norsk lege anklagd for kvakksalveri

You may also like
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar