Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > La verdens bønder redde klimaet!

La verdens bønder redde klimaet!

Tidligere landbruksminister Johan C. Løken har lenge vært engasjert i klimadebatten, og som forstkandidat og gårdbruker har han solid bakgrunn for egne meninger. Etterfølgende artikkel ble først publisert i Aftenposten 28. juni 2917,1 nå med kilder og tilpasset vårt format.

Tekst Johan C. Løken         Foto Elisabeth Shutterstock

I Aftenposten 11. juni 20172 fikk professor Stein Ringen (f. 1946) et stort oppslag med følgende introduksjon:

«Det er lett å se verdens elendighet i det daglige nyhetsbildet. Men det gir mening å være engasjert fordi vi har erfaring for at menneskelig skaperevne og tiltak ofte bidrar til å gjøre tingene bedre.»

Overskriften var optimistisk og lettfattelig: «Verden i dag – mye bedre enn den ser ut».

Annonse:

Han dokumenterer at verden er mye bedre enn den ser ut slik: «Ved tusenårsskiftet var levestandarden for verdens seks milliarder mennesker bedre enn den hadde vært 40 år tidligere for verdens da tre milliarder»

Stein Ringen har flere forklaringer:

«Det er minst to forklaringer. Den ene er vanlige folks evne og tiltak. Matforsyningen økte fordi bønder verden over, stort sett småbrukere, klarte å øke egen produksjon. Dette skjedde fordi det var nødvendig. Det var ikke riktig, viste det seg, som den gamle læreren ville ha det, at slikt fremskritt bare kunne komme langsomt.

I denne forklaringen ligger det en optimistisk undertone om vanlige folks tiltak og fornuft.

Den andre forklaringen er ny teknologi. I det øyeblikk verden trengte radikalt forbedret matforsyning, kom det som ble kalt den grønne revolusjon, særlig med nye hvetevarianter med høy ytelse og motstandsdyktighet mot sykdom. I India og Pakistan ble hveteproduksjonen fordoblet på fem korte år, fra 1965 til 1970. I denne forklaringen ligger det en optimistisk undertone om vitenskap og teknologisk nyvinning.»

Plantene redder oss

Verden leter etter en løsning på klimakrisen. Min påstand: Plantene på land og i havet kan redde oss! Det finnes ingen annen næring enn landbruket som kan ta det oppdraget: Verden er mye bedre enn den ser ut!

Land med et velorganisert landbruk kan vise til en formidabel vekst. De mest effektive regionene har overproduksjon, og realprisene på landbrukets produkter er sterkt fallende.

Norge er alt annet enn et kornproduksjonsland. Moderniseringen av kornproduksjonen som startet på femtitallet, viser bioproduksjonens dynamikk. Da var realprisen på korn på sitt høyeste. I løpet av femti år var denne redusert til en femtepart. Produksjonen av korn for salg nådde et rekordnivå i 1990 med nær en åttedobling av femtitallets nivå. Oppdrettsnæringens enorme vekst er et overtydelig uttrykk for de store gevinstene som ligger i å anvende landbruksvitenskapen også langs kysten og i havet.

Jeg har gjengitt nedenstående figur fra Perspektivmeldingen 2017,3:119 som viser endringene i næringssammensetningen fram til nå og perspektiver fram til 2060. De næringene som har oppdraget med å utnytte de biologiske ressursene, omtaler Finansdepartementet som primærnæringer. I disse finnes det nesten ikke sysselsatte lenger. Det betyr at det er et stort potensial for vekst og økt produktivitet.

Næringssammensetningen 1875–2060. Andel av samlet sysselsetning.

Gratis ressurs

Den helt grunnleggende delen av primærnæringene er planteproduksjonen. Plantenes viktigste råstoff er karbondioksid (CO2). Denne produksjonsfaktoren er gratis og finnes i stadig økende mengder. Ved økt bruk av planter kan de fossile kildene erstattes av en evigvarende, fornybar kilde. Sola er den åpenbart uuttømmelige energikilden i fotosyntesen, og den er gratis.

Planter som karbonlager

Planteriket i vid forstand har dessuten stor kapasitet som et biologisk karbonlager. I forkant av Paris-møtet om verdens klima i 20094 tok landbrukslandet Frankrike et viktig initiativ. I dette såkalte fire-promilleinitiativet ble det vist hvordan jordsmonnet kan brukes som et lager av karbon. Betegnelsen fire promille har sammenheng med at en så liten årlig økning av jordsmonnets karbonlager er tilstrekkelig til å stoppe økningen av klimagasser i atmosfæren.

I den norske debatten har det vært et ensidig fokus på utslipp fra husdyr og alt for liten interesse for alle de tiltakene som gjør det mulig å øke biosfærens karbonlager. I utgangspunktet vender alt plantemateriale tilbake til atmosfæren i form av ulike forbindelser med karbon- atomer, mest typisk karbondioksid. Dette gjelder fra menneskenes og husdyras fordøyelse. Det gjelder når vi brenner ved og ikke minst for alt det plantematerialet som ikke benyttes, og som gjennom forråtning vender tilbake til atmosfæren. De biologiske prosessene slipper imidlertid ikke ut flere karbonatomer enn de tar opp.

Biokull

Verden rundt er det en sterkt økende interesse for biokull. Poenget er at plantemateriale som ellers råtner, tas vare på og blir til biokull. Gjennom en biokullstrategi avbrytes karbonkretsløpet. Det karbonet som ellers hadde gått til atmosfæren, blir holdt igjen i form av et biologisk karbonlager. Jordsmonn som tilføres biokull, blir mer produktivt. Produksjonen av fôr, mat, fiber, tømmer og biomasse til energiformål øker.

FNs miljøorganisasjon, UNEP, hvor Erik Solheim (f. 1955) nå er leder, la like før nyttår 2016 fram sin siste GAP-rapport.5Utgangspunktet for deres drøftelser er behovet for det som kalles negative utslippstiltak. De understreker at bedre skogforvaltning og planting av skog på arealer uten skog er meget lovende. Skogen tar karbondioksid ut av atmosfæren. Skog som vokser, er et stort lager, og aktiv bruk erstatter det fossile karbonet.

I rapporten legges særlig vekt på bruken av biokull. Biokullstrategien er genial ved at karbonlageret øker arealenes produktivitet. Det betyr at vi får mer mat og tømmer uten økt press på arealbruken. UNEP legger stor vekt på at dette også ivaretar biologisk mangfold.

Det grønne, globale kretsløpet har et omfang som tilsvarer det tidobbelte av de fossile  utslippene. Det plantemateriale som brukes eller råtner frigjør en mengde klimagasser som er ti ganger så stort som utslippene fra bruk av kull, olje og gass. Plantenes gjenfangst er noe større enn dette og bidrar til at klimaendringene dempes.

Økt hogst ønskelig

Det ligger et formidabelt potensial i å øke lageret i biosfæren. Trærne har en enestående egenskap ved at de samtidig både er et lager og et produksjonsmiddel. Andre planter råtner dersom de ikke brukes. Den norske skogen har en årlig bruttofangst av karbondioksid som tilsvarer Norges totale utslipp. Netto lagring tar hånd om halvparten av utslippene. Det er tilgjengelig en rekke tiltak for å utnytte skogen bedre, og dette grønne lageret er av stor betydning. Dette innebærer at hogsten må opp.

Oppbygging av lageret med aktiv skogpolitikk er meget kostnadseffektivt. Vi har mange former for biologisk fangst og lagring som koster mindre enn 50 kroner pr tonn. Det internasjonale klimapanelet IPCC har en meget tydelig støtte til denne strategien:

«Utslipp nær null eller under null i 2100 innebærer at vi må fjerne CO2  fra atmosfæren, såkalte negative utslipp. De mest kostnadseffektive måtene vi i dag vet om for å fjerne CO2 fra atmosfæren, er å produsere energi fra biomasse med karbonfangst og lagring (bio-CCS), samt planting av ny skog i stor skala.»

En rekke vitenskaper involvert

Land med høy kompetanse utnytter sine fornybare ressurser vesentlig mer effektivt enn andre. Bidraget til produktivitetsvekst i landbruket kommer fra en rekke vitenskaper. Gjennom en bioteknologisk revolusjon nyttiggjøres nå innsikten i genene i en rekke sammenhenger. Moderne avl gjør planter og husdyr stadig mer effektive.

Tilsvarende brukes den bioteknologiske vitenskapen til å omdanne biomasse som før var avfall til mat, drivstoff og avanserte kjemikalier. USA har gjennom mange år satset sterkt og bredt på å virkeliggjøre denne nye bioøkonomien. Fram til 2030 skal mengden produsert plantemateriale tre- til femdobles.

IT-revolusjonen løfter også bioøkonomien. Presisjonslandbruk øker produksjonen og reduserer behovet for gjødsel og plantevern.

En ny bølge til produktivitetsvekst ligger i robotisering. Den gjør landbruksmaskinene lettere og mye mer energieffektive med en stor gevinst i form av økte avlinger. Vi kan slå fast at en ny landbruksrevolusjon er innen rekkevidde. Vi må mobilisere alle verdens bønder ved hjelp av grep som kombinerer ny og gammel teknologi og gir nok mat, fornybar energi, en redning av klimaet og bevaring av biologisk mangfold.

Stein Ringen tar et fundamentalt oppgjør med malthusianismen, som lærte at befolkningsvekst måtte føre til sult. En form for nymalthusianisme dukker imidlertid opp igjen i Aftenposten tre dager seinere.

Rødt kjøtt

I et stort oppslag under overskriften «Kan Gunhild Stordalen fikse verden med mat?»6 skriver Joacim Lund at mat også er en av de største bidragsyterne til klimakrisen, og han gjør rødt kjøtt til den store syndebukken. Jeg må dessverre fastslå at Aftenpostens kommentator ikke kan ha oppfattet hvordan landbruket kan ivareta alle hensyn.

Rødt kjøtt er den eneste muligheten vi har til å utnytte de store landområdene som bare kan produsere gras. Drøvtyggerne slipper ikke ut flere karbonatomer enn de plantene de spiser har fanget gjennom fotosyntesen. Dette er et nullsumspill.

Professor Ringen var et stort lyspunkt i formidlingen av det bioøkonomiske paradigmeskiftet. Det er bare synd at Aftenposten i alle andre sammenhenger så sterkt motarbeider dette.


Om forfatteren

Gårdbruker og politiker Johan C. Løken  (f. 1944) fra Elverum er utdannet forstkandidat fra Norges Landbrukshøgskole (1969). Han har drevet Hvarstad gård i Elverum siden 1964. I  1963 ble han formann i Elverum Unge Høyre og har seinere hatt en rekke politiske og offentlig verv, inkludert som landbruksminister i Kåre Willochs regjering 1981–1983. Han var medlem av Elverum kommunestyre og Hedmark fylkesting i 1970-årene, har utgitt fire bøker (to som medforfatter) og skrevet en rekke artikler om landbruk. Løken har også engasjert seg sterkt i den pågående debatten om landbrukets rolle for klimaet.

E-post: johanc@johanc.no.

Kilder:

1. Løken Jc. La verdens bønder redde klimaet! Aftenposten 28.6.2017. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/bVXx3/-La-verdens-bonder-redde-klimaet--Johan-C-Loken

2. Ringen S. Verden i dag – mye bedre enn den ser ut. Aftenposten 11.6.2017. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/yALxg/Verden-i-dag--mye-bedre-enn-den-ser-ut--Stein-Ringen?spid_rel=2

3. Meld.St.29 (2016–2017). Perspektivmeldingen 2017. Oslo 31.3.2017. https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/perspektivmeldingen-2017/id2484715/

4. https://en.wikipedia.org/wiki/2009_United_Nations_Climate_Change_Conference

5. http://www.unep.org/emissionsgap/

6. Lund J. Kan Gunhild Stordalen fikse verden med mat? Aftenposten 14.6.2017. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/BpJLE/Kan-Gunhild-Stordalen-fikse-verden-med-mat

7. https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_C._Løken

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar