Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Langt fra bra nok, herr Putin!

Langt fra bra nok, herr Putin!

Høsten 2013 ble Majdan i Kiev et kjent begrep, i likhet med president Viktor Janukovitsj (f. 1950) og Vitalij Klitsjko (f. 1971), leder av Ukrainas demokratiske reformallianse (UDAR), verdensmester i tungvektsboksing. Ukrainas første kvinnelige statsminister Julia Timosjenko (f. 1960) tapte valget i 2010 og ble i 2011 fengslet pga. maktmisbruk og underslag. Hun ble fri i februar, like før russiske tropper rykket inn på Krim. Et kuppet parlament bestemte at befolkningen 30. mars skulle få velge tilknytningsform til Russland, og etter et overveldende flertall innlemmet Putin Krim i Russland med løfte om å respektere Ukrainas grenser. Johan Galtung setter konflikten i historisk og geopolitisk perspektiv og gir forslag til løsninger.1

Tekst Johan V. Galtung     Redigert/oversatt Dag Viljen Poleszynski     Foto badahos/Shutterstock

Historien teller, ikke bare loven; slik som at Krim og Abkhasia-Sør-Ossetia – i utgangspunktet russisk-ortodokse områder – ble ukrainske/georgiske. To sovjetiske diktatorer, president Nikita Khrusjtsjov (1894–1971) og Josef Stalin (1879–1953), vedtok å innlemme dem etter diktat. Befolkningene ble ikke spurt, i likhet med det som skjedde med Hawaii da USA annekterte deres kongedømme i 1898 – et diktat.

Den første folkeavstemningen i Krim ble holdt 16. mars 2014 og ga et overveldende Nei til Ukraina og Ja til den russiske føderasjonen.

Khrusjtsjovs overføring av Krim i 1954 skjedde innenfor Sovjetunionen og under kontroll av Den røde armé. Men Sovjetunionen kollapset, og den røde armé ble den russiske hæren; betingelsene var derfor ikke lenger gyldige. Tidligere president George W. Bush (f. 1946) ønsket at Ukraina og Georgia skulle bli NATO-medlemmer og dermed flytte de russiske minoritetene to skritt bort fra Russland. Intet sammenliknbart gjelder de andre russiske minoritetene i de tidligere sovjetrepublikkene – folk som lever på andres land, ikke i sitt eget.

Annonse:

Det som skjedde med Krim, var en korreksjon av det som hadde blitt grunnleggende feil. Selv om det ville være – ikke som Vesten sier, en invasjon-okkupasjon-annektering om Russland rykker inn i Øst-Ukraina, er et slikt scenario svært lite sannsynlig – med mindre det bryter ut en borgerkrig mellom Vest- og Øst-Ukraina og den russiske minoriteten i Øst-Donetsk er i fare. Russland kommer ikke til å bli stående og observere, i likhet med at NATO ei heller ville forblitt passiv hvis noe liknende skjedde nær den polske grensa i Lviv.

Dette rett og slett må ikke skje; likevel er det nære på.

Putin har formelen: en ukrainsk føderasjon. Se på kartene, for eksempel stemmene som Julia Timosjenko fikk i vest og nord og Janukovitsj i Øst- og Sør-Ukraina i 2010. Et valg som avgjøres av lengde- og breddegrader betyr to land, og likevel er det bare ett. Løsning: en føderasjon med stor grad av autonomi for begge delene. Kvalifisert gjetning: slik kommer det til å bli.

Det er der Putin gjorde en grunnleggende feil: han gikk for fort fram. Han er langt mer intelligent – bedre informert, bedre i stand til å håndtere mange faktorer mentalt på samme tid – enn vestlige ledere. Han kjenner Vesten bedre enn de kjenner Russland – sammenlikn hva han sier om USA med det det Obama-Cameron uttaler om Russland. Andre er tregere, de trenger mer tid.

En folkeavstemning er rett for ethvert folk uavhengig av hva loven sier, en seriøs handling med ytringsfrihet – enten det skjer på Krim (ulovlig), i Skottland (lovlig) eller i Katalonia, Spania (ulovlig). Hva som deretter skjer, er en helt annen sak. Hvis det blir skilsmisse, så la det skje. Men gjør det redelig. Putin har så langt gjort en skitten jobb – men situasjonen kan utbedres.

Putin burde ha innkalt til en konferanse rett etter folkeavstemningen i stedet for å foreta en anneksjon, og han burde gjort det klart at han ville respektere et ønske om å innlemme Krim i den russiske føderasjonen; men også at han ville ta på alvor bekymringene til alle som direkte ville bli berørt av utfallet.

Dette gjelder tatarene, som er muslimske, men ikke ortodokse – ikke ulikt serberne i Kosovo, som er ortodokse, men ikke muslimske som det albanske flertallet. Respekter dem, tilby dem verdighet i form av autonomi innenfor Krim, forsøk å gjøre godt igjen de grusomhetene som ble begått mot dem i fortida, vær åpen for forsoning.

Hva med ukrainere på Krim, enten de er soldater eller sivile? Hvis de har røtter der, inviter dem til å bli boende. Hvis de er soldater i forlegning, inviter dem til å forlate Krim fredelig før en anneksjon får det til å se ut som overgivelse.

De russisk-språklige i Ukraina (16 %?): Holde døra åpen for en Krim-prosess med folkeavstemming og annektering hvis befolkningen ønsker det, og gjør det samtidig klart at Vest-Ukraina ville få samme rettigheter overfor EU. Men Ukraina som en nøytral buffersone er trolig bedre for alle, og hvordan kunne EU-Russland-NATO-Shanghai Cooperation Organization (SCO) samarbeide i å gjøre det til en realitet? La begge dra nytte av tilbudene om å støtte seg på den ene eller den andre parten, enten EU eller Russland. Kunne Vest gå én vei og Øst en annen?

Hvordan, når, hvor og av hvem er temaer som burde diskuteres på konferansen.

Kiev-Rus. Ja, det er en russisk opprinnelse i den ukrainske hovedstaden. Dette gir ikke Russland legitimt krav på Kiev og utover; like lite som opprinnelse gir Israel legitimt krav på palestinsk land selv om Vesten aksepterer det; heller ikke gir opprinnelsen til Serbia at et krav om hele Kosovo kan legitimeres; ei heller har Damaskus-Bagdad legitime krav i Sør-Spania. Europas grenser har flyttet mye på seg, og mange opprinnelser kunne gi grunnlag for krav.

Men det finnes nå et Euro-rom, EU, med åpne grenser; europeere flytter på seg og møtes. Et Jugo-rom med åpne grenser gjør at tidligere jugoslaver kan gjøre det samme. Dette demper smertene. Det finnes ikke noe sånt for Al Andaluz – ikke engang i mezquita, moskeen/katedralen i Cordoba. Det finnes heller intet midtøstensamfunn med åpne grenser, forpliktet til å hjelpe.

Konklusjonen er et ”sovjetisk rom”, og det finnes i embryonal form som SUS, Samveldet av uavhengige stater. Britene visste at det koloniale imperiet var avviklet, men det er behov for å møtes og diskutere – derfor Samveldet. Klokt nok ble det ikke kalt verken engelsk eller britisk; klokt nok gjorde russerne det samme, de kalte det bare ”samveldet”. Gjenoppliv det, bruk det som en paraply for å ta opp og løse konflikter.

Sanksjoner mot utvalgte personer. Gjør det klart at Russland ikke har og ikke vil drepe noen hvis det ikke blir angrepet, og at sanksjoner en dag også kan bli brukt mot enkeltpersoner som lanserer aggressive, ikke defensive kriger for eksempel i Afghanistan – innrøm at den russiske invasjonen også der var et feilgrep.

Kosova-o. Basert på et overveldende flertall løsrev albanerne Kosovo fra Serbia; men de hadde ingen rett til å ta med seg den serbiske minoriteten – en god grunn for ikke å anerkjenne Kosova. Løsningen er en føderasjon med høy autonomi for serberne. Nå må Putin vise sin vilje til å gjøre det samme for tatarene og deretter anerkjenne Kosovo – og be dem om å bruke Jugo-rom på sammen måte som han vil bruke SUS.

Ikke realpolitikk, siden overraskelsen vil være tapt? Men trolig er det mer realistisk.


Om forfatteren

Johan Galtung (f. 1930), professor i fredsstudier, dr. hc. mult., er rektor ved TRANSCEND Fredsuniversitet (TPU) og konfliktmegler verden rundt. Han har skrevet over 150 bøker om fred og relaterte problemstillinger, inkludert 50 Years – 100 peace and conflict perspectives. Genève: TRANSCEND University Press, 2008; for bestilling se www.transcend.org/tup/. Galtung tiltrer i høst en stilling som professor i freds- og konfliktsforskning ved Universitetet i Kuala Lumpur, Malaysia, og kommer til å ha hovedbase der de neste 2 ½ årene.

Kilder:

1.  Galtung J. Ukraine – Crimea – Georgia – The West and Russia. Leder, TRANSCEND Media News Service, 10. mars 2014; http://www.transcend.org/tms/2014/03/ukraine-crimea-georgia-the-west-and-russia/

2.  Galtung J. Far from good enough, Mr. Putin! Leder 24. mars 2014. TRANSCEND Media Service; https://www.transcend.org/tms/2014/03/far-from-good-enough-mr-putin/

You may also like
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar