Kategorier
Lavkarbo gir høyere arbeidspuls
Økt arbeidspuls etter omlegging til steinalderkosthold er ikke uvanlig og kan skyldes bedring av hjertets pumpeevne, men det kan også skyldes redusert blodvolum som følge av større utskillelse av salter og vann.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Kenn Hallstensen Foto Shutterstock
Mange utholdenhetsutøvere opplever en arbeidspuls som kan være over 10 slag i minuttet over det normale etter å ha lagt om til et animalskdominert steinalderkosthold med mye fett og lite karbohydrat. Det finnes flere ulike forklaringer på dette fenomenet, blant annet en bedre fettsyrebalanse og pumpeevne i hjertecellene, større oksygenopptak i musklene grunnet redusert aerob nedbrytning av glukose (glykolyse) med tilsvarende økt fettsyreforbrenning i mitokondriene (aerobt stoffskifte) og/eller redusert blodvolum og dermed behov for flere hjerteslag.
Økt oksygenbehov etter omlegging til lavkarbo?
En forklaring på en økt arbeidspuls på høyfettkosthold er at energistoffskiftet forskyves i retning fettsyreforbrenning på bekostning av glukose (karbohydrat). Glukose nedbrytes anaerobt (uten oksygen), det vil si at oksygenbehovet øker litt om man forbrenner mer fett. Energiomsetninga blir tilsvarende høyere med økt fettforbrenning, det vil si at cellene danner mer ATP. Dermed klarer man å yte mer, noe som også hypotetisk innebærer at hjertet må pumpe litt raskere for å sende mer oksygen til cellene. Dette betyr i så fall økt puls.
Oksygenopptaket er imidlertid ikke kun avhengig av hjertets evne til å pumpe oksygenholdig blod. Stephen Phinney registrerte for eksempel at oksygentilførselen ikke økte hos fettadapterte idrettsutøvere under fysisk aktivitet. Selv om gjennomsnittsforbruket av fettsyrer som energisubstrat økte med mer enn tre ganger, var oksygentilførselen henholdsvis 3,18 L/min og 3,21 L/min før og etter fettadapsjonen.1
En forklaring på at oksygentilførselen ikke nødvendigvis øker ved større forbruk av fett som energi, er at mengden og størrelsen på mitokondrier øker, i tillegg til at opptaket av oksygen, fettsyrer og ketonlegemer forbedres ved omlegging til høyfettkosthold.2 Dette har man sett blant utrente personer som begynner å trene,3 men også hos dem som legger om til høyfettkosthold.4
Salt- og væskemangel
Omlegging til lavkarbo vil kunne redusere blodvolumet grunnet større utskillelse av salter og vann. Dette skjer som følge av at nedsatt utskillelse av insulin gjerne også gir mindre utskilt aldosteron fra nyrene, hormonet som styrer natrium- og kaliumbalansen. Mindre aldosteron øker utskillelsen av salter og vann. Dette vil kunne gi redusert blodvolum, noe som følgelig vil kreve økt puls for å pumpe like mye blod og oksygen til musklene. Stephen Phinney har for eksempel erfart at inntak av 0,4-0,5 liter vann før konkurransestart utsetter tida det tar før pulsen øker. Mange har av samme grunn nytte av å øke inntaket av salt etter omlegging til et kosthold med mindre enn 50 gram karbohydrat om dagen.5
Bedre fettsyrebalanse i hjertet
Phinney og Volek har registrert økte mengder arakidonsyre (AA) og dokosaheksaensyre (DHA) i cellemembranene etter omlegging til lavkarbo. Dette skyldes sannsynligvis redusert nedbrytning av disse som følge av reduserte mengder reaktive sukkermolekyler (glukose) i blodet. Dette vil potensielt forbedre fleksibiliteten og hjertets pumpeevne, som vil kunne forklare en økt pulsrate.6
Erfaringer
Jeg har hatt flere utøvere hos meg som har erfart at pulsen har økt omtrent 10 slag i minuttet etter omlegging til lavkarbo. Derimot har ingen av dem sjekket maksimalpuls. Det er mulig at det bare er arbeidspulsen som øker uten at dette gjelder maksimalpuls. Vi har ikke undersøkt hvorvidt hvilepulsen er blitt forandret, men det er mer realistisk å forvente at den synker enn stiger fordi hjertepumpa blir mer effektiv.7
En av utøverne jeg veileder, har erfart at han ved en vanlig treningstur nå ligger opptil 14 slag høyere i gjennomsnitt enn det han registrerte før. Første gangen syntes han at det nesten var skremmende å kunne snakke tilnærmet uanstrengt på en puls som han tidligere «var nesten sprengt på». Han har eksperimentert en del og har funnet ut at om han spiser en del karbohydrater kvelden i forveien, er pulsraten dagen etter omtrent som den var før omlegging til lavkarbo.
Spiser han vanlig lavkarbomat, øker pulsen veldig raskt etter starten på den fysiske aktiviteten. Han anser imidlertid dette å være positivt. Før ville en slik rask pulsøkning gjøre at han presterte dårligere under aktiviteten ved at han raskere ble sliten. Denne personen har for øvrig prøvd å innta ekstra vann før aktiviteten, men har ikke merket noen spesiell forandring på pulsøkningen.
Konklusjon
Konklusjonen er at erfaringene med pulsraten for idrettsutøvere varierer, men mange opplever økt treningspuls etter at de har begynt å spise mye fett og lite karbohydrat. Dette er sannsynligvis et tegn på at hjertet arbeider mindre anstrengt og kan yte mer, noe som er i tråd med de mange positive erfaringene som er høstet av idrettsutøvere som har lagt om til høyfett-/lavkarbokosthold.
Kilder:
1. Phinney SD, Bistrian BR, Evans WJ mfl. The human metabolic response to chronic ketosis without caloric restriction: preservation of submaximal exercise capability with reduced carbohydrate oxidation. Metabolism 1983; 32: 769-76. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6865776
2. Holloszy JO. Regulation by exercise of skeletal muscle content of mitochondria and GLUT4. Journal of Physiology and Pharmacology 2008; 59: 5-18. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19258654
3. Hoppeler H, Lüthi P, Claassen H mfl. The ultrastructure of the normal human skeletal muscle. A morphometric analysis on untrained men, women and well-trained orienteers. Pflugers Archiv 1973; 344: 217-32. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/4797912
4. Hancock CR, Han DH, Chen M mfl. High-fat diets cause insulin resistance despite an increase in muscle mitochondria. Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America 2008; 105: 7815-20. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2409421/
5. Volek JS, Phinney SD. The art and science of low carbohydrate living. Miami: Beyond Obesity, LLC, 2011
6. Volek JS, Phinney SD. The art and science of low carbohydrate performance. Miami: Beyond Obesity, LCC, 2012
7. Grimsgaard S, Bønaa KH, Hansen JB mfl. Effects of highly purified eicosapentaenoic acid and docosahexaenoic acid on hemodynamics in humans. American Journal of Clinical Nutrition 1998; 68: 52-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9665096