Skip to main content

Lavkarbo og masse fett mot MS

Lille julaften 2006 fikk Ellen Skjerdal (51) diagnosen MS. Det var ingen hyggelig ”julegave”, men en plagsom mage motiverte henne til å prøve et fettrikt lavkarbokosthold. Da ble hun raskt mye bedre. Og best av alt – etter hvert forsvant alle symptomene på MS!  

I utgangspunktet var Ellen skeptisk til lavkarbokosthold. Det var hennes mann som først brakte dietten inn i familien. Han begynte å spise vesentlig mindre karbohydrater og mye mer fett etter å ha lest boka Spis deg ned i vekt av Sten Sture Skaldeman.1 Motivasjonen var  – ikke overraskende – å bli noe mindre omfangsrik.

– ”Å, herregud,” tenkte jeg da. – ”Skal du virkelig spise alt det fettet?” spurte jeg min mann.

– Men han trivdes med den nye kosten og begynte etter kort tid å gå jevnt og trutt ned i vekt. Like viktig var det at allmenntilstanden hans ble betraktelig bedre. Ikke minst fikk han mye mer energi, forteller hun.

Hennes skepsis mot alt det ”farlige” fettet gjorde at det tok tid før Ellen ble bitt av mannens entusiasme. Da han begynte med dietten i januar 2006, hadde hun ennå ikke fått MS-diagnosen. Ellen fortsatte å spise vanlig, norsk mat med mye brødmat, pasta og potet og relativt lite fett. Brød eller rundstykker var ikke bare forbeholdt frokost og lunsj, men ble også servert til middag. Det høye karbohydratinntaket bidro trolig til en urolig mage og andre symptomer på den tida.

Plakk i hjernen

Hennes helsetilstand forverret seg gradvis, og hun ble veldig dårlig sommeren 2006. – Jeg var da plaget av mye svimmelhet og prikking i hele kroppen. Det føltes som maur løp under huden. Trøttheten var påtakelig. Jeg følte meg veldig sliten hele tida, men trodde selv det skyldtes mye jobb og omsorgen for våre seks år gamle tvillinger. Etter hvert gikk jeg til min fastlege, som henviste meg videre til Haukeland universitetssykehus (HUS), forteller Ellen.

Der ville legene ikke undersøke henne med MR (magnetresonanstomografi), noe som er vanlig ved utredning av MS. De hadde ingen mistanke om sykdommen, og tilstanden hennes var ikke alvorlig nok. Turen gikk tilbake til fastlegen. Han anbefalte henne å kontakte Volvat Medisinske Senter i Bergen. Der ble Ellen nærmere undersøkt og så henvist igjen til HUS. Denne gangen tok legene MR og ryggmargsprøve, og resultatene viste tydelige tegn på MS. Blant annet ble det påvist plakk (sårskade) i hjernen, et klassisk tegn. MS-plakk skyldes en betennelsestilstand (inflammasjon) rundt nervecellenes lange utløpstråder og medfører tap av myelin (fettlaget som omslutter mange nervefibre og øker ledningshastigheten).

– Etter tre dager på HUS reiste jeg hjem, og lille julaften ble jeg oppringt av en lege som ga meg den lite hyggelige beskjeden. Samtidig var det litt beroligende å få en forklaring på alle symptomene, sier hun.

– Jeg fikk konstatert den vanligste formen for MS, der tilstanden veksler mellom periodevis forverring og forbedring (attakkvis MS2). Særlig det første året hadde jeg mange angrep, forteller hun. Angrep eller akutte forverringsepisoder kan skyldes at det dannes nytt plakk i hjernen, eller at det oppstår ny aktivitet i gammelt plakk. Nerveimpulsene blokkeres på grunn av tapet av myelin i plakkområdet, og det kan være en årsak til at MS-plakk gir symptomer. I tillegg kan betennelsesstoffer bidra til symptomene ved at de hemmer impulsledningen.

LES OGSÅ  ”Lavkarbolegen” Annika Dahlqvist har fått tilbake jobben

Store bivirkninger av ”bremsemedisin”

Etter at Ellen hadde fått diagnosen, ble hun satt på ”bremsemedisin”, det vil si medikamentet Rebif, som skal bremse sykdommen. Da måtte hun selv sette sprøyter tre ganger i uka.

– Medikamentet ga mange bivirkninger, særlig i starten. Jeg gikk konstant rundt med influensaliknende symptomer, og etter et års tid ble det påvist at kroppen dannet antistoffer mot medikamentet. Det virket altså ikke lenger som det skulle, og jeg måtte prøve Copaxone. Men på nytt fikk jeg store bivirkninger og måtte avbryte behandlinga, forteller hun.

Etter hvert begynte Ellen med medikamentet Tysabri, som i Norge ble tatt i bruk mot slutten av 2006. Tysabri regnes som den mest effektive bremsemedisinen mot attakkvis MS. Grunnen til at medikamentet ikke er førstelinjebehandling, skyldes risikoen for progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), en virusinfeksjon i hjernen som kan være dødelig. Det første tilfellet i Norge av virusinfeksjonen etter Tysabri-behandling ble registrert ved Stavanger universitetssykehus i 2012.

– Jeg fikk Tysabri intravenøst én gang i måneden på Førde sjukehus. Behandlinga startet i januar 2010, men ble avsluttet allerede i november 2011 fordi blodprøver påviste PML-viruset. Da turte jeg ikke bruke det lenger, sier hun.

I januar 2010 ble Ellen på nytt undersøkt med MR. Da viste bildene at deler av plakkdannelsene var forsvunnet. Høsten 2011 var hun også til MR-undersøkelse. Den gangen ble det ikke påvist nytt plakk på hjernen eller aktivitet i de gjenværende plakkdannelsene. Det samme gjentok seg i mars 2012, noe som indikerer en stabil tilstand. Forbedringa tilskriver Ellen i stor grad kostomlegginga, som startet sommeren 2007.

Raskt mye bedre med lavkarbo

– Et halvt år etter at diagnosen var konstatert, begynte jeg på egen hånd å eksperimentere med et fettrikt lavkarbokosthold. Da hadde jeg i mange år vært plagd med en elendig mage. Dette var det egentlige påskuddet for å legge om kosten, og virkninga lot ikke vente på seg. I løpet av kort tid merket jeg positive effekter på magen og allmenntilstanden generelt, sier hun.

– I starten var det vanskelig å praktisere det nye kostholdet. Folk var svært negative, og jeg følte meg nærmest tvunget til å spise det som ble servert av andre for ikke å provosere for mye. Dermed avvek jeg stadig fra dietten, og resultatet ble alltid det samme: en mage som fungerte dårlig. En liten hvetebolle var nok til å utløse luftplager, magesmerter og annet ubehag. Til slutt ble jeg nødt til å være streng med meg selv og se bort fra andres manglende forståelse, forteller hun.

For å få hjelp til å praktisere et veltilpasset lavkarbokosthold over tid kontaktet hun sommeren 2010 en privat klinikk med lege og ernæringsrådgiver som hadde mange års erfaring med ernæringsmedisin, herunder lavkarbokosthold og bruk av naturpreparater.

– I starten ble jeg anbefalt en periode med et strengt lavkarbokosthold og utvalgte kosttilskudd, og etter hvert gikk jeg over til en mer moderat diett. Formen ble først verre, noe jeg var blitt forberedt på, men så etter hvert mye bedre, både i magen og tilstanden generelt. Jeg opplevde relativt raskt færre og mildere symptomer på MS og var langt mindre trett. Da gikk jeg fremdeles på Tysabri. Det kan ha bidratt noe til forbedringa, men endringene i kostholdet og bruk av kosttilskudd var utvilsomt avgjørende, hevder Ellen, som påpeker at hvis hun senere skeiet ut med kosten, kom symptomene tilbake.

LES OGSÅ  Kan barnløshet ”helbredes”?

Verre etter utskeielser

Hennes erfaring er at når magen føles bra, har hun også merkbart færre symptomer på MS, og siden hun startet på lavkarbo har hun stort sett hatt veldig god allmenntilstand – bortsett fra noen perioder med for mange avvik fra dietten.

– Det er jo ofte slik at når man har hatt det bra en periode, utfordres disiplinen, sier hun.

– ”Det kan vel ikke skade å skeie ut litt. Formen har jo vært så bra så lenge,” tenkte jeg i mitt stille sinn. – Men slik var det absolutt ikke. Hver gang ble jeg mye dårligere, forteller Ellen.

I 2011 ferierte hun på Gran Canaria i to uker og skeiet ut en del. Da kom symptomene tilbake.

Straks Ellen var hjemme igjen, gikk hun rett på et strengt lavkarbokosthold og ble raskt mye bedre – uavhengig av medikamentbruken.

– Høsten 2012 reiste hele familien på nytt til Syden. Da var vi i Spania i fem uker. Enda en gang tillot jeg en del krumspring i kosten, for tilstanden hadde vært så bra og stabil et års tid. Under store deler av oppholdet ble vi servert det meste av maten. Det betød mye karbohydrat, selv om jeg ikke spiste brødmat, og altfor lite fett. Blant annet skeiet jeg ofte ut med is og Irish coffee med sukker. Det varte ikke lenge før jeg ble gradvis dårligere. Forverringa var særlig merkbar på slutten av oppholdet. Da begynte høyre fot å bli nummen, og etter hjemkomsten måtte jeg dra den etter meg. Det ble vanskelig å gå, og om nettene hadde jeg mye kramper. Dessuten klarte jeg ikke å bevege de iskalde tærne, og som om ikke dette var nok, hadde jeg samtidig brennende smerter i venstre fot. Situasjonen var svært ubehagelig, minnes hun.

Smertefull lærdom

Ellen ble sendt til Førde sykehus og gjennomgikk en fem dagers kur med intravenøs kortisonbehandling (Solu-Medrol-kur) for å dempe immunforsvaret. Deretter var det nedtrapping med Prednison i 12 dager. Da ble hun veldig dårlig i magen og fikk medikamentet Somax, som skulle redusere magesyrenivået. Det hjalp lite. På sykehuset ble hun ellers anbefalt å ta daglig tabletter med medikamentet Gilenya, en annen ”bremsemedisin” som forholdsvis nylig er tatt i bruk mot MS i Norge. Det går hun på nå.

– Etter den siste runden med utskeielser og forverring sa jeg til meg selv: ”Dette vil jeg ikke mer!”. Og så begynte jeg nok en gang å spise svært lite karbohydrater og masse fett, sier hun,  og ler litt av seg selv.

Nå er Ellen stort sett symptomfri, og hun har smertelig erfart betydningen av å holde seg til et fettrikt lavkarbokosthold over tid og unngå lengre perioder med utskeielser for å holde sykdommen i sjakk. Streng selvdisiplin er blitt hennes følgesvenn.

– Jeg har ikke noe annet valg enn å være disiplinert hvis jeg ønsker et godt liv mer eller mindre uten symptomer, konkluderer hun.

Viktig med masse og riktig fett

– Ikke minst har jeg hatt god effekt av å spise masse fett med en sunn fordeling av fettsyrer. Formen blir faktisk bedre når jeg øker fettandelen. Jeg begrenser inntaket av omega-6-fettsyrer fra oljer, nøtter og frø og passer på å få nok omega-3-fettsyrer fra animalsk mat og tilskudd. Dessuten bruker jeg en del kokosfett og feit kjøttkraft. Det hjelper også bedre på magen enn medikamentene jeg tidligere har fått. Dessuten tar jeg fremdeles en del kosttilskudd etter råd fra legen og ernæringsrådgiveren, inkludert minst tre gram vitamin C om dagen. Det mener jeg bestemt har hjulpet mot bivirkninger av medikamentene, sier Ellen, som håper at hun etter hvert kan slutte også med Gilenya.

LES OGSÅ  Ketogen kost mot nervelidelser

– Men da må jeg følge dietten helt konsekvent over tid. Heldigvis er det lettere nå enn før fordi flere lavkarboprodukter er tilgjengelig, og langt flere har kunnskap om dette kostholdet. Dessuten har jeg lært mye og fått masse inspirasjon i møte med likesinnete på kurs, sier Ellen, som blant annet har deltatt på to VOF-kurs på Akinon i Spania.

– Takket være disse kursene er det blitt langt morsommere å lage mat, og jeg har der opplevd hvor mye godt man kan spise. Riktig gjennomført er dette absolutt ikke noe ”egg-og-baconkosthold” eller ”nøttediett”, påpeker hun.

Tenk helhetlig

Ellen forteller at hun sjelden spiser frokost. På lavkarbo kan hun gå lenge uten mat, gjerne opp til seks timer. Tidligere begynte hun som regel å skjelve når hun ikke hadde spist på et par-tre timer.

– I stedet for frokost trener jeg om morgenen, enten løping på tredemølle, roing eller styrkeøvelser. Det fungerer bra på tom mage, sier hun, og understreker at for personer med MS er det i tillegg til kosten viktig å trene regelmessig og variert og legge vekt på god stressmestring. Dessuten fjernet hun i 2009–10 alle amalgamfyllingene hos tannlege Erik Barman3 etter at prøver hos legen viste forhøyet nivå av kvikksølv i kroppen.

– Alle monner drar, og man må tenke og handle helhetlig hvis man skal bli symptomfri eller helt frisk. Imidlertid vil jeg påstå at kostholdet er noe av det viktigste å ta hensyn til, avslutter Ellen Skjerdal, som nylig ble undersøkt igjen med MR og venter spent på svar.

Et eksempel fra Ellens dagsmenyer

Frokost/lunsj: Avokado, krepsehaler, egg, tomat, agurk, oliven og en klatt med rømme og majones. Drikker ofte grønn te.

Middag: Reinsdyrkjøttdeig steikt med rikelig smør, hjemmelagd kjøttkraft, løk, sjampinjong og fløte. Krydret med salt, pepper, viltkrydder og knuste einebær. Servert med brokkoli-blomkålmos og rørte tyttebær med Sukrin®.

Kveldsmat: To biter hjemmelagd lavkarboknekkebrød med smør, skinkepålegg og majones eller feit ost (brie). Av og til bær og krem med litt revet mørk sjokolade over.

Slik trener Ellen

Normalt tre ganger i uka. Varierer for eksempel mellom disse øvelsene:

Intervalltrening på tredemølle:

45 minutter

Roing i apparat: 6 minutter

Styrketrening etter øvelser på en dvd:

45 minutter

Roing: 6 minutter

Ellers går hun stort sett hver dag tur med hunden en times tid.

Kilder:

1.  Skaldeman SS. Spis deg ned i vekt. Lett med fett – endelig slank. Oslo: Forlaget Lille Måne, 2006.

2.  http://www.ms-guiden.no/MS-guidenno/Om-MS/Ulike-typer-MS/Attakkvis-MS/

3.  Laupsa-Borge J. Tannlegen som ”gjemte” seg i 25 år. VOF 2011; 2 (7): 38-40.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner