Lecanemab mot Alzheimers sykdom er et blindspor

En rekke medier har hausset opp monoklonale antistoffer som et gjennombrudd i behandlingen av Alzheimers sykdom. Dette er et sidespor man snarest mulig bør forlate. Hvis man skal forebygge eller behandle Alzheimers sykdom, bør man i stedet fokusere på kosthold, mosjon, livsstil og negative påvirkninger fra det fysiske og kjemiske miljøet.

Tekst Iver Mysterud

På linje med aducanumab er lecanemab et monoklonalt antistoff som er rettet mot å fjerne plakk i hjernen hos personer med Alzheimers sykdom. Ny forskning på lecanumab kommenteres i en lederartikkel i British Medical Journal 19. desember 2022. Det er ifølge lederen liten grunn til å juble for alzheimerpasienter og deres omsorgspersoner.
I tillegg er behandlingen så ressurskrevende at de fleste helsevesen i verden vil ha problemer med å gjennomføre den.

De detaljerte resultatene av en randomisert kontrollert fase 3-studie av lecanemab førte til at mediene febrilsk varslet en ny æra av sykdomsmodifiserende behandlinger. En slik behandling har lenge vært håpet på, men lederen advarer mot at medienes overdrevne retorikk gir pasienter og deres familier falskt håp. Lederen oppsummerer en rekke problemer forbundet med lecanumab, inkludert at den kliniske betydningen i beste fall er liten og at det er bekymring når det gjelder hvor trygg den er.

I tillegg er behandlingen så ressurskrevende at de fleste helsevesen i verden vil ha problemer med å gjennomføre den.

Et bedre råd: se en annen vei enn mot medikamenter

Helsemagasinets klare råd er å se en annen vei enn til medikamenter generelt og monoklonale antistoffer for å forebygge og behandle Alzheimers sykdom. I stedet bør man sette inn koordinerte tiltak mot underliggende årsaker ved å stimulere pasientene til bedre kosthold, mer mosjon, sunnere livsstil og færre negative påvirkninger fra det fysiske og kjemiske miljøet. Dette har jeg skrevet en hel bok om, og interesserte kan få en smakebit i en liten artikkel jeg skrev høsten 2022. (Medikamenter kan imidlertid i prinsippet bli integrert i en mer helhetlig behandling, for eksempel antimikrobielle medikamenter. Grunnen er at infeksjoner ser ut til å være deler av årsaksbildet, i hvert fall hos en del pasienter.)

En slik tilnærming burde mediene ha hausset opp, men isteden holder de naturlige midler skjult.

Nevrolog Dale Bredesen viser verdens beste behandling

Den amerikanske nevrologen Dale E. Bredesen (f. 1952) må per i dag kunne sies å ha utviklet verdens beste behandlingsopplegg for kognitiv svikt og Alzheimers sykdom (se ramme). Han setter inn behandling av minst 36 forskjellige faktorer som kan bidra i sykdomsprosessen, selv om ikke alle tiltakene blir brukt av alle.

Individuell testing avgjør hvordan den enkelte pasienten best kan bli behandlet. En slik tilnærming burde mediene ha hausset opp, men isteden holder de naturlige midler skjult. Det er imidlertid Bredesens koordinerte tiltak som har størst sannsynlighet for å hjelpe personer som er rammet av kognitiv svikt og Alzheimers sykdom.

Monoklonale antistoffer er et sidespor man snarest mulig burde forlate.

Les om aducanumab mot Alzheimers sykdom i Helsemagasinet

• Mysterud I. Nytt medikament mot Alzheimers sykdom. VOF 2021; 12 (7): 20–2.

Les om Dale E. Bredesens behandling i Helsemagasinet

• Mysterud I. Helhetlig terapi mot kognitiv svekkelse og Alzheimers sykdom. VOF 2017; 8 (7): 22–7.
• Mysterud I. Suveren bok om Alzheimers sykdom. VOF 2017; 8 (8): 60–3.
• Mysterud I. Klar for å motvirke utvikling av demens. VOF 2018; 9 (7): 60–2.
• Mysterud I. Fornyet håp om bedring ved Alzheimers sykdom. VOF 2019; 10 (1): 14–6.
• Mysterud I. Vellykket test av bred alzheimerprotokoll. VOF 2021; 12 (4): 36–7.