Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2020 > Lavkarbokosthold motvirker infeksjoner

Lavkarbokosthold motvirker infeksjoner

Noen lavkarbopionerer var særlig opptatt av mulige sammenhenger mellom kost-holdet og forekomsten av infeksjoner. Data fra koronaepidemien viser at de mest utsatte gruppene er de eldste i samfunnet, samt dem med hjerte- og karsykdom, diabetes, kronisk høyt blodtrykk, lungesyke og kreftpasienter.1 Samtlige tilstander har sammenheng med et høyt inntak av høyglykemisk mat. Historiske erfaringer viser at lavkarbokosthold gjør at man ikke så lett blir syk eller dør av verken virus eller bakterier. 

Tekst Dag Viljen Poleszynski 

En av de mest kjente lavkarbopionerene som utforsket mulige sammenhenger mellom kostholdet og infeksjonssykdommer, var den amerikanske legen Benjamin Sandler (1904–1979). Før 1940 høstet han omfattende erfaringer med poliomyelitt, som jevnlig hjemsøkte industrialiserte land, og lanserte en strategi for å redusere omfanget.

Ved den (potensielt) invalidiserende sykdommen poliomyelitt er man smittet av et virus som angriper nervesystemet. Man kan ha poliovirus i slimhinnene i munnen og halsen uten å bli syk. Et viktig spørsmål er å forstå hvorfor noen får varige muskellammelser av det samme viruset som tilsynelatende ikke skader andre. 

Polio opptrådte i store epidemier i industrialiserte land for vel 100 år siden, men ble gradvis utryddet etter at den amerikanske mikrobiologen Jonas Edward Salk (1914–1995) og Albert Sabin (1906–1993) klarte å utvikle en effektiv vaksine på midten av 1950-tallet. De færreste vet imidlertid at den amerikanske legen Benjamin Sandler (1904–1979) på slutten av 1940-tallet hadde lansert en annen løsning på polioproblemet: å holde seg unna høyglykemiske matvarer som Cola, glasurboller og andre søtsaker,2 kort sagt å leve på lavkarbokosthold. 

Annonse:

Sandler baserte seg både på erfaringer fra sin praksis som lege, der han møtte mange pasienter som var rammet av polio, og forskning på kaniner og aper. I møter med pasienter registrerte han systematisk hva de hadde spist og analyserte deres atferd i håp om å finne et mønster som kunne bidra til å finne en kur. Sandler hadde observert at polio ikke forekom i land der sukkerinntaket var lavt og mistenkte at det kunne være en sammenheng mellom kostholdet og hvor utsatt man var for å rammes av polio. Epidemier forekom ikke i land med lavt sukkerforbruk. 

Andre forskere hadde rapportert om tilfeller der ungdommer som drev med idrett (tennis, løp, fotball, osv.), like etter trening eller konkurranse ble akutt rammet av polio, hvorav noen døde.3Sandler mente å ha funnet årsaken – en kombinasjon av feil kosthold (et høyt inntak av søtsaker, iskrem, Cola) og fysisk utmattelse.

Mange poliorammede viste seg å ha et svært dårlig kosthold. En lege som registrerte kostholdet til en 11 år gammel, poliorammet gutt, beskrev hans kosthold slik:4

Frokost: cornflakes eller liknende, loff, egg og bacon, 2–3 brødskiver med syltetøy, melk/Cola, søt fruktsaft.

Lunsj: loff, melk, kake, boller.

Middag: kokte poteter, kjøtt, loff/smør, kålsalat, vannmelon.

Aftens: loff, syltetøy, sjokolademelk.

Nyttige dyreforsøk 

For å finne en mulig forklaring på hvem som ble rammet av polio, og hvem som ikke syntes å bli syke, bestemte Sandler seg for å utføre forskning med kaniner og aper. Sandler fant ut at det var umulig å gjøre kaniner syke av poliovirus dersom de spiste et normalt plantekosthold. Han målte kaninenes blodsukkernivå og fant ut at deres immunforsvar fungerte optimalt og at kaninenes blodsukker alltid var stabilt så lenge de spiste slik de var tilpasset. 

Forsøk med aper viste at de kunne få sterk stigning med påfølgende fall i blodsukkeret ved å spise søt frukt og at de lett kunne smittes med poliovirus. Ved prøving og feiling fant han ut at han også kunne påføre kaniner lammende polio, dersom han injiserte insulin intravenøst i en kanin etter først å ha smittet den med poliovirus.5 Insulinet førte til at kaninenes blodsukker falt drastisk, akkurat som hos mennesker. Blodsukkerfallet førte til at kaninenes hvite blodceller ikke klarte å ”spise opp” og drepe poliovirus. Blodceller er nemlig helt avhengig av glukose i energiforsyningen, da de verken kan bruke fettsyrer (som musklene) eller ketoner (som i stor grad kan erstatte glukose i hjernen og det øvrige nervesystemet). 

Sandler konkluderte at også menneskers immunsystem var avhengig av et stabilt blodsukker. Derfor anbefalte han pasientene å spise lavglykemisk mat, slik som kjøtt, fisk, fugl, grønnsaker og litt helkornprodukter. Slike matvarer inneholder lite sukker, og sukkermolekylene brytes ned så langsomt at man bare får en liten økning i blodsukkeret.

Polioepidemiene 1947–1948

Sandlers pasienterfaringer og forskning med kaniner og aper la grunnlag for en strategi for å motvirke kommende polioepidemier. Da en ny polioepidemi var under utvikling i 1948, lanserte Sandler en strategi for å redusere omfanget: Han rykket inn annonser i lokalavisene i Georgia, de to Carolina-statene og Florida, med oppfordring til foreldrene å innskjerpe barnas matvaner. De fikk følgende råd:6

Kutt ut sukker og alle sukkerholdige matvarer (iskrem, brus, kaker, pai, sukkertøy, sukret hermetisk frukt).

Kutt ned inntaket av stivelsesholdige matvarer (brød, pannekaker, poteter, ris, mais og frokostblandinger).

Erstatt stivelsesholdige matvarer med grønnsaker som i liten grad påvirker blodsukkeret (tomater, agurk, salat, gulrøtter, løk, blomkål, pepperrot, kål, osv.).

Ikke spis mer enn én frukt eller melon per dag, og bare i små mengder.

Spis beskyttende matvarer som kjøtt, fisk, egg, osv.

Spis tre måltider/dag, unngå utmattelse og å svømme i kaldt vann, og få nok hvile.

Følg dietten inntil myndighetene har erklært poliofaren for over.

Under tidligere epidemier hadde myndigheten registrert svært få tilfeller fra april til juli, og denne gangen skjøt kurven med antallet tilfeller raskt oppover mot oktober, for så å falle sterkt fram til desember. Forløpet av epidemien utviklet seg som forventet inntil 4. august 1948, men da fikk imidlertid kurven en knekk med langt lavere vekst enn tidligere. Sammenliknet med andre stater som ble rammet av polio det året, ble toppen passert allerede i juli-august, mens epidemien som rammet stater som California, New York, Minnesota og Iowa, først begynte å avta i september–oktober. 

Året etter fulgte en ny polioepidemi, men omfanget ble mindre dramatisk i ”Sandlers stater”. Han konkluderte som følger når det gjaldt forståelsen av polio:

  • Lavt blodsukker forekommer hos aper.
  • Lavt blodsukker forekommer normalt ikke hos kaniner.
  • Kaniner som tilføres insulin, utvikler lavt blodsukker.
  • Fysisk utmattelse/svømming i kaldt vann disponerer for polio fordi det er forbundet med lavt blodsukker.
  • Ernæringskampanjen i fire sørstater i USA reduserte virkningen av epidemien i 1948 signifikant.
  • Selv om 1949-epidemien i USA var mer alvorlig enn i 1948, var utbruddet i Nord-Carolina lavere enn i 1948.

Sandlers erfaringer gjorde at han fikk satt i gang kampanjer mot Coca Cola, iskrem og søtsaker i fire av sørstatene sommeren 1948. Resultatene uteble ikke – den pågående polioepidemien fikk et langt mildere forløp enn forventet. Sandler fikk bekreftet sin hypotese om at de som spiser høyglykemisk mat, er langt mer utsatt for smittsomme sykdommer som polio enn dem som spiser lavglykemisk eller sukkerfritt.

Selv om polio ikke forekommer i dagens Norge, gir Sandlers erfaringer likevel viktige lærdommer i forbindelse med hvordan vi kan drive bedre forebyggende helsetiltak.7Ved et eventuelt uventet polioutbrudd vil myndighetene satse ensidig på vaksiner for å beskytte befolkningen. Risikoen for å rammes av polio er imidlertid svært liten selv om mange får lavt blodsukker flere ganger om dagen. Derimot rammes vi fortsatt av andre sykdommer. Derfor fortsetter noen tanker å murre i bakhodet: Hva om vi i stedet for vaksiner hadde fått ned inntaket av sukker og høyglykemisk mat på 1950-tallet? Ville vi da bedre ha kunnet unngå andre infeksjonssykdommer som forkjølelser, influensa, hjernehinnebetennelse og mononukleose (kyssesyke)? Kan det hende at vi ville ha hatt et kosthold som i større grad hadde beskyttet oss mot alle de lidelsene hvor forekomsten siden 1950-tallet har eksplodert, slik som hjerte- og karsykdom, hjerneslag, kreft, sukkersyke, fedme, KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), astma og allergi?

Tuberkulose – et blodsukkerproblem?

Sandler var ikke bare opptatt av polio og publisert allerede i 1942 resultater fra behandling av tuberkulose (TB) med lavkarbokosthold.14 Forsøk med marsvin på karbohydratrik kost inokulert med tuberkelbasiller, utviklet en mer alvorlig og virulent form enn marsvin som fikk lavkarbokosthold. I tråd med dette satte han 10 pasienter på lavkarbokosthold, der brød, sukker, osv. var fullstendig eliminert. Alle ble sterkere, noen økte kroppsvekta, fikk bedre tannhelse og følte seg bedre. Fordøyelsesplager, hjerte- og lungeproblemer, nervøsitet og andre psykiske problemer ble raskt bedre, og bedringen holdt seg.

 I en artikkel fra 1950 summerer Sandler opp erfaringene med 38 TB-pasienter på lavkarbokosthold og oppgir en rekke studier som støtter de gode resultatene.15 Flere studier hadde vist at mange TB-pasienter hadde dårlig blodsukkerkontroll; mange hadde forhøyet blodsukker, mens andre fikk for lavt (reaktiv hypoglykemi). De 38 pasientene var i svært dårlig forfatning og hadde vært på sykehus i 3–18 måneder. Dietten utelukket alle matvarer med stivelse og sukker, og kliniske bedringer ble konstatert hos 35 kort tid etter at de gikk over til lavkarbokosthold: i likhet med de 10 pasientene i første forsøk hostet de mindre, gjenvant kroppsvekt og styrke, fikk bedre fordøyelse, mindre hode- og brystsmerter og bedre lungefunksjon målt med røntgenbilder. 

Sandlers erfaringer var i tråd med erfaringene til den kjente, tyske sanatorielegen Hermann Brehmer (1826–1899), som behandlet tuberkulosepasienter med fettrik kost, frisk luft (UV-stråler, dvs. vitamin D3). Brehmer studerte naturvitenskap med vekt på matematikk ved universitetene i Breslau og Berlin og deretter medisin. I 1859 fikk han konsesjon til å åpne en klinikk for lungesyke i Görbersdorf. Han ble kjent for sine gode resultater med tuberkulose og formidlet sine råd til publikum, mens leger var kritiske; noen av dem kalte ham en sjarlatan. Pasientene fikk rikelig med fettrik kost og fersk melk fra et fjøs han anskaffet i nærheten som ble ombygd i samme stil som klinikken.

Etter hvert ble Bremers metode anerkjent av stadig flere som fulgte hans eksempel, og han hadde en rekke planer om utvidelser og ny forskning da han ubetimelig nok døde i en alder av bare 73 år.

Hvem blir lettest syk?

Avisene skriver daglig om koronaviruset og hva vi skal gjøre for å unngå å bli smittet. De formidler gode råd fra helsemyndighetene om fysisk smittevern (masker, vaske hendene, forbud mot store forsamlinger, karantene). Imidlertid har ingen medier til nå informert befolkningen om at kostholdet spiller en stor rolle for hvor syke vi blir av virus, bakterier eller andre smittsomme mikroorganismer. Man får ikke høre at et jevnt blodsukkernivå trolig er vårt beste forsvar mot infeksjoner. Immunforsvaret hos en som spiser mye sukker, er nærmest lammet store deler av døgnet. Virus kan bekjempes og motvirkes blant annet ved hjelp av store doser vitamin C16 og vitamin D, noe vi tar opp i en egen sak. 

Erfaringene til Benjamin Sandler for 80 år siden viste at polio ofte rammet barn og unge som spiste iskrem og drakk Cola etter å ha badet eller drevet idrett. Han og andre leger anbefalte lavkarbokosthold mot tuberkulose og andre infeksjoner. Poliovaksinen som ble tatt i bruk på 1950-tallet, gjorde at mange som levde av å selge Cola, iskrem og andre helseskadelige produkter, slapp å få dårlig samvittighet for å bidra til polio. Denne problemstillingen er like aktuell i dag. 

Sandlers og andre lavkarbopionerers funn om at blodsukkeret spiller en viktig rolle for immunforsvaret, er bekreftet i nyere studier. Diabetikere har økt risiko for å bli rammet av tuberkulose, hvilket tilskrives dårlig blodsukkerkontroll. En nyere undersøkelse av 4 215 pasienter, som fikk målt langtidsblodsukker (HbA1c), fastende blodglukose og nivået under to timers glukose belastningstest.17 Den skotske legen, mikrobiologen og farmakologen Alexander Fleming (1881–1955) oppdaget i 1928 at penicillin kunne ta knekken på bakterier, men først i 1942 fikk den første pasienten hjelp mot infeksjon etter en dødfødsel.18

Søtsaker og andre lett absorberbare karbohydrater gjør oss mer utsatt for alle slags infeksjoner, inkludert med koronavirus. Selv om karantene kan motvirke spredning av koronavirus i befolkningen, hadde det kanskje vært unødvendig å isolere oss fra andre om folk flest hadde fulgt ernæringsprinsipper som ble utprøvd allerede for 100 år siden.

Nyere forskning bekrefter Sandlers funn

Medisinske miljøer virker lite interessert i virkningene av sukker på immunapparatet, selv om studier viser at sukker kan ha stor innvirkning. For nesten 50 år siden studerte Sanchez og medarbeidere8 virkningen av forskjellige sukkerarter på en type hvite blodceller (nøytrofile granulocytter), som forsvarer organismen mot bakterier. De brukte et mål som kalles leukocyttindeks (LI), som indikerer hvor mange bakterier en hvit blodcelle kan ”spise” per time. I USA har friske personer gjerne en LI på 14–15, mens diabetikere kan ligger så lavt som 2, noe som er i tråd med at diabetikere har relativt mye høyere dødelighet av koronaviruset enn friske. 

I et forsøk ble LI målt fastende og etter inntak av forskjellige sukkerarter. Det viste seg at det sterkeste fallet i aktiviteten (45 prosent) skjedde etter inntak av fruktose og sukrose (farin), mens glukose og honning ga noe mindre fall (39–40 prosent) i leukocyttenes evne til å nøytralisere bakterier. Stivelse ga relativt lite utslag (13 prosent fall). Immunapparatet lå nede i flere timer, og det gikk hele fem timer før det var tilbake til normalen.

Tilsvarende funn ble gjort i 1976 av Ringsdorf og medarbeidere,9 som fant at LI falt omkring 50 prosent etter inntak av 0,67 liter sukkerholdig Cola (cirka 67 g sukker). Bernstein og medarbeidere viste i 197710 at lymfocytter ble mindre effektive hos sju friske voksne som inntok 75 g sukker fastende, og i 1984 fikk de samme resultat med 12 friske. I begge tilfeller var endringene størst en time etter sukkerinntak, omtrent da blodsukkerkonsentrasjonen var høyest.

En artikkel av F. van Meer i 199211 konkluderte på basis av historiske data at det var klar sammenheng mellom utbrudd av poliomyelitt og inntaket av hvitt sukker. Han mente at sammenhengen ikke bare var høyt blodsukker, men at noe av sukkeret var kjemisk endret.

Mangelen på nyere studier på temaet indikerer at medisinske forskere er lite opptatt av denne problemstillingen, selv om samtlige ovennevnte studier viste at et ujevnt blodsukker hemmer kroppens immunberedskap. Selv om de nevnte studiene ikke omhandlet virus, er forsvaret mot virus delvis det samme som mot bakterier. Virus bekjempes både av interferoner, en gruppe glykoproteiner (molekyler av sukker og protein) som lages av en rekke celletyper, samt av makrofager og T-lymfocytter.

Sukker og immunitet:

For 80 år siden mente Sandler at lavt blodsukker (glukose) var en viktig årsak til at poliovirus førte til sykdom. Nyere forsøk indikerer at også et høyt blodsukker kan virke lammende på deler av immunapparatet fordi glukose konkurrerer om opptak i blodceller som trenger rikelige mengder vitamin C for å fungere effektivt. Uansett hvilke mekanismer som er avgjørende, viser forskningen klart ulempene forbundet med et høyt sukkerinntak.12 En stor stigning i blodsukkeret med en medfølgende økning i blodets insulinnivå ”lammer” immunapparatet. Et stabilt, normalt lavt blodsukkernivå på 4,5–5,5 mmol/l) ser ut til å være gunstig, hvilket er i samsvar med hva vi kunne forvente fra en evolusjonær tankegang. Før menneskene fikk tilgang til store mengder karbohydrater i form av korn, spiste våre forgjengere ikke bare mye mer fett og proteiner, men opplevde også perioder med faste – to faktorer som begge gir et stabilt, moderat lavt blodsukker.13

Kilder:

1. Ekroll HC, Gjerde R. Vi er en del av en global krig mot en pandemi. Aftenposten 16.3.2020: 18.

2. Sandler BP. Diet prevents polio. Milwaukee, WI: The Lee Foundation for Nutrition Research, 1951. Boka kan lastes ned fra www.whale.to/v/sandler.html.

3. Jungeblut CS, Resnik R. Blood sugar levels and dextrose tolerances in experimental poliomyelitis. American Journal of Diseases in Children 1936; 51: 91.

4. McCormick WJ. Observations on the 1941 outbreak of poliomyelitis and encephalitis in the Midwest. Medical Record 1942; 155: 89.1942.

5. Sandler BP. The production of neuronal injury and necrosis with the virus of poliomyelitis in rabbits during insulin hypoglycemia. American Journal of Pathology 1941; 66: 69.

6. Asheville Times, 4. august 1948

7. Vastag B. At polio’s end game, strategies differ. Journal of the American Medical Association 2001; 286: 2797–9.

8. Sanchez A, Reeser JL, Lau HS mfl. Role of sugars in human neutrophilic phagocytosis. American Journal of Clinical Nutrition 1973; 26: 1180–4. https://academic.oup.com/ajcn/article-abstract/26/11/1180/4732762?redirectedFrom=PDF

9. Ringsdorf WM jr, Cheraskin E, Ramsay RR. Sucrose, neutrophilic phagocytosis and resistance to disease. Dental Survey 1976; 52: 46–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1069679

10. Bernstein J, Alpert S, Nauss KM mfl. Depression of lymphocyte transformation following oral glucose ingestion. Clinical Research 1977; 25: 534A. 

11. van Meer F. Poliomyelitis: The role of diet in the development of the disease. Medical Hypotheses 1992; 37: 171–8. 1992.

12. Nauss KM, Bernstein JP, Alpert S mfl. Depressed lymphocyte transformation in a whole blood culture system after oral glucose ingestion. Nutrition Research 1984; 4: 819–22. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0271531784800573

13. Cahill GF, Aoiki TT. Alternate fuel utilization by brain. Kap. 26 i: Passonneau JV, Hawkins, RA, Lust WD, Welsh FA., red. Cerebral metabolism and neural function. Baltimore/London: Williams & Wilkins, 1980: 234–42.

14. Sandler BP, Berke R. Treatment of tuberculosis with a low carbohydrate diet. American Revue of Tuberculosis 1942; 46: 238–261. https://www.atsjournals.org/doi/abs/10.1164/art.1942.46.3.238

15. Sandler BP. Treatment of tuberculosis with a low carbohydrate high protein diet. Chest 1950; 398: 398–422.

16. Pauling Pauling L. Vitamin C and the common cold and the flu. San Francisco: Freeman, 1970.

Cathcart RF. Vitamin C: the nontoxic, nonrate-limited, antioxidant free radical scavenger. Medical Hypotheses 1985; 18: 67–77.1985, Levy TE. Vitamin C, infectious diseases, & toxins. Xlibris Corporation, 2002. www.Xlibris.com.

17. Martinez L, Zhu L, Castellanos ME mfl. Glycemic control and the prevalence of tuberculosis infection: a population-based observational study. Clinical Invectious Disease 2017; 65: 2060–8. 

18. Risoldi Z. How do penicillins work? MedicalNEWSToday 30.7.2018. https://www.medicalnewstoday.com/articles/216798

Legg igjen et svar