Skip to main content

Lege med egne meninger om ernæring

Den nye regjeringas holdning til ernæring er foreløpig ukjent, og vi fortsetter vår serie med kritiske merknader til norsk ernæringspolitikk inntil budskapet fører til nødvendige endringer. Nedenfor har vi stilt sju spørsmål til den 31. fagpersonen som stiller seg kritisk til dagens ernæringspolitikk, legen Axel Heienberg. Han blir neppe den siste…

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto privat

Axel Heienberg (f. 1956) er utdannet lege ved medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen (1980). Han ble spesialist i allmennmedisin i 1990 og har totalt 30 års erfaring som allmennlege. For tida arbeider han som fastlege ved Nygårdsgaten legesenter i Bergen.

Her er våre spørsmål:

1. Hva er din oppfatning av de statlige kostrådene, som anbefaler en karbohydratandel på opp mot 60 % av energien og et fettinntak på omkring 30 %?

2. Når begynte du å engasjere deg i ernæringsdebatten, og i hvilken grad har du endret standpunkt?

3. På hvilket grunnlag har du dannet deg en oppfatning om hva folk flest bør spise? Kliniske erfaringer med pasienter, egen forskning, studier og/eller egenerfaringer?

4. Hvilken faglig vurdering har du når det gjelder betydningen av mettet fett og kolesterol i kosten?

5. Hvis du skulle gi generelle kostholdsråd til befolkningen, hvordan ville du formulert deg?

6. Enkelte mener at vi står overfor et paradigmeskifte innen ernæring. Hva tror du skal til før de offisielle anbefalingene endres, og når kommer dette til å skje?

7. Tilhører du dem som mener at vi fortsatt trenger mye mer forskning før vi kan konkludere at folk flest er bedre tilpasset et kosthold med et lavt til moderat innhold av karbohydrater enn et kosthold med opptil 60 energiprosent? Begrunn kort.

Nedenfor følger hans svar.

1. De statlige kostrådene bærer preg av den frykten for fett som oppsto for førti år siden, da de første nasjonale retningslinjer for anbefalt kosthold kom i USA. Den prisbelønte vitenskapsjournalisten Gary
Taubes har i boka Good calories, bad calories1 gjort grundig rede for det mangelfulle vitenskapelige fundament disse rådene bygget på. Han har samtidig dokumentert at senatskomiteen som demokraten George McGovern (1922-2012) ledet på 1970-tallet,2 pekte ut fett som syndebukken i matfatet, samtidig som det vitenskapelige miljøet var delt på midten i synet på hvorvidt fett eller sukker var hovedårsaken til vestlige sivilisasjonssykdommer. Etter at fettet ble utpekt som skadelig, fikk forskere som stilte spørsmål ved dette dogmet, ingen midler til forskning og risikerte å ødelegge hele sin vitenskapelige karriere. Dette førte til at det gikk tiår før denne alvorlige feilslutningen ble avslørt, og i mellomtiden fikk fedme- og diabetes-epidemien utvikle seg uten at noen grep tak i de virkelige årsakene.

LES OGSÅ  Skadelige kostholdsråd

Norske og andre vestlige lands helsemyndigheter har i stor utstrekning basert seg på de amerikanske retningslinjene når du har utformet nasjonale råd om ernæring og helse. Rådene har særlig lagt vekt på frykten for at mettet  fett øker risikoen for hjertekarsykdom. Selv om den påstanden er tilbakevist i senere forskning, endres kostrådene minimalt og langsomt.

2. Jeg har i alle år vært lojal mot Helsedirektoratets føringer når det gjelder hvilke råd vi leger skal gi pasientene, også i spørsmål om kosthold og helse. Diabetikerne har fått anbefalt å følge de alminnelige rådene for et sunt kosthold, som blant annet inkluderer å innta rikelig av grove kornprodukter og frukt/grønt, og minst mulig mettet fett.  Personer med høyt kolesterol er blitt fortalt at de må unngå fett og bruke kolesterolsenkende margariner i stedet for smør.  Overvektige eller fete har fått høre at de må bevege seg mer og innta færre kalorier, og unngå fet og dermed kaloririk mat.

I løpet av årene som lege har entusiasmen for kostholdsrådgivning bleknet i takt med de manglende resultatene og de motstridende oppfatningene om spørsmålet i vitenskap og samfunnsdebatt. De siste årene var jeg så usikker og desillusjonert at jeg unngikk kostholdsrådgivning i min kliniske virksomhet mest mulig, og heller uinspirert viste til de offisielle rådene når temaet kom opp.

I januar 2013 kom Pål Jåbekk ut med boka Helt naturlig mat og trening, omtrent samtidig med at en legemiddelkonsulent la igjen boka Frisk med lavkarbo av dr.med. Sofie Hexeberg.  Inspirert av disse forfatterne leste jeg meg videre opp på blant andre Matrevolusjonen av lege Andreas Eenfeldt og Good calories, bad calories av vitenskapsjournalisten Gary Taubes. Samtidig har jeg hatt inspirerende diskusjoner med min bror, fysioterapeut Helge Heienberg, som har vært interessert i temaet ernæring og helse lengre enn jeg har.

LES OGSÅ  Myndighetenes usunne matvarepyramide

Tilgangen på oppdatert kunnskap har gitt meg nye verktøy i mitt arbeid som lege. Det har i løpet av det siste året vært svært inspirerende å oppleve positiv helsemessig utvikling for mine pasienter. Etter hvert som ulike sykdomsparametere har bedret seg, har det vært mulig å ta bort eller foreta dosereduksjon av medikamenter, særlig midler mot diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Mange pasienter har fått betydelig bedre helse, og ikke få har uttrykt frustrasjon over at de offisielle rådene om ernæring ikke er endret i takt med ny kunnskap.

3. Min oppfatning om hva folk flest bør spise, endres etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig, men noen basale forhold står tydeligere fram enn andre fordi de er mer solid forankret i forskning og erfaring. Den største utfordringen er å vektlegge ulik informasjon etter grad av troverdighet, etterprøvbarhet og generaliserbarhet. Ved siden av litteratur og forskningsrapporter bidrar også erfaringer med pasienter og egenerfaringer til det totale bildet.

4. Selv Ancel Keys (1904–2004), ”kolesterolfryktens far”, måtte allerede på 1970-tallet innrømme at det ikke var farlig å spise kolesterolrik mat slik han tidligere hadde hevdet. Det meste av kole-sterolet dannes i kroppen, og spiser man kolesterolrik mat, trenger ikke kroppen å lage så mye selv. Systemet er finregulert. Likevel er det fortsatt en utbredt oppfatning – også blant en del leger – at eggeplommer er skadelige på grunn av det høye innholdet av kolesterol.

Frykten er enda mer utbredt for at høyt inntak av mettet fett fører til tilstopping av blodårene, nærmest analogt til å helle fett i avløpet. Nyere forskning tyder på at mettet fett er nøytralt med hensyn til hjerte- og karhelse, det er verken skadelig eller beskyttende. Imidlertid kan et høyt inntak av fett i kombinasjon med et redusert karbohydratinntak påvirke stoffskiftet i gunstig retning og føre til lavere risiko for hjerte- og karsykdom som en av konsekvensene.

5. Som generelle råd om sunt kosthold til befolkningen anbefaler jeg rikelig av grønnsaker som vokser over bakken, samt fisk, skalldyr, kjøtt, fugl og egg. Frukt, bær og nøtter kan også inntas i moderate mengder, og de som tåler det, kan gjerne bruke fete, usøtede meieriprodukter i tillegg til smør og olivenolje. Jeg anbefaler alle å unngå sukker og søtsaker i enhver form, juice og brus, og å drikke vann. De fleste bør spise minst mulig kornbasert mat som brød, knekkebrød, frokostblanding, ris og pasta. Lag mat fra grunnen av og unngå halvfabrikata.

LES OGSÅ  Offisielle ernæringsråd for fall

Spis deg mett når du er sulten, og 2-3 måltider daglig er stort sett tilstrekkelig. Skill mellom hverdag og fest og spis sosialt. Ta deg tid, skap ro og hygge rundt måltidene. Målt i energiprosent anbefaler jeg at de fleste inntar 5-20 prosent av energien fra karbohydrater, 15-20 prosent fra protein og 60-80 prosent fra fett.

6. Spørsmålet om et paradigmeskifte innen ernæring og helse var tema for et videre- og etterutdanningskurs for allmennleger på Solstrand hotell i mai 2014. Vi i komiteen fikk med oss en rekke dyktige forelesere med dels motstridende syn på disse spørsmålene. (Helsemagasinet følger kurset med interesse og melder tilbake…, red. anm.)

Så langt har instituttene, pasientforeningene og myndighetene bidratt til status quo, mens folk flest og pasientene har søkt nye løsninger der de gamle ikke virket. Jeg tror fortsatt det vil ta tid å endre holdninger til noe så personlig forankret som forholdet til matvanene våre. Likevel, å ta ernæring og helse opp i full bredde på kurs som når frem til over hundre fastleger, tror jeg er et godt eksempel på virkemidler som kan bidra til at de offisielle anbefalingene endres raskere.

7.Selv om det er stort behov for videre forskning innen ernæring og helse, mener jeg at vi har tilstrekkelig kunnskap i dag til å anbefale en betydelig reduksjon av andelen karbohydrater i kosten. Vi har empiriske data om helsemessige konsekvenser for folkegrupper som tilnærmet har levd på steinalderkosthold og så er blitt eksponert for et vestlig, karbohydratrikt kosthold. Fra nær fravær av kreft, hjertekarsykdom og diabetes har disse folkesykdommene i løpet av få tiår etablert seg i samme omfang som i industrialiserte samfunn. Jeg vil derfor stille saken på hodet og etterspørre mer forskning før vi skal kunne anbefale et kosthold hvor opptil 60 prosent av energiinnholdet kommer fra karbohydrater!

Kilder:

1.  Taubes G. Good calories. Bad calories. New York: Alfred A. Knopf, 2007.

2.  Select committee on nutrition and human needs. Dietary goals for the United States. Second edition. Washington, D.C.: US Government printing office, 1977.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner