Skip to main content

Lekser skaper trøbbel uansett hvem som styrer landet

Mange elever har strevd med lekser og læring i generasjoner. Kan det være at leksene i seg selv ikke er problemet?

Haugevis av norske barn og voksne gruer seg til ettermiddagene når leksene skal gjøres. 

”Jeg får vondt i magen bare jeg tenker på lekser” sier barna. ”Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe barnet mitt med leksene”, sier foreldrene. Leksesituasjonen fører til frustrasjon og bråk hver eneste dag, krever masse tid og krefter, og kranglingen går ut over forholdet mellom voksne og barn. Så prøver de voksne å ordne opp.

”Vi vil ha leksefri skole!” roper den ene siden (godt støttet av elevene selv, som synes det høres aldeles deilig ut å slippe lekser). ”Vi må ha lekser så ungene får øvd! ” svarer den andre siden. ”Det er ikke foreldrene som skal sitte med lekser sammen med ungene! ” sier en tredje gjeng. ”Det er skolens og lærerens ansvar å gi lekser som barna klarer! ” er det også noen som sier. 

LES OGSÅ  Barnevaksinasjon og spedbarnsmat

Så diskuterer alle sammen når og hvordan man skal gi lekser, hvor mye og til hvem. At den diskusjonen blir ganske så høylytt, er ikke det grann rart, siden mange av skolebarna synes at leksesituasjonen er noe skikkelig herk. De bruker altfor mye tid hver dag, får altfor mange nederlagsfølelser når de ikke får til leksene, og ender opp med dårlig selvtillit og dårlige karakterer. Mange synes at mamma og pappa er noen skikkelige monsterduster. 

Samtidig synes mange foreldre og barn at lekser ikke er vanskelige i det hele tatt. Ungene kommer hjem fra skolen, gjør leksene uten mye innblanding fra foreldrene, og klarer seg helt fint. Mange barn synes til og med at det er moro å gjøre lekser, og gjør mer enn de får beskjed om fordi de har lyst.

Er ikke leksene i seg selv problemet? 

Uansett hva vi gjør i livet, må vi ha et grunnlag i læring fra bunnen for å kunne utføre den oppgaven vi får. Hvis leksene blir et problem, er det fordi barna ikke har fått lære det de trenger for å gjøre lekser, og dette baller på seg over tid. Ingen liker å få oppgaver de ikke får til. De prøver og prøver uten å lykkes, og til slutt er de så frustrerte at de hiver bøker og pennal og alt sammen ut av vinduet. Da er de kvitt dét problemet. 

Her er et eksempel fra Elins elev Emma: Hun likte absolutt ikke skolen, slet med læring og hadde fått spesialtilpassede lekser. Det vil si at hun ikke behøvde å gjøre de leksene som klassekameratene fikk, men fikk egne lekser mer i tråd med hva hun burde klare å mestre. 

LES OGSÅ  Kan dårligere skoleresultater skyldes giftstoffene i maten?

Spesialtilpasset læring er fint! Alle barn har krav på individuelt tilrettelagt undervisning, men tilpassede lekser løste ikke Emmas egentlige problem: At det var noe i bunnen hun ikke hadde på plass. Emma lærte av Elin det hun trengte for å gjøre leksene alene. Nå gjør Emma både de tilpassede leksene og leksene alle de andre får. Hun gjør altså helt frivillig dobbelt opp. For nå får hun det til, og da synes hun det er gøy. Hun bruker dessuten nå mye kortere tid enn før, og foreldrene trenger nesten ikke hjelpe henne.

Dårlige lærere?

Vi hører ofte at både voksne og barn klager over dårlige lærere, men i likhet med at vi ikke kan forlange at barna selv skal finne ut av ting de ikke har forutsetninger for å klare, kan vi ikke forlange at voksne skal kunne forklare eller lære bort ting de ikke kan. I en stripe fra tegneserien Tommy og Tiger´n finner kameratene et skadet ekorn. Tommy tar det med hjem til mamma. Når Tiger´n spør om Tommy tror at mamma kan hjelpe, svarer Tommy selvsagt ja, for ”man får ikke bli mamma om man ikke kan løse alt mulig”. Imidlertid vet ikke foreldre nødvendigvis hvordan de skal hjelpe barna med skolearbeid. 

Lærerne kommer også ofte til kort, både fordi de har mange barn de skal hjelpe, og fordi de ikke er opplært i hvordan de skal løse alt mulig. Lærerne blir også frustrerte når de ikke kommer i mål eller klarer å hjelpe elevene, når de føler de ikke får gjort jobben sin slik de ønsker.

LES OGSÅ  25 råd om amming og spedbarnsmat

Problemene gjentar seg

Elin har snakket med elever, foreldre og lærere hver dag i snart 30 år som spesialpedagog, og de samme utfordringene går igjen: Mange barn og ungdommer har ikke lært det de trenger for å få løst utdelte oppgaver. Hun gir de samme rådene til nesten alle sammen. Vi har nå samlet 101 slike enkle, men effektive grep i boka Møkkalekser! Disse tipsene kan komme mange slitne foreldre og lærere til nytte, og kan gjøre at leksene oppleves som litt mindre stressende. Målet er at ungene skal få til leksene, mestre og oppleve at det er moro å lære. Når de etter hvert klarer å gjøre leksene alene, blir de enda mer stolte og motiverte. Den onde sirkelen brytes, og lekser er ikke lenger noe herk.

Lekser skaper trøbbel uansett hvem som styrer landet / 2021 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Om forfatteren

Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Hjernefabrikken og Alven Books AS. Hun har gitt ut 12 bøker om læring og hjernefunksjon på Kagge og Panta forlag, inkludert Hvordan fatte matte (Panta, 2017) og Møkkalekser! (Alven, 2020) med spesialpedagog Elin Natås. Forfatteren er Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993) med en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007) og har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå). 

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner