Lavkarbokosthold mot nervelidelser

[wcm_restrict]

Dette er første av fire artikler som tar opp navngitte personers bidrag til forståelsen av hvordan lavkarbokosthold påvirker vårt nervesystem. I geologisk tid dominerte istider i mer enn ¾ av vår forhistorie. Menneskets forgjengere inntok 10–20 g karbohydrat per dag og sjelden mer enn 125 g/d i varmere mellomistider.¹ Varierende jaktutbytte innebar at våre forgjengere ofte befant seg i ketose, og deres energistoffskifte ble godt tilpasset fettsyrer og ketoner. Vi kan leve godt uten karbohydrater; leveren lager det vi behøver. 

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Kort fortalt

Mennesket er evolusjonært tilpasset et kosthold med moderat til svært lite karbohydrat. Fostre i mors liv blir tilpasset ketoner, og nyfødte som ammer, tilvennes å leve på lite karbohydrat.

Norske ernæringseksperter har lenge anbefalt at 45–60 prosent av matens energi bør komme fra karbohydrater. Både myndigheter og flere terapeuter anbefaler 4–6 måltider per dag for å holde jevnt blodsukker.

Sammenhengen mellom lavt blodsukker og et forhøyet nivå av insulin i blodet, forårsaket av et høyt inntak av sukker, ble beskrevet av den amerikanske legen Seale Harris (1870–1957) i 1924. Ernst J. Drenick (1916–1993) og medarbeidere viste i 1972 at hjernen fungerer utmerket på lavt blodsukker etter en fasteperiode. Slike kunnskaper dannet grunnlag for å forstå hvorfor et ketogent kosthold kan være nyttig i behandlingen av en rekke nervelidelser som omtales i etterfølgende artikler.

Et moderat lavkarbokosthold inneholder opptil 70–80 g karbohydrat per døgn, mens de fleste må under 60 g/d for å komme i ketose. Det vil si at man får målbare ketonnivåer i blodet mens ketoner skilles ut via urin og lungene. Med et blodsukkernivå på 3,5–4,5 mmol/L skiller bukspyttkjertelen da ut lite insulin, og leveren stimuleres til å danne ketoner (aceton, beta-hydroksibutyrat og aceteddiksyre), Disse kan brukes av alle vev unntatt blodceller, noen celler i hjernen og nyrene, som trenger litt glukose for å danne energimolekylet ATP (adenosin trifosfat).² Aceton skilles ut via lungene, mens de andre ketonene brukes av de fleste vev uten hjelp av lagringshormonet insulin. Det betyr at man bruker av eget kroppsfett til å danne ATP, samtidig som sultfølelsen undertrykkes.

Hva er ketoner?

Leveren danner tre organiske syrer fra fettsyrer kalt ketoner eller ketonlegemer: Aceteddiksyre, aceton og beta-hydroksibutyrat.
Aceton skilles ut i pusten og lukter neglelakkfjerner.

Faste i 12–14 timer gir ketonverdier i blodet <1 mmol/L. 
Faste i 48–72 timer gir 2–3 mmol/L, og maksimalt nivå etter flere ukers vannfaste 7–8 mmol/L og høyfettkosthold 2–5 mmol/L.
Diabetisk ketoacidose gir ketonverdier på 15–25 mmol/L. Ved diabetes type 1 er blodglukose >14 mmol/L. Cellene opptar da glukose, og blodet blir livstruende surt.

Fostre og spedbarn naturlig i ketose

Nyfødte og spedbarn er godt tilpasset ketoner.^4:85–9 Tolv uker gamle fostre tilføres ketoner via morkaken, og gravide kommer raskt i ketose. Friske babyer fødes fete, og fettsyrer er nyfødtes viktigste energikilde. Noen dager etter fødselen produserer mors bryster små mengder kolostrum (råmelk), og nyfødte henter 4–5 g fett per kg kroppsvekt (15–20 g/d) fra egne fettlagre. Kolostrum inneholder lite laktose, mye triglyserider og protein, og nyfødte tilvennes raskt ketoner. Etter fødselen synker blodsukkerkonsentrasjon signifikant, og etter åtte timer er nivået av ketoner i blodet 2–3 mmol/L, tilsvarende det voksne oppnår etter flere dagers faste.

Sammenliknet med voksne opptar nyfødte hjerner fire ganger så mye ketoner, som dekker omring 25 prosent av energibehovet de første dagene. Hjernen til nyfødte veier omkring 360 gram, like mye som voksne sjimpansers og ¼ av menneskers hjerne. Hos nyfødte bruker den omkring 74 prosent av kroppens totale energi, hvorav nesten halvparten dekkes av beta-hydroksibutyrat. 

Morsmelk inneholder omkring 50 energiprosent fett og gjøre at babyer opprettholder bruken av ketoner. Hos dem som kun får morsmelk, øker blodets ketonnivå jevnt – i motsetning til babyer som får pulverblandinger. Brystmelk inneholder 10–17 prosent mellomlange fettsyrer (MCT), som i fra 1970-tallet ble tilsatt morsmelkerstatninger til tidligfødte. På 1980-tallet utgjorde MCT inntil 50 prosent av energien, mot 25 prosent i vanlig morsmelkerstatning.

Et nettsøk på ”morsmelkerstatning” gir en energifordeling på 27,8 prosent fett, 10,3 prosent protein og 55,9 prosent karbohydrat – med andre ord langt fra optimalt.⁵ Ketoner kan erstatte mesteparten av glukosen i hjernen til folk i alle aldre, men mange overser dette i standardbehandling av lavt blodsukker (hypoglykemi) hos nyfødte. En studie av hypoglykemi publisert i 1993 ga 13 nyfødte MCT-olje i tillegg til glukose via en sonde i magen, noe som signifikant økte nivået av ketoner og glukose i blodet.^3:89

Studier av energiomsetningen hos fostre viser at de er godt tilpasset bruk av ketoner. Leger og medisinske forskere har først i nyere tid forstått de gunstige virkningene av ketoner, som først ble oppdaget i urinene til diabetikere omkring 1850.

Omkring 1967 fant forskere ut at ketoner kan erstatte mesteparten hjernens energibehov. 

Normale stoffskifteprodukter 

Før 1900 mente leger at ketoner var abnorme, uønskede restprodukter etter ufullstendig nedbryting av fettsyrer under faste. Denne oppfatningen måtte vike da man oppdaget at ketoner var normale stoffskifteprodukter som dannes i leveren, og omkring 1967 fant forskere ut at ketoner kan erstatte mesteparten hjernens energibehov. Noen ernæringsforskere tror fortsatt at ”fett brenner i en lue av sukker” – det vil si at det ikke er mulig å nedbryte alle fettsyrer fullstendig hvis man ikke inntar sukker.⁶ Påstanden skriver seg fra 1895, da biokjemikeren Rosenfeld fant at fettsyrer kunne nedbrytes til ketoner, som den gangen ble oppfattet som skadelige.⁷ Likevel hevdet professor Wenche Frölich (f. 1946) så sent som i 2011 at ”Det er farlig å kutte ut karbohydrater. Du må ha karbohydrater for at kroppen skal fungere, og for å forbrenne fett og proteiner”.⁸

Hvor mye glukose trenger hjernen?

En vanlig oppfatning er at hjernen trenger 100–150 g glukose i døgnet. I Grunnleggende ernæringslære fra 2017 forklarer den norske forskeren Anette Hjartåker og medarbeidere hvor mye karbohydrat som trengs i kosten:⁹ ”Karbohydrat er ikke livsnødvendig i strikt forstand, fordi kroppen kan bruke fettsyrer og protein som alternative energikilder. Høy fettforbrenning vil imidlertid gi opphopning av eddiksyre og derved ketonlegemer og acidose. Oksidasjon av eddiksyre krever en normal krebssyklus … dette krever igjen tilførsel av glukose. Dessuten er det organer, spesielt hjernen, …. som normalt bare bruker glukose.”

Forfatterne hevder videre at et normalt stoffskifte krever 10–15 prosent av energien fra glukose, og ”… anbefaler at mellom 45 og 60 prosent av energien bør komme fra karbohydrat”. Som vi skal se, er dette langt mer enn vi trenger.

Lavt blodsukker og nervelidelser

Sammenhengen mellom lavt blodsukker (hypoglykemi) og et forhøyet nivå av insulin i blodet (hyperinsulinemi), forårsaket av et høyt inntak av sukker, ble først beskrevet av legen Seale Harris (1870–1957) i 1924.¹⁰ Han var utdannet lege fra Universitetet i Virginia i 1894.¹¹ Etter å ha etablert legepraksis i Alabama studerte han videre ved Johns Hopkins universitet og ble professor i klinisk medisin ved Universitetet i Alabama. Tilbake i privat praksis i byen Birmingham bidro han til å få bygget et sykehus med 50 sengeposter og var både en produktiv forfatter og en ildsjel i behandling av diabetes. I 1922 åpnet Harris en klinikk, og etter oppdagelsen av insulin i 1924 påviste han sammenhengen mellom et høyt insulinnivå og lavt blodsukker. Forskningen på diabetes gjorde ham internasjonalt kjent, og Den amerikanske legeforeningen ga ham en vitenskapelig medalje for hans banebrytende arbeid.

”Harris´ syndrom” ble synonymt med hypoglykemi, karakterisert med symptomer på lavt blodsukker, inkludert virkninger på hjernen, slik som sultfølelse, skjelvenhet, nervøsitet, mental forvirring og irrasjonell atferd. For å motvirke dette anbefalte han tilførsel av karbohydrat, som også ble hans foreslåtte ”løsning” for å unngå lavt blodsukker ved diabetes.

I 1951 dedikerte E. M. Abrahamson og A. W. Pezet en bok¹² om sammenhenger mellom kropp, hjerne og sukker, til Seale Harris. Abrahamson tok en doktorgrad i kjemi (1922) og ble deretter lege (1926), mens Pezet studerte ved MIT og Harvard universitet og ble forfatter. I boka diskuterer de årsaker til forhøyet insulinnivå (hyperinsulinemi), som de tilskriver ”overfølsomme langerhanske øyer” (cellene skiller ut insulin) i bukspyttkjertelen. Deres anbefalte kosthold inneholdt relativt mye fett, men de mente at et fettrikt kosthold på lang sikt var farlig fordi ”det kan forårsake arteriosklerose og diabetes” – hvilket senere er vist å være feil.

Tidligere har vi omtalt legen Benjamin Sandler (1904–1979), som allerede før 1940 hadde høstet omfattende erfaringer med poliomyelitt.¹³ Polioviruset kan ramme nervesystemet og føre til lammelser hos utsatte personer. Sandler viste at polio først og fremst forekom i land med et høyt inntak av sukker og fant at lavkarbokosthold gjorde mange immune.

I 1965 anbefalte radioverten Carlton Fredericks, PhD (1910–1987), å begrense mengden karbohydrat i kosten til maksimalt 60 gram per dag.¹⁴ I 1969 skrev han en bok dedikert Seale Harris, fulgt opp i 1985 med en oppdatert utgave. Målgruppa var alle som led av blant annet akutt angst, panikk, depresjon, epilepsi, schizofreni, agorafobi, klaustrofobi og tvangslidelser.¹⁵ Mot blodsukkerfall (hypoglykemi) anbefalte han generelt 60 g karbohydrat per dag og i enkelte tilfeller så lite som 20 g. Han fastholdt imidlertid en anbefaling om å innta tre hovedretter og fire små måltider i døgnet og var følgelig ikke oppdatert når det gjaldt nytten av periodisk faste og ketose.

Fredericks var sterkt påvirket av legen og tannlegen Emmanuel Cheraskin (1916–2001), som utførte en rekke studier av sammenhenger mellom matens innhold av næringsstoffer og helse.¹⁶ Blant 300 personer med relativ hypoglykemi forekom en rekke psykiatriske symptomer, inkludert depresjon, søvnløshet, angst, irritabilitet, gråtetokter, fobier, konsentrasjonsvansker, glemskhet eller forvirring, asosial eller antisosial atferd, rastløshet, tidligere psykose og selvmordstanker.^14:197 Boka anbefaler et animalsk dominert kosthold med lite brød og kornprodukter og å erstatte mettet med flerumettet fett, samt å unngå søtsaker, kaker og andre høyglykemiske produkter. 

Dufty viste til at et høyt inntak av sukker kunne gi samme symptomer som hormonell ubalanse; tretthet, nervøsitet og konsentrasjonsvansker eller ”sukkerdepresjon”.

Sammenhengen mellom nervelidelser og sukker ble levende beskrevet av musikeren, forfatteren og aktivisten William Dufty (1916–2002) i Sugar blues fra 1975.¹⁷ Her forteller han om hvordan han ble kvitt sukkeravhengighet, overvekt og depresjon (se Helsemagasinet 7/2019). Dufty viste til at et høyt inntak av sukker kunne gi samme symptomer som hormonell ubalanse; tretthet, nervøsitet og konsentrasjonsvansker eller ”sukkerdepresjon”.

En bok av den britiske naturopaten Martin L. Budds (f. 194x) fra 1981 var også dedikert Seale Harris. Boka gir 37 eksempler på hvordan hjernen påvirkes ved lavt blodsukker (reaktiv hypoglykemi),¹⁸ inkludert tretthet, irritabilitet, hodepine, mareritt, angst, forglemmelser, migrene, depresjon, konsentrasjonsvansker, panikkanfall, fobier og selvmordstanker. I hans anbefalte kosthold inngikk en rikelig frokost og middag pluss 2–4 små måltider daglig og et relativt høyt inntak av fett og protein. Derimot ekskluderte han alle raskt absorberbare karbohydrater i form av sukker, sjokolade, søtsaker og kaker. Budd har utgitt totalt åtte bøker, den siste i 2013 om kronisk tretthet, basert på 40 års behandlingserfaring.¹⁹

Betydningen av ketogent kosthold

Hjartåker og kolleger har åpenbart gått glipp av forskningen til den amerikanske legen Ernst J. Drenick²⁰ (1916–1993), som i 1972 foretok et eksperiment med ni overvektige menn. Han og medarbeidere studerte hvorvidt tilpasning til ketoner motvirket virkningene at blodsukkeret falt under fastende nivå etter intravenøst tilført insulin i to timer. Samtidig målte de hele tiden blodsukkerkonsentrasjonen i en annen vene.²¹ De sammenliknet reaksjonen på blodsukkerfall før og etter en fasteperiode på 60 dager og fant drastiske forskjeller. 

Før fasten fikk deltakerne vanlige symptomer på lavt blodsukker (hypoglykemi): svetting, nervøsitet, økt hjertefrekvens og blodtrykk, brystsmerter og mental forvirring. Laveste tolerable blodsukkernivå var 3 mmol/L, godt under fastende omkring 5,6 mmol/L.  

Etter fasteperioden gjentok forskerne eksperimentet. Da var gjennomsnittlig blodsukker før infusjon av insulin omkring 4,6 mmol/L, og forsøkspersonene opplevde nå lite ubehag selv da blodsukkeret i gjennomsnitt ble målt til under 2 mmol/L. Laveste måling var 0,5 mmol/L uten at symptomer på hypoglykemi ble rapportert. Forklaringen er at hjernen fungerer godt på ketoner. Forfatterne antyder at ketoner også beskytter barn med epilepsi mot virkningene av blodsukkerfall og at et ketogent kosthold kan være nyttig for diabetikere.

Konklusjoner

Ingen av de omtalte terapeutene som var opptatt av lavt blodsukker, diskuterte kostholdet til jegere og sankere, som under istidene er beregnet til 10–20 g karbohydrater per dag og i de korte mellomistidene sjelden oversteg 100 g/d. Det betyr at våre forgjengere må ha vært i ketose store deler av livet. 

Da betydningen av ketoner for energistoffskiftet ble kjent omkring 1920, begynte flere leger å anbefale et ketogent kosthold mot epilepsi. Etter hvert ble høyfettkosthold tatt i bruk ved flere andre sykdommer i nervesystemet, inkludert multippel sklerose (MS), Alzheimers sykdom, amyotrofisk lateralsklerose (ALS), Parkinsons og Huntingtons sykdom. Selv om negative virkninger på psyken av raskt blodsukkerfall har vært kjent i omkring 100 år, har mange leger og ernæringsforskere fortsatt motforestillinger til å øke andelen fett i kostholdet.

Ketoner kan motvirke nervelidelser og andre stoffskiftesykdommer ved å gjøre cellene mer følsomme for insulin. Dermed motvirker de en rekke tilstander som følger av insulinresistens. Ketoner stimuler tallrike gener og enzymkomplekser og reduserer samtidig blant annet bukspyttkjertelens utskillelse av insulin, noe som gjør det mulig å nedbryte kroppsfett for å danne ATP og dermed reduserer sultfølelsen. Slike positive virkninger er ikke mulig å oppnå om man spiser et kosthold med mye karbohydrat.

De fleste kan leve godt med et karbohydratinntak som tilsvarer maksimalnivået fra fortidens varme perioder. Andre tåler langt mindre og kan bli kvitt mange plager om de reduserer karbohydratinntaket til under 60 gram per dag. I neste artikkel ser vi nærmere på hvordan et ketogent kosthold er blitt benyttet i behandlingen av epilepsi (nr. 1/2021).

Tidligere i Helsemagasinet

Poleszynski DV. Ketoner – ideell hjerne- og nerveføde.
VOF 2017; 9 (6): 48–55.
Poleszynski DV. Ketogen kost mot nervelidelser.
VOF 2017; 9 (6): 56–62.
Poleszynski DV. Tenk smartere og raskere. VOF 2017; 9 (6): 72–4.
Mysterud I. Viktig oversikt over ketoner og ketogent kosthold.
VOF 2020; 11 (2): 78–81.

Kilder:

1 Poleszynski DV. Lavkarbokostholdets forhistorie. VOF 2019; 10 (7): 44–8.

2 https://biologydictionary.net/ketone-bodies/

3 Phinney DD, Volek JS. The art and science of low carbohydrate performance. Charleston, SC: Beyond Obesity LLC, 2012.

4 Newport MT. The complete book of ketones. Nashville, Tennessee: Turner Publishing Company 2019.

5 https://www.ingrediens.no/ingredienser/morsmelkerstatning-fra-fodsel-pulver/

6 Kunkel JT. Why do fats burn in the flame of carbohydrates? https://www.jackkunkel.com/blog/why-do-fats-burn-in-the-flame-of-carbohydrates-/

7 Are carbs required for fat burning? 1.5.2012. https://musclegeek.wordpress.com/2012/05/01/are-carbs-required-for-fat-burning/

8 Wenche Frölich advarer mot lavkarbo-diett. 22.6.2011. http://lavkarboliv.no/tag/wenche-frolich/

9 Hjartåker A, Pedersen JI, Müller H mfl. Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 3. utgave 2017.

10 Harris S. Hyperinsulinism and dysinsulinism. JAMA 1924; 83 (10): 729–33. https://jamanetwork.com/journals/jama/article-abstract/231579

11 https://en.wikipedia.org/wiki/Seale_Harris

12 Abrahamson EM, Pezet AW. Body, mind, & sugar. New York, NY: Avon Books, 1951.

13 Poleszynski DV. Lavkarbokosthold motvirker infeksjoner. VOF 2010; 12 (3): 40–6.

14 Fredericks C. Dr. Carlton Fredericks´ low-carbohydrate diet. New York, NY: Award books, 1965.

15 Fredericks C. New low blood sugar and you. New York, NY: The Berkeley Publishing Group, 1985.

16 Cheraskin E, Ringsdorf WM, Clark JW. Diet and disease. Emmaus, Pa: Rodale Books, 1968; 1987.

17 Dufty W. Sugar blues. New York, NY: Warner Books, Inc., 1975.

18 Budd ML. Low blood sugar (hypoglycaemia). The 20th century epidemic? Wellingborough, UK: Thorsons Publishers Limited, 1981.

19 http://www.martin-budd.com/information.html

20 https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1993-12-15-mn-1968-story.html 

21 Drenick EJ, Alvarez LC, Tamasi GC mfl. Resistance to symptomatic insulin reactions after fasting. The Journal of clinical Investigation 1972; 51: 2757–62. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/5056667/

/wcm_restrict]