Skip to main content

Lærevansker: Ikke ”vent og se”

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Læring»]Hvordan kan vi hjelpe barn og unge i stand til å lære lettere? I denne spalta belyser vi temaer rundt pedagogikk og læringsprosessen.[/gdlr_box_icon]

Det ringte en mamma fra en helt annen kant av landet. 8-åringen strever med å lære. Foreldrene har fått sjekket barnets syn og hørsel med beskjed om at alt er i orden. (Forresten kan man gjerne ”se og høre godt”, men øynene og ørene samarbeider ikke slik de burde). Den kommunale/fylkeskommunale pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) utreder ulike lærings-stiler, og på skolen sier de at mor bare skal vente og se, for barnet må sikkert bare modnes litt.

Men moren føler det er noe mer med barnet, noe er ikke som det skal være. Derfor ringte hun oss, for hun hadde hørt om noen som hadde fått hjelp. Så nå kommer de til oss fra den andre kanten av landet, for de vil absolutt ikke ”vente og se”.

Mange foreldre opplever å få høre nettopp dette når de bekymrer seg over at barnet deres ikke lærer godt nok: ”Barnet skal nok bare modnes litt”. – Modnes? Tror de ungen er et eple?, fnyser min kollega, spesialpedagogen Elin, når hun hører dette, og øynene hennes blir nesten helt svarte.

LES OGSÅ  Falskspilleren

Hensikten med et slikt råd kan naturligvis være god. Rådet baserer seg på at barn er ulike og at de skal få utvikle seg i et tempo som er naturlig for hver enkelt. Det skal de selvfølgelig, vi skal ikke presse på et barn forventinger om å prestere på et nivå de ikke er klare for eller er modne nok til å mestre. Men hvis man oppdager at barnet sliter med læring tidlig på skolen, er det ikke nødvendigvis et godt råd å ”vente og se”, for lærevansker går ikke over av seg selv.

Tvert imot er å ”vente og se” omtrent like dumt som å vente med å besøke tannlegen; det kan bli både vondt, dyrt og plagsomt. Barnet må lenge oppleve ikke å mestre, ikke å ”få til” skolen. Det går naturligvis ut over både selvfølelse og motivasjon, i tillegg til at mange går glipp av mer og mer lærdom for hver dag, uke og måned der de ikke lærer det som var tiltenkt. Så hvorfor skal vi la det gå mer tid mens barnet opplever mer og mer manglende mestring, og faller lenger og lenger etter, i stedet for å gjøre noe med en gang?

Hvis du er i denne situasjonen med ditt barn, støtter vi fullt og helt at du tar grep med det samme. Du kan for eksempel:

Ta kontakt med PPT – skriftlig, slik at det kan dokumenteres senere.

Si fra til lærer og skoleledelsen at her er det noe som ikke stemmer, og at dere ikke vil vente og se. Snakk gjerne med lærer muntlig først, men også her anbefaler vi også at alt formuleres skriftlig.

LES OGSÅ  Pedagogikk ved lærevansker: Systematisk begrepsundervisning

Hvis du føler at dere ikke får hjelp i skolesystemet, søk hjelp privat.

Ta eventuelt kontakt med Dysleksi Norge (dysleksinorge.no) for informasjon og støtte.

Vår erfaring er at når mor føler det er noe galt, da er det noe galt. Jo raskere vi kan få hjulpet et barn som sliter med læring, desto bedre er det. Så hvis du som forelder har en magefølelse om at noe er galt med ditt barn, oppfordrer vi deg til å blåse i utsagn som at ”det modnes   nok etter hvert”. Stol på deg selv, og sørg for at barnet ditt får hjelp NÅ, ikke etter at barnet har mistet enda mer tid og gått glipp av enda mer læring, slik at det blir enda lengre fram til målet.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Saft Suse! og Hjernefabrikken. Sammen med spesialpedagog Elin Natås (f. 1955) lager hun kurs og formidler kunnskap om hva som skal til for å få hjernen til å lære, tenke og fungere på best mulige måte. Hun har blant annet skrevet Mer moro med matte (Kagge, 2011), Du er smartere enn du tror (Kagge, 2005) og Barnas store IQ-bok (Kagge, 2007). Hun og Elin har nylig utgitt boka Hvordan fatte matte (Pantagruel, 2017), som veileder foreldre og pedagoger om hvordan de best mulig kan danne grunnlaget for at barnet kan forstå matematikk.

Anne Lene har i en årrekke undervist på kurs, konferanser, privatelever og har undervist i matematikk på ungdomsskolen. Hun har vært IQ-spaltist i Dagbladet Magasinet Lørdag, skrevet en rekke populærvitenskapelige artikler, inkludert for Helsemagasinet siden 2010, og er en av rådgiverne i helsepanelet i ukebladet Allers. Hun er utdannet Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993), har en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007) og har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå).[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Hvordan fatte matte-suksess: Tegn på stor læringsvilje og at metoden virker!

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner