Skip to main content

Lavkarbokost mot Crohns sykdom

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Frisk med lavkarbo»]Sofie Hexeberg er en av VOFs faste spaltister og beskriver resultater av sin behandling av pasienter med høyfett-/lavkarbokosthold.[/gdlr_box_icon]

Lotte begynte å få problemer med magen da hun var 12 år gammel. Foreldrene tok henne med til legen, som anbefalte undersøkelse av tarmen ved hjelp av koloskopi. Dette ville hun ikke fordi hun var redd for ”slangen”. Da blodprøvene var normale, fikk hun ingen diagnose.

Deretter hadde hun det ganske bra til hun var 16 år. Da ble hun veldig syk med mye diaré og magekramper, noe som førte til at hun stadig vekk besvimte. Hun gikk ned i vekt, var slapp og ukonsentrert. Lotte prøvde seg litt fram med ulike matvarer, men fant ikke ut av hva som gjorde henne dårlig. Hun måtte slutte på høyskolen der hun studerte fordi hun måtte løpe på do tre ganger i løpet av en forelesning på 45 minutter. Ofte måtte hun gå av bussen for å gå på do, og hun kunne ikke være med venner på verken ski-, båt- eller hytteturer.

LES OGSÅ  Ketogen kost mot nervelidelser, mental ubalanse og psykiatrisk sykdom

En tante anbefalte å kontakte en naturterapeut, hvilket hun gjorde. Terapeuten sa at hun hadde Candida albicans i tarmen og at hun måtte unngå blant annet melk, egg, hvetemel, pasta, ris, sukker og peanøtter. Hun fulgte dietten strengt og ble mye bedre.

Etter en tid ble hun dårlig igjen, noe som gjorde henne veldig deprimert. Hun spiste havregrøt til frokost, drakk juice og spiste lite mat resten av dagen for å unngå stadig å måtte sitte på do. Lotte raste ned i vekt fordi nesten alt hun spiste, gikk rett gjennom og ut. Hun begynte etter hvert å kaste opp, og foreldrene fikk henne til legen igjen. Denne gangen ble det tatt en koloskopi som viste tydelige tegn på Crohns sykdom.

Lotte begynte å ta kortisontabletter, gikk gradvis opp i vekt og prøvde å leve som vanlig. Legen sa at hun blant annet skulle spise loff med brunost. Siden Lotte hadde en del kunnskaper om kosthold, fulgte hun ikke legens ernæringsråd. Hun leste mye om mat og helse og gikk i perioder på lavkarbokosthold. I slike perioder hadde hun det alltid bedre, men følte at hun var til bry for venner, kjæreste og familie siden hun måtte spise annerledes enn dem. Derfor ga hun opp dette kostholdet. Da fulgte både gode og dårlige perioder, men hun måtte stadig øke medikamentdosene og legge til nye.

Lotte flyttet nylig til et nytt sted og kjente at tiden var inne for å ta kontroll over sitt eget liv og helse, inkludert kostholdet. Hun har nå spist lavkarbomat i tre måneder og unngår melkeprodukter, korn, kaffe, kål, brød, pasta, poteter, ris, sukker, søtningsstoffer, rødt kjøtt, druer, bønner, hvetemel og nøtter og er kvitt løs avføring, magekramper og andre plager. Hun har skeiet ut noen få ganger, og da ”straffes” hun med luftsmerter samme dag og med diaré og magekramper dagen etterpå. Hun har prøvd å spise egg flere ganger, men har funnet ut at hun ikke tåler det.

LES OGSÅ  Kostreform for bedre folkehelse

Lotte har nå masse energi slik at hun kan trene 3-4 ganger per uke. Hun har fått en ny kjæreste som støtter henne helt med hensyn til kostholdet. Ingenting føles som et hinder lenger – hun kjenner kroppen sin og trenger ikke planlegge aktiviteter slik hun måtte før. Hun har redusert antallet medikamenter og tar tilskudd i form av omega-3-fettsyrer, melkesyrebakterier, gurkemeie, multivitamin-/mineraltabletter og ekstra antioksidanter.

Lotte håper virkelig at hennes historie kan inspirere andre med mageproblemer til å finne den kosten som magen trives med. Hun synes selv ikke det er noe offer å spise lavkarbomat så lenge hun føler seg frisk og har frihet til å gjøre det hun vil.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Crohns sykdom«]Sykdommen er oppkalt etter den amerikanske mage-/tarmspesialisten Burill Bernard Crohn (1884-1983), som beskrev den i 1932. Morbus Crohn, som det heter på fagspråket, er en inflammatorisk mage- og tarmsykdom som angriper tynntarmen og overgangen mellom tynn- og tykktarm, eventuelt også tykktarmen.
Vanlige symptomer er magesmerter med diaré, slim og blod i avføringen, munnsår, luftplager og vekttap. Noen pasienter får leddplager, hudproblemer, galle- eller nyrestein. Debutalder er gjerne 20-40 år, og konvensjonell behandling inkluderer glukokortikoider (prednisolon, dvs. syntetisk kortison) og immundempende midler som Imurel (azothioprin), Remicade eller Humira.
Ved kraftige plager er det aktuelt å operere bort deler av tynntarmen, noe som skjer med mer enn halvparten av alle pasienter. Dersom tykktarmen fjernes, får pasienten pose på magen for oppsamling av (uferdig) avføring. Konvensjonell behandling inkluderer ikke ernæring, selv om mange terapeuter har gode erfaringer, jf. dr.med. Wolfgang Lutz’ Bedre uten brød (Oslo: Lille Måne AS, 2011).[/gdlr_box_icon]


Kilder: http://en.wikipedia.org/wiki/Burrill_Bernard_Crohn; http://no.wikipedia.org/wiki/Crohns_sykdom

LES OGSÅ  Ernæringskyndig sykepleier kritiserer statlige ernæringsråd

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner