Skip to main content

Lavkarbokost mot migrene

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Frisk med lavkarbo»]Sofie Hexeberg er en av VOFs faste spaltister og beskriver resultater av sin behandling av pasienter med høyfett-/lavkarbokosthold.[/gdlr_box_icon]

Lars (50 år) hadde hatt migrene siden tenårene. Det hadde økt på med årene, og nå hadde han anfall 20 ganger i måneden. Noen ganger måtte han kaste opp før migreneanfallene kom. Han følte at han totalt manglet energi og fikk stadige tretthetsanfall. Konsentrasjonen var blitt så dårlig at han ikke orket å lese bøker lenger. Dessuten følte han seg flau fordi hukommelsen nærmest hadde forlatt ham. Han husket ikke vanlige ting som satt som spikret før. Det skapte en del problemer i hverdagen fordi han for eksempel ikke husket veien til en kamerat han hadde kjørt til mange ganger før. Flere i familien var plagd med migrene, så han lurte på om plagene hadde en genetisk komponent som gjorde det vanskelig å bli kvitt dem.

Lars hadde også mye smerter i kroppen. Det brant, verket og sved i alle muskler. Smertene flyttet stadig på seg, så de kunne ikke relateres til en bestemt kroppsdel. Magen var stadig oppblåst, avføringen vekslet mellom hard og løs, og mye luft i magen førte ofte til smerter. Han ble aggressiv hvis det gikk for lenge mellom måltidene, og det ga seg hvis han fikk i seg en sjokolade eller en frukt. Han kjente godt at han hadde et hjerte fordi pulsen var ofte rask og hard, og i perioder kjentes det ut som om hjertet ”hoppet opp i halsen”.

LES OGSÅ  Lavkarbo og appetittregulering

Plagene tok ikke slutt med dette. Selv om han alltid var trøtt, var nattesøvnen dårlig, og han våknet ofte opp mitt på natten. Da var han lys våken og måtte stå opp noen timer. Han hadde erfart at han sovnet igjen etter inntak av et par brødskiver med sjokoladepålegg. Han var generelt plaget med søthunger.

Frokosten til Lars bestod av 2 brødskiver med syltetøy og ost og en kopp kaffe med sukker. Lunsjen var omtrent som frokosten, og som mellommåltid spiste han frukt og litt sjokolade. Middagen kunne være pannekaker, spagetti med kjøttsaus, pizza, taco og liknende. På kvelden fikk han alltid søthunger, og da måtte han bare ha litt sjokolade. I tillegg gikk det ned ½ liter lettbrus og gjerne litt potetgull om dagen.

Jeg informerte Lars nøye om hvordan maten han spiste virket inn på blodsukkeret og at de store blodsukkersvingningene kunne være årsak til mange av hans problemer. Dessuten fortalte jeg ham at kosten hans inneholdt for lite av mange viktige næringsstoffer og at alt sukkeret han spiste, førte til økt forbruk av vitaminer og mineraler. Han ble derfor blant annet anbefalt tilskudd av magnesium, som ofte har en god effekt på migrene, i tillegg til lavkarbokosthold.

Lars kom til kontroll etter en måned og fortalte at han hadde redusert betydelig på inntaket av karbohydrater. Han ble litt slapp i begynnelsen og hadde da tatt litt sukker i kaffen. Han spiste fremdeles litt brød, men hadde byttet ut pålegget med makrell i tomat, avokado, majones og mer kjøttpålegg. Til middag spiste han nå kjøtt, fisk, grønnsaker og en fet saus. Han hadde fått mer energi og våknet ikke lenger om nettene. Konsentrasjonen og hukommelsen var blitt mye bedre, og han hadde nå funnet fram en bok han lenge hadde hatt lyst til å lese. Magesmertene var borte, og avføringen var helt normal. Det beste av alt var at han bare hadde hatt ett migreneanfall siste måned, og styrken på dette hadde vært betydelig mindre enn før. Lars så nå betydelig lysere på livet, ville fortsette med lavkarbokosthold og trengte ikke mer hjelp fra meg.

LES OGSÅ  Ketogen kost motvirker tallrike helseproblemer

Kommentar: Dette er nok en solskinnshistorie som viser at et lavkarbokosthold med mye fett effektivt kan helbrede en rekke tilstander hvor konvensjonell medisin ikke har annet enn symptomdempende medikamenter å by på. Effekten av høyfettkosthold mot migrene er godt dokumentert i klinisk praksis og har vært brukt i årtier, noe Iver Mysterud og undertegnede har dokumentert i boka Sukker – en snikende fare (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2004).  Dag Viljen Poleszynski


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner