Forside > Arkiv > 2014 > Lavkarbo for kvinner – ikke ett fett?

Lavkarbo for kvinner – ikke ett fett?

– Mange kvinner tåler ikke like mye fett som menn. Det er viktig å ta hensyn til dette i anbefalingene, mener ernæringsrådgiver Karin Hvoslef.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Hun snakker av erfaring: – Mange kvinner har opplevd at det er vanskeligere for dem å gå ned i vekt på et lavkarbokosthold enn for menn. Dette hevder også den svenske journalisten og lavkarbo-/høyfettentusiasten Sten Sture Skaldeman, sier Hvoslef, og det kan legges til at vår medarbeider Kenn Hallstensen har samme erfaring fra Eatclub. – Dette må vi ta konsekvensen av. Mange kvinner bør få litt andre råd enn menn, mener den engasjerte ernæringsterapeuten.

– La det være klart: Vi må vekk fra myndighetens påstand om at folk kan bli slankere bare de spiser mindre og beveger seg mer, sier Hvoslef. – Matens sammensetning er viktig, men vi må ikke glemme at også kildene til energiinntak kan være det. Dette ser spesielt ut til å gjelde en del kvinner, presiserer hun.

– Mens de fleste menn lett taper vekt med ulike varianter av lavkarbokosthold, er det en del kvinner som følger retningslinjene til fingerspissene, men som ikke går ned i vekt. Noen legger faktisk på seg litt hvert år, og etter mange år kan det bli mange kilo, sier Hvoslef. Hun legger til at disse kvinnene like fullt har stort utbytte av å spise lavkarbomat fordi de merker bedring på nesten alle andre områder hvor de har problemer. Dette kan gjelde mangel på overskudd, utholdenhet, kroniske lidelser eller premenstruelt syndrom. Hvis de også ønsker å gå ned i vekt, ser det ut til at mange kvinner har godt av både å redusere litt på energimengden og å justere matens sammensetning, sier hun.

Hvoslef er sertifisert ernæringsrådgiver fra den polske legen Jan Kwaśniewski (f. 1937) i 2008. Kwasniewski er en av det moderne lavkarbo-/høyfettkostholdets sentrale fedre ved å formulere anbefalinger om optimalernæring – et kosthold hvor fettinntaket dominerer (75-80 prosent av matens energi) og karbohydratinntaket begrenses til cirka 50-70 gram per dag. Han kom fram til sine anbefalinger om optimalernæring for rundt 40 år siden, men Hvoslef mener at datidens polske kropper var annerledes enn moderne, ”vestlige” kropper. Dessuten var kvaliteten på råvarene bedre fordi tilbudet på økologiske matvarer var langt større enn i dag. Nå er det dessverre jevnt over dårligere matkvalitet og lavere næringsinnhold i maten. Hun mener også at insulinresistens er mer utbredt i dag, noe som særlig gjelder for kvinner. – Dette indikerer at man totalt bør spise mindre karbohydrat, men det er like viktig å spise mat som inneholder mindre lett spaltbar stivelse og fruktose innenfor rammen av karbohydrater, mener Hvoslef.

– En konsekvens av dette er at anbefalingene om å spise et lavkarbo-/høyfettkosthold bør tilpasses hver av de to kjønnene, sier ernæringsrådgiveren. Hun trekker fram et eksempel for å illustrere dette. Et forslag til kosthold fra Kwasniewski for å gi vanlig blodsukkerkontroll er for en 65 kg person å spise 65 g protein, 50 g karbohydrater og 165-230 g fett. Dette er basert på å spise 1 g rent protein per kilo ønsket kroppsvekt, 2,5-3,5 g fett per kilo kroppsvekt og ikke mer enn 50-60 g karbohydrater totalt. For en del kvinner og andre som ikke går ned i vekt på et slikt kosthold, mener Hvoslef at fettandelen bør reduseres til 1,5-2 g per kilo kroppsvekt. For en person på 65 kg vil dette si 98-130 g fett per dag.

– Det blir ikke lite mat av den grunn! poengterer ernæringsrådgiveren.

– Grønnsaker fyller mye og har lavt energiinnhold. Det er viktig å huske på at man raskere føler seg mett om man tygger maten godt. Derfor anbefaler jeg på det sterkeste å spise de rå grønnsakene man velger, hele, i stedet for å finhakke og drikke dem. I tillegg har langfibrete grønnsakfiber god innvirkning på tarmene. Hvis man derimot finkutter grønnsakene i en smoothie, er fibrene for oppkuttet til å gjøre samme jobben, sier Hvoslef.

Saken fortsetter under annonsen: 

Karin Hvoslef

Hvoslef (f. 1945) er tidligere tekstilkunstner, nå selvstendig næringsdrivende ernæringsrådgiver i firmaet Næringsvett (www.næringsvett.no). Hun begynte med idrettsernæring i 1981 og har vært rådgiver for kroppsbyggere, styrkeløftere og mange andre idrettsutøvere. Mest kjent blant hennes klienter er endurokjører Pål Anders Ullevålseter (f. 1968), som er kjent for deltakelse i det årlige Dakar-rallyet helt siden 2002, og med beste resultat som nummer to i 2010.

Enkle menn

– De fleste menn er på en måte fortsatt jegere i hodet og trives godt med egg og bacon. De er sjelden veldig opptatt av grønnsaker, selv om jeg på det sterkeste også anbefaler dem å spise mye slik mat, sier Hvoslef. – Det er også lettere å få menn til å spise to-tre ”middager” per dag enn kvinner, fortsetter hun. Hvoslef vil i denne sammenhengen slå et slag for frosne grønnsaker. – De høstes modne og fryses ned like etter innhøsting. Dypfryste grønnsaker er næringsrik mat som er lett og praktisk å bruke. Skal man ha varmebehandlede grønnsaker, kan man bruke disse blandingene. Dette er et viktig budskap til både menn og kvinner! sier ernæringsrådgiveren.

Ren kvinnenytelse

– Det er enklere å få kvinner til å spise sunne, ”pene salater”. Kvinner er mer vant til ulike salatblandinger enn menn, og en godt sammensatt salat er ren kvinnenytelse, sier Hvoslef. – I denne sammenheng er det viktig at man i tillegg til grønnsakene også har med gode kilder til fett og protein, for eksempel kjøtt, fisk eller egg, legger hun til. – Mange kvinner er litt redd fett, men fete dressinger på salaten er helt avgjørende for næringsopptaket. Kokosfett er også fint, og mange liker å bruke nøtter og frø i salaten, sier Hvoslef, men vektlegger at dette må være nøtter og frø man faktisk tåler. – Kokos- og palmeolje og dernest smør inneholder særlig mellomlange fettsyrer, som raskt opptas i blodet og brukes til energiformål. I tillegg til jomfruoljer av linfrø og raps gir slike fettkilder et godt grunnlag for å lage helsebringende dressinger, sier ernæringsrådgiveren.

– For kvinner er også estetikk viktigere enn for menn. Det betyr at matens utseende er viktigere for kvinner enn menn, og det bør man ta konsekvensen av. Mange menn bryr seg ikke om hvordan maten er dandert, mens kvinner i høyeste grad er opptatt av dette. Kvinner vil i mindre grad enn menn slå seg til ro med at maten blander seg i magen uansett, sier Hvoslef. – Den forskjellen har blitt demonstrert for meg mange ganger når en mannlig kroppsbygger sitter hos meg og åpner ”matboksen” med lysegrå kjøttdeig, hvit ris og brokolli som lukter veldig ”kålete”. Når jeg mobber litt rundt det estetiske, kommer kommentaren: Det skal jo bare ned til samme stedet alt sammen…

– Jeg anbefaler kvinner å bruke mer tid på å lage måltider som er delikat anrettet. Dette handler om livskvalitet i hverdagen, sier Hvoslef. – Et optimalt kosthold handler ikke bare om å få bedre helse eller en lettere kropp, man også at det skal gjøre at man får det bra i hverdagen. Derfor bør man legge inn i kostholdet det man er glad i. Hvis det betyr mye å ta seg et glass vin, bør man gjøre det, men passe på å kompensere ved å redusere inntaket av karbohydrater, fortsetter ernæringsrådgiveren. – Alkohol gir nemlig et ekstra energitilskudd – og noen former for alkoholholdige drikker tilfører i tillegg mye sukker, for eksempel likører, portvin og andre søte viner, sier Hvoslef.

Kvinner baker og baker

– Typisk nok finnes det i dag en jungel av bøker om lavkarbobaking. Jeg tviler på at mange menn leser og bruker slike. Kvinner er derimot opptatt av å kose seg mer og av å finne erstatninger til det de er vant til å kose seg med, enten dette gjelder brød, knekkebrød, kjeks eller kaker. Det virker også som om kvinner trives bedre med å ha hyppige måltider, sier Hvoslef. Hun påpeker at det ikke nødvendigvis er lurt å spise mange og små måltider, men erkjenner at tilvante spisemønstre er en realitet man bør ta konsekvensen av. – En årsak til at kvinner spiser oftere enn menn, kan være at maten har en større sosial betydning for kvinner, og da vil mange gjerne ha mat som likner andres mat. Der andre spiser vanlig brød, bruker man lavkarbobrød. Hvis andre spiser eller lager kake full av sukker, spiser eller lager man kaker med andre ingredienser som ikke påvirker blodsukkeret så mye, poengterer ernæringsrådgiveren. Hvoslef anbefaler også at kvinner inntar små mellommåltider som både er sosialt akseptable og som ikke fører til merkbar økning i blodsukkeret, hvis det hjelper på spisemønsteret i hverdagen.

Som erfaren ernæringsrådgiver er Hvoslef godt orientert om ulike mattrender og er bekymret over en rekke forhold i dagens samfunn. Vi skal se litt nærmere på noe av dette.

Stadig mer stress

Hvoslef har mange tanker om sin samtid og påpeker at folk virker stadig mer stresset. Samtidig opplever og håndterer menn og kvinner stress ulikt. – Menn kan oftere velge å ”svi av” stresset gjennom hard, fysisk trening, eventuelt ved hjelp av deltakelse i stadig mer ekstrem sport. Kvinner forsøker derimot gjerne å ta seg sammen og bli flinkere for å dempe stresset, sier hun. – Det virker som om kvinner er mest utsatt for stress i vår tid. De skal håndtere mer og mer, hjemmene skal være ”perfekte”, og det er ingen ”slakk” lenger i våre liv. Effekten av dette blir flere plager og mindre overskudd. Svært få føler seg på topp med stort overskudd i dag, og det bekymrer meg, sier Hvoslef.

– På meg virker det som om grensen for hva som er normalt, er sterkt endret, sier Hvoslef. – I dag må man tilsynelatende både tåle og godta mer ubehag for å ha det bra og føle seg ”normal”, fortsetter hun. Hvoslef kobler økt stressnivå og mindre overskudd til blant annet dårligere næringsinntak og belastninger fra mange ulike typer forurensning, i tillegg til krevende sosiale liv. – Glem heller ikke at intoleranse mot matvarer skaper stress i hverdagen, og dette kan være en underliggende faktor til at mange ikke klarer å håndtere den sosiale stressituasjonen de befinner seg i, mener hun.

Ren mat

Hvoslef blir stadig mer opptatt av betydningen av å spise ren mat. – Moderne mat inneholder for mye sprøytemiddelrester og tilsetningsstoffer, og dette stresser oss, sier hun. – I tillegg er næringsinnholdet i maten lavere nå enn for bare noen tiår siden. Mye av butikkmaten holder seg i tillegg alt for lenge. Hvordan skal kroppen få mye næring ut av slik mat, når ikke engang bakterier, sopp og andre mikroorganismer vil ha den mens den ligger der og venter? spør hun retorisk. – Målet blir derfor å spise så ren og fersk mat som mulig, helst økologisk produsert, oppsummerer Hvoslef.

Hormoner i fokus

– Da jeg var yngre, var kvinner redde for å bli gravide før de var i etablerte forhold. I dag er de redde for ikke å bli gravide når de er i etablerte forhold, sier Hvoslef. Hun legger til at fruktbarheten er dårligere i vår tid, og ett av ti par som ønsker å få barn, har problemer med dette. Ernæringsrådgiveren ser dette både i sammenheng med sammensetningen av maten og uønskede stoffer der.

– Alle er østrogenbelastet i dag, mer enn før. Dette gjelder ikke bare kvinner. Legg merke til at stadig flere menn har antydninger til bryster, sier Hvoslef. – Dagens mennesker får i seg kunstige østrogener via maten, og de spiser et kosthold med mye karbohydrater som bidrar til høye østrogennivåer. – Dette er nok et argument for mindre karbohydrater og renere mat. Folk bør kun bli eksponert for egenproduserte østrogener, ikke bli snikbelastet med forurensning med østrogene virkninger. Menn bør ikke innta matvarer som gjør at de får et mer feminint utseende, mener hun.

Matavhengighet

– Det er for lite fokus på og innsikt i matavhengighet i moderne samfunn, synes Hvoslef. Selv er hun som ernæringsrådgiver blitt stadig mer opptatt av dette temaet de siste årene. – Det er mye skam og hemmelighold rundt matavhengighet, og dette er en grunn til at temaet bør komme sterkere på dagsordenen, sier Hvoslef. Klienter som sliter med stress eller kroniske lidelser, anbefaler hun oftest først og fremst å unngå hvitt sukker, mel og melkeprodukter. – Dette er både mat som kan gi avhengighet og være årsak til et vidt spekter av problemer, mener ernæringsrådgiveren. – Vi vet jo at det er nok annen mat som kan dekke behov for alle næringsstoffer, både mikro- og makronæringsstoffer.

Kritisk til råmattrenden

Hvoslef er kritisk til dem som anbefaler folk å spise mest mulig rå mat. – Generelt gir rå mat større eksponering for parasitter, poengterer hun. – I tillegg tilbereder mange av de grønnsaksspisende råmatbrukerne fruktdrikker med mye sukker og andre høyglykemiske karbohydrater, mener Hvoslef.

– Jeg vil heller slå et slag for kjøttkraft. Dette har vært en viktig ingrediens i tradisjonelle kosthold i lang tid og bør også være det i moderne kosthold, sier ernæringsrådgiveren.1 – La meg gi kvinner én god grunn til å spise kjøttkraft: Kollagen (bindevevsprotein) i kjøttkraft hindrer at man blir rynkete! sier Hvoslef, som ellers har tallrike argumenter for hvorfor kjøttkraft bør være del av kostholdet. Hun er også bekymret for dårlig kokekunst blant mange i dagens samfunn, særlig i den yngre garde. – Mange kan snart ikke lage skikkelig mat lenger og tyr til lettlagde ferdigretter. Det blir det gjerne lavt næringsinntak av, avslutter ernæringsrådgiver Karin Hvoslef.

Kilde:

1.  Laupsa-Borge J. Kraft i bein & armer. VOF 2012; 3 (6): 58-65.

Legg igjen et svar

Bitnami