Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > La oss snakke om helse!

La oss snakke om helse!


Bloggernes hjørne

I denne spalta får ulike bloggere ordet om noe de har på hjertet. Denne gangen slipper vi til Sara Lossius, som har bloggen ”Sara Lossius” og driver også ”Ingefær podcast”.

Ingefær, en podcast om helse og sånn, ble startet med et ønske om å nå så mange mennesker som mulig. Etter 30 episoder er Ingefær lastet ned over 112 000 ganger. En podcast er en måte å publisere lydopptak på Internett, som man lytter til via en app, iTunes eller fra en nettside.

Jeg har jobbet som kommunikasjonsrådgiver i flere år, og derfor var det naturlig for meg først og fremst å tenke på mottakeren og ikke meg selv da jeg startet Ingefær podcast. Hvem vil jeg nå ut til? Hvorfor? Hva er de opptatt av, og hvordan når jeg dem best? Med disse spørsmålene i hodet ble Ingefær podcast en realitet.

Hvorfor podcast?

Men la meg først spole tilbake i tid. Jeg var gravid med mitt andre barn og satt på bussen på vei til jobb. Som vanlig lyttet jeg til en podcast, gjerne en om helse fra USA. Da slo det meg: Jeg starter en slik helsepodcast selv, hovedsakelig med norske gjester og med relevante temaer for oss her på berget. Da hadde jeg noe å holde på med under mammapermisjonen også. Jeg hadde selv savnet en slik podcast, og svaret var selvsagt å lage en i stedet for å vente på at andre skulle gjøre det. Det fine med podcast er at det er et tilgjengelig medium. Det er bare å laste ned og høre innslaget når man lager mat, til og fra jobb, på gåturer eller når man støvsuger huset. Videre er jeg min egen redaktør og har full kontroll over innholdet. Det er heller ikke begrensninger på formatet – en podcast kan bestå av korte eller lange samtaler, redigerte eller uredigerte innslag, kort sagt: Det er jo nesten et annet ord for radio. Mange podcaster er forholdsvis lange og gir dermed rom til fordypning, noe som ikke lenger skjer så ofte på tradisjonell radio.

Annonse:

Men hva skulle en slik podcast hete? På en trilletur med babyen langs sjøen fikk jeg en god idé: Ingefær! Ingefær er en knudrete knoll som de aller fleste forbinder med sunnhet. Dessuten er det et fint ord. Ett år etter at jeg bestemte meg for å lage en podcast, utga jeg den første episoden. Siden den gangen har jeg gitt ut en timelang podcast ukentlig, til sammen 30 episoder pluss en bonusepisode. Jeg snakker med en person enten om personen selv og dens meninger, eller om et tema. Eksempler på personer Inger Houghton (bloggen ”Inger in Dubai”), Børge Fagerli og Lasse Tufte. Eksempel på temaer er hvordan man kan starte året med sunne vaner, barnemat og mental trening.

Helsekommunikasjon for alle

Jeg synes at en del helsekommunikasjon i mediene enten er for introvert eller klikkfokusert. Med introvert helsekommunikasjon mener jeg at avsender enten skriver for en veldig liten gruppe som er helt eller delvis enig i budskapet, eller når avsenderen ikke har mottaker i tankene i det hele tatt. Slik kommunikasjon kan omtale gode temaer og budskaper, men når sjeldent mange. Den kan være viktig for dem det gjelder, men bidrar kanskje ikke til å bedre manges helse siden det da hovedsakelig kommuniseres innad i grupperinga.

Klikkfokusert helsekommunikasjon fokuserer enten på enkle løsninger (”vitamin K2 er et supervitamin”) eller overdrevne konsekvenser av ett valg (”banan gjør deg tjukk”). Slike meldinger når flere, men bidrar neppe heller til å bedre folkehelsa. Den gjør snarere folk mer forvirret, apatiske eller redde. Dette er selvsagt ytterpunktene, og det finnes mange nettsteder, magasiner og bloggere som ikke passer inn i disse to beskrivelsene.

Mitt ønske er at Ingefær skal nå så mange som mulig, og også vise at god helse er avhenging av mye mer enn antall kalorier og karbohydrater i maten. Med over 112 000 nedlastinger etter 30 episoder tror jeg at jeg gjør noe riktig. De fem punktene under er eksempler på hva jeg mener med kommunikasjon som har mottaker i tankene.

1. Bevisst valg av gjester. Jeg velger både kjente og ukjente personer. Kjente navn, slik som for eksempel Funkygine (260 000 følgere på Instagram) bidrar til at Ingefær når ut til nye lyttere. Mange er interesserte i å vite mer om en kjent person de følger på sosiale medier. De første episodene intervjuet jeg ”Inger in Dubai” om gravidkropp og kropp (115 000 følger henne på Instagram), deretter Gry Hammer om fermentering og Bergljot Rosvoll om atferdsendring. Jeg tror at blandinga av ukjente og kjente gjester gjør lytteren nysgjerrig på hva som kommer i neste episode og kanskje også gir ny kunnskap om noe lytteren opprinnelig trodde hun ikke var interessert i.

2. Bevisst valg av temaer. Jeg har hatt om mental trening, mammakropp, fermentering og stress, og håper å vise at helse er et bredt felt. Jeg tror dessuten at Ingefærs lyttere er oppegående og nysgjerrige og ønsker å vite mer om mange temaer enn for eksempel kun trening.

3. Timelange episoder. Slik har jeg tid til å gå i dybden. Jeg er sikker på at en av grunnene til at podcast generelt er blitt så populært, nettopp skyldes lengden på intervjuene. Mange ønsker mer dybde enn det for eksempel nett-avisene tilbyr.

4. Infotainment. Jeg bruker et forholdsvis enkelt språk, stiller både lette og vanskelige spørsmål og veksler mellom mer eller mindre tilgjengelige gjester. Innholdet skal være lettfattelig også for dem som ikke har så mye kunnskap om ukens tema eller person. Jeg er grundig, men podcasten skal ikke være for teknisk og navlebeskuende. Dette punktet kan virke overflatisk, men jeg tror kanskje det er den viktigste suksessfaktoren til Ingefær.

5. By på seg selv. Både gjestene og jeg er åpne og ærlige – der det passer seg. Jeg deler ikke for oppmerksomhets skyld, kun dersom det tilfører podcasten noe nyttig. Jeg tror lytteren liker å høre at både gjestene mine og jeg er som dem: hele mennesker med både positive og mindre gode sider.

Lyttertallene er en klar indikasjon på at jeg har tenkt riktig når det gjelder hvordan jeg kommuniserer om helse på Ingefær. At andre snakker om, anbefaler og deler episoder i sosiale medier er en annen indikasjon. Det er fint når jeg deler en episode i mine kanaler (saralossius på Instagram, saralossius.no
og saralossiusno på Facebook), men det er enda bedre og mer troverdig om andre snakker positivt om Ingefær.

Jeg skal fortsette med å lage Ingefær ukentlig i lang, lang tid for å formidle at helse er et vidt felt. Ønsket er at Ingefær skal bidra til bedre helse for mange, og jeg håper og tror at mine tanker om hvordan man kan kommunisere kunnskaper og ideer om hvordan man kan bedre sin helse, vil bidra til mange hundre tusen nedlastinger til i framtida.


Om artikkelforfatteren

Sara Lossius (f. 1981) er forfatter, blogger, foredragsholder, kettlebellentusiast og mamma til to jenter på 1 og 3 år. Hun har en MSc i kommunikasjon fra London School of Economics (2008–2009). Lossius driver bloggen ”Sara Lossius” (saralossius.no) og podcasten ”Ingefær”.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar