[wcm_restrict]

Ifølge den amerikanske legen Steven R. Gundry er lektiner (en type proteiner) som finnes i en rekke planter og dyr, en viktig årsak til en rekke kroniske sykdommer i vår tid. I boka The plant paradox fra 2017 forteller han om hvordan hans kostholdsråd har hjulpet titusenvis av pasienter til god helse.

Tekst Iver Mysterud

Forfatter: Steven R. Gundry med Olivia Bell Buehl
Tittel: The plant paradox: the hidden dangers in ”healthy” foods that cause disease and weight gain
Utgiver: Harper Wave
Utgivelsesår: 2017 (399 sider)
ISBN: 978-0-06-242713-7
Pris: £14,99 (innbundet) (www.amazon.co.uk)

Som biolog er jeg godt kjent med at planter gjennom evolusjonsprosessen er blitt utrustet på en rekke måter for å unngå å bli spist – av insekter, fugler og pattedyr. Planter forsvarer seg ved hjelp av harde overflater, slik som skall på frø, ved hjelp av pigger og torner (kaktus og rosebusker) og/eller med kjemikalier som gir ubehag eller er giftige for dyr som spiser dem. Slikt kjemisk planteforsvar kalles i biologien ”antibeitestoffer” (kjemiske stoffer som skal hindre beiting) og i ernæringskretser ”antinæringsstoffer”.

Lektiner er én gruppe kjemisk planteforsvar, og The plant paradox handler om hvordan lektiner kan påvirke vår helse. Lektiner er (med visse unntak) store proteiner som finnes i planter, og noen av disse kan gjenfinnes i dyr som spiser dem. De er deler av plantenes antibeiteforsvar ved å binde seg til karbohydrater (polysakkarider) som særlig finnes på overflaten av celler i kroppen. Dette kan forstyrre cellekommunikasjon og forårsake for eksempel inflammasjon eller vektøkning. Gundry tar også med lagerproteinet gluten blant lektiner. Boka handler derfor både om lektiner og andre kjemiske stoffer i planter som kan være problematiske for vår helse.

Jeg ble for alvor oppmerksom på betydningen av kjemisk planteforsvar – inkludert lektiner – for menneskers helse ved å lese den amerikanske forskeren Loren Cordains (f. 1950) nå klassiske artikkel om problematiske effekter av å spise korn- og kornprodukter. ¹

Senere kom temaet lektiner og helse opp i forbindelse med bøker om ”blodtypedietten”^2,3 der den naturopatiske legen Peter J. D´Adamo (f. 1956) viste at de fire blodtypene i ABO-systemet reagerte ulikt på lektiner i maten. Logikken var at noen matvarer bør unngås ved én blodtype, mens de samme matvarene ble tolerert av personer med andre blodtyper. Å spise ”etter blodtypen” ble framhevet som en metode for å motvirke sykdom og få best mulig helse.

Selv har jeg aldri vektlagt blodtypetilpasset kosthold fordi jeg har vært overbevist om at et steinalderkosthold (der man spiser de matvaregruppene som var tilgjengelig for våre forgjengere gjennom vår evolusjonære historie) og ulike varianter av lavkarbokosthold er tilstrekkelig. Den maten kan vi alle forventes å tåle godt. Men etter å ha lest Gundrys bok ser det ut til at min vektlegging av lektiners betydning bør modifiseres på visse punkter. For eksempel kan plantebasert mat fra Amerika være særlig problematisk for personer av europeisk, asiatisk og afrikansk herkomst enn tidligere antatt.

Planteparadokset

Gundry har oppdaget en felles, underliggende årsak til mange kroniske helseproblemer. Dette handler om et høyt inntak av lektiner i maten, kombinert med en ubalansert tarmflora og en tarm som slipper inn lektiner og fremmedstoffer som ikke burde komme inn i kroppen. Ifølge Gundry kan de samme plantegiftstoffene som kan drepe eller immobilisere et insekt, ødelegge vår helse og på snikende vis øke mengden fett på kroppen. 

Tittelen ”planteparadokset” indikerer at mange planter er sunne for oss. Disse utgjør en hjørnestein i Gundrys kostholdsplan, men samtidig kan andre planter gjøre oss syke og overvektige. Når beitedyr spiser planter med lektiner, havner noen av disse i kjøttet. Dette er en av flere grunner til at Gundry anbefaler å unngå kjøtt fra dyr som har spist korn og soya fordi slike planter inneholder problematiske lektiner som kan bidra til helseproblemer hos mennesker.

Tittelen ”planteparadokset” gjenspeiles i Gundrys kostholdsplan, som skal gjenopprette en normal tarmflora og styrke mitokondrienes funksjon. Han anbefaler å spise visse planter til rett tid, tilberedt på rett måte, i optimale mengder. Dette suppleres av små mengder animalsk mat og å prioritere villfanget sjømat (fisk, skalldyr). Selv om tallrike faktorer er viktige for å helbrede en syk tarm, anbefaler han først å fjerne alle problematiske proteiner som bidrar til lekk tarm og inflammasjon. Særlig viktig er å fjerne lektiner fra planter, særlig lektinene i korn og belgfrukter, som i evolusjonært perspektiv er ekstra problematiske for mennesker. Jo lenger gjennom evolusjonsprosessen mennesket er blitt eksponert for ulike plantelektiner, desto større toleranse har vi for dem, og vice versa.

Kumelk

I likhet med mange andre tilhengere av steinalderkosthold og lavkarbokosthold påpeker også Gundry at kumelk er ny mat for mennesker. Laktosen (melkesukkeret) står ikke i sentrum, men den evolusjonært sett nye proteinvarianten beta-kasein A1, som finnes i melken til de mest utbredte kurasene. Ifølge Gundry bør man unngå dette kaseinet på linje med lektiner og holde seg til melk som inneholder den eldste varianten beta-kasein A2.

Gluten versus hvetekimagglutinin

Selv om gluten tilhører en gruppe problematiske proteiner i dagens matvarer, mener Gundry at gluten har fått alt for mye oppmerksomhet og kun utgjør en liten del av de proteinene som kan forårsake kroniske lidelser. Mange som lever glutenfritt, eksponeres for langt mer problematiske proteiner fra mais, ris og teff. Gluten er ikke hovedproblemet i de vanlige kornsortene, slik lektinet hvetekimagglutinin er. Det finnes i kimen og bidrar blant annet til vektøkning fordi det har insulinliknende virkninger. Mange av Gundrys pasienter har vært helsebevisste, men ved å følge myndighetenes kostholdsråd har de fått dårlig helse. Jo ”sunnere” de har levd, desto mer usunne er de blitt.

Ja til bagetter?

Gundry gjør et poeng i at fiberrike helkornprodukter og brun ris er langt mer usunne enn produkter av finmalt korn der det ytre skallet er fjernet. Grunnen er at de fleste lektinene sitter i skallet, som folk tidligere fjernet fra korn eller ris før de inntok dem. I dag hevder helsemyndighetene at helkornprodukter er mer helsebringende enn raffinerte kornvarer, mens Gundry mener at vi bør sky sammalt mel og hele korn som pesten. Han mener for eksempel inntak av bagetter av finmalt mel – med rødvin og smør – er viktige årsaker til at folk i Frankrike holder seg slanke og friske, noe enkelte ernæringsforskere har kalt ”det franske paradokset”. Dette er imidlertid intet paradoks, siden franskmenn i stor grad unngår hvetekimagglutinin (og smør er heller ikke skadelig).

Tarmfloraen

Gundry nevner sju faktorer som kan forstyrre tarmfloraen. Det handler om bruk av 1) bredspektrete antibiotika, 2) betennelsesdempende midler (NSAIDs), 3) medikamenter som hemmer produksjonen av magesyre (protonpumpehemmere), 4) kunstige søtstoffer, 5) hormonforstyrrende kjemikalier i miljøet, i kosmetikk, plast og hygieneprodukter, 6) genetisk modifisert mat og det glyfosatholdige sprøytemiddelet Roundup og 7) overeksponering for blått lys.

Gundrys kostholdsfilosofi

Forfatteren anbefaler resistent stivelse fra planter, selv om vi i liten grad kan bruke dem til å danne ATP i cellenes mitokondrier. Imidlertid gir de god næring til bakteriene i tykktarmen.

Gundry oppsummerer sin kostholdsfilosofi i fire enkle regler: 1. Det man ikke spiser, er det viktigste. Det er med andre ord viktigere å fjerne matvarer som bidrar til sykdom, enn det man velger å putte i seg. 2. Vær nøye med å mate tarmbakteriene, som til gjengjeld produserer viktige molekyler som bidrar til din helse. 3. En del frukter kan oppfattes som ”sukkertøy” og bidrar ikke til god helse. I fortidsmiljøet spiste folk frukt for å legge på seg opplagsnæring om høsten, mens mange i dag spiser frukt året rundt. Alt som har frø, oppfattes i denne sammenhengen som frukt og omfatter derfor en del typer vi normalt kaller grønnsaker (tomater, zucchini, paprika, auberginer og sylteagurker). Frukt bør helst bare spises i sesong. Gundry anbefaler tre frukter så lenge de spises grønne: banan, mango og papaya. Før de er modne, inneholder disse fruktene mye resistent stivelse og lite fruktsukker. 4. Du er et resultat av kostholdet til de dyrene du har spist. Kvaliteten på animalsk mat gjenspeiler fôret som dyra har fått.

Etter hvert som tarmen heles, kan man variere inntaket av lektinholdig mat. Gundry anbefaler ikke å telle kalorier eller karbohydratinnhold, men å være forsiktig med mengden animalsk protein i kosten.

Tre faser

Gundrys kostholdsprogram består av tre faser. Den første er en tredagers utrensking for å optimalisere miljøet i tarmen og innebærer en modifisert faste.

Andre fase innebærer å reparere tarmen og gjenoppbygge helsa. Den bør vare minst seks uker der man fjerner irriterende lektiner i korn og belgfrukter, inkludert i mais og soya, genmodifisert mat, mat fra avlinger behandlet med Roundup, mange mettede fettsyrer, sukker og kunstige søtstoffer. I tillegg reduseres inntaket av omega-6-fettsyrer, og animalsk mat fra industriell produksjon (storfe, fjørfe, fisk) kuttes ut. Man unngår helt matvarer med hormonforstyrrende stoffer og spiser litt av for eksempel visse nøtter, guacamole og avokado. Merk at peanøtter og cashewnøtter egentlig er belgfrukter man bør unngå på grunn av deres høye lektininnhold.

I stedet for frukt som ikke er i sesong, anbefaler han bladgrønnsaker, en viss mengde rotknoller og annen mat med resistent stivelse. Han anbefaler å innta mer omega-3-fettsyrer og ikke mer enn 230 g/d av animalske matvarer (tilsvarende 46 g protein), primært fra villfanget fisk og skalldyr. Når Gundry skriver ”animalsk protein”, mener han åpenbart animalske matvarer, som inneholder omkring 20 prosent protein. Han tilrår bare 110–115 g kjøtt (22–23 g protein), helst fra grasfôra dyr. Man bør unngå langkjedete, mettede fettsyrer og heller bruke MCT-, makadamia-, valnøtt- og avokadoolje, algeolje og ghee.

Videre bør man velge melkeprodukter fra kyr med beta-kasein A2 (ikke det problematiske A1) eller melk fra sau, geit eller bøffel. I Norge er ikke A2-melk i kommersielt salg, så alternativet blir melk enten direkte fra gård eller melk fra andre dyr. Gundry anbefaler et begrenset inntak av meieriprodukter, men anbefaler ghee (klarnet smør, det vil si uten proteinrester).

Man kan enten spise kostholdet i fase to så lenge man ønsker, eller gå over i fase tre, som representerer en livsstil, ikke en tidsbegrenset diett. Gundry er opptatt av å holde seg sunn og frisk til en høy alder og mener at dyreprotein øker aldringsprosessen. I fase tre reduseres derfor inntaket, inkludert fisk, til totalt 60–120 g/d (12–24 g protein). Han anbefaler også periodisk faste og lemper noe på inntaket av lektinholdig mat. I fase to og tre anbefaler Gundry å ta en rekke kosttilskudd fordi dagens råvarer og mat ikke har høyt nok næringsinnhold til å vedlikeholde god helse over tid.

I tillegg anbefaler Gundry at folk med kreft, nyresvikt, diabetes og andre blodsukkerproblemer og nevrologiske sykdommer ketogen diett. Fettinntaket bør primært kommer fra MCT-olje, kokosfett, rød palmeolje og smørsyre (butyrat).

Han har også oppskrifter og råd til vegetarianere eller veganere, som også kan følge hovedprinsippene i ”planteparadokset”.

Innhold

Boka består av en innledning, en teoretisk del (5 kapitler), en praktisk del (6 kapitler), en del med måltidsplaner og oppskrifter, kapittelvis ordnet sluttnoteliste og stikkordregister. Den inneholder ingen figurer, bilder eller tabeller, men noen tabelloversikter for ”tillatt ” og ”forbudt” mat. Gundry krydrer teksten med en rekke anonymiserte historier om pasienter som har fulgt hans behandling og kostholdsråd og er blitt friske eller bedre av ulike sykdommer.

Kapitlene

Kapittel 1 handler om dynamikken som gjennom evolusjonsprosessen har utspilt seg mellom planter og planteetere, kapittel 2 om lektiner, kapittel 3 om tarmen og tarmfloraen, kapittel 4 om de sju faktorene som bidrar til å ødelegge eller forstyrre tarmfloraen og forholdene i tarmen og kapittel 5 om hvordan det moderne kostholdet gjør oss fete og syke. Kapittel 6 tar opp betydningen av å legge om livsstilen for å bli frisk av kroniske lidelser, mens kapitlene 7–9 henholdsvis presenterer fasene 1–3 i detalj. I kapittel 10 omtales en ketogen kostholdsplan, mens kapittel 11 handler om kosttilskudd.

Vurdering

The plant paradox er velskrevet og lettlest, i stor grad fordi Gundry har skrevet den sammen med den dyktige forfatteren Olivia Bell Buehl. Det er liten tvil om at han har utformet et effektivt program som får mange syke mennesker på beina. Gundry har per 2020 jobbet som funksjonsmedisinsk lege i 18 år og hjulpet titusenvis av pasienter på sin klinikk i California. Mange har kommet seg etter alvorlig sykdom som kreft, og blant hans pasienter finnes autoimmune og nevrologiske sykdommer, hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt. Dette har gitt Gundry et stort erfaringsmateriale som viser hva som fungerer eller ikke.

Gundry resonnerer evolusjonært for å underbygge sin tilnærming, men vektlegger faglitteraturen på annen måte enn vi gjør i Helsemagasinet. For eksempel mener han at rotknoller var en viktig matkilde i menneskets fortid, mens et flertall av forskere på feltet framhever at kjøtt og annen animalsk mat var av størst betydning for framveksten av slekten Homo. Rotknoller ble trolig først tatt i bruk etter at mennesket klarte å kontrollere ilden. Derfor kan man forvente at mennesket som art er godt tilpasset å spise kjøtt og annen animalsk mat. Gundrys råd om å begrense inntaket av animalsk protein er ikke basert på dokumenterte studier og motsies av en rekke forskere og klinikere vi tidligere har presentert i Helsemagasinet.

Kjøtt

Vi er skeptiske til at Gundry systematisk ”snakker ned kjøtt” og anbefaler så lave inntak. Ingen studier har vist at rødt kjøtt er kreftframkallende eller kan forårsake diabetes.⁴ Gundry har imidlertid rett i at kjøttkvaliteten påvirkes av hva dyr spiser. For eksempel får storfe som spiser mye korn, mais og soya, en annen fettsyresammensetning enn dyr som spiser gress og urter. Imidlertid dokumenterer forfatterne av boka Sacred cow at forskjellene mellom grasfôret og annet storfe er så marginale at man bør foretrekke kjøtt framfor ferdigmat basert på mye karbohydrat.⁵ 

Gundry har erfart at mange pasienter har opplevd helseproblemer også grunnet lektiner i kjøtt som er alet opp på korn, mais og soya, men viser ikke til kontrollerte studier. Dette er i så fall uansett et langt større problem i USA med sin stordrift enn det for eksempel er i Norge, der både storfe, geit og sau går på utmarksbeite om sommeren og slaktes om høsten. 

Gundry anbefaler vilt, men et norsk lam som har gått på utmarksbeite hele sommeren og slaktes om høsten, har ikke dårligere kjøttkvalitet, ei heller fra et lektinperspektiv. Ingen studier viser at kjøtt er en viktig faktor bak overvekt og dødelighet, slik Gundry hevder. Som nevnt, tilsier våre forgjengeres evolusjonære tilpasning at vi som art er godt tilpasset å spise kjøtt, og moderne jegere og sankere som spiser en del kjøtt, er slanke.

Jeg forventer at en grundig granskning av studiene Gundry bruker for å underbygge sitt faglige syn, for eksempel har 1) metodiske svakheter eller 2) reflekterer kjøtt med dårlig kvalitet fordi dyra har spist ”feil” fôr. Det kan også tenkes at 3) kjøttinntak korrelerer med andre faktorer som opplagt er helsemessig ugunstig, slik som inntak av sukkerholdig brus og andre raske karbohydrater. Tenk på en typisk meny på McDonald´s med en burger i hamburgerbrød og brus til. En burger alene eller med salat er ikke problematisk, snarere tvert imot.

Oksalater

Det virker merkelig å skrive en hel bok om lektiner og planteforsvar uten å nevne oksalater. Gundrys anbefalte kosthold kan inneholde store mengder oksalater, slik som for eksempel spinat i grønne smudier, som han framhever som sunt. Det er ikke gunstig, noe Helsemagasinet tar opp i en artikkelserie fra og med nummer 6/2020.

Rapsolje

At man i USA bør holde seg unna rapsolje fordi det kan inneholde lektiner, kan være et fornuftig råd, men norsk rapsolje er ikke basert på genmodifisert raps. Raffinerte oljer inneholder dessuten svært lite lektiner. Dette er et eksempel på at boka på en del punkter bør modifiseres for norske forhold.

Blå soner

Gundry hevder at et kosthold med lite dyreprotein er korrelert med økt levealder. Dette er basert på undersøkelse av områder i verden der mange lever lenge, noen ganger omtalt som ”blå soner”.⁶ En av disse sonene er Loma Linda i California, der syvendedagsadventistene lever lengre enn befolkningen for øvrig. Hvis man sammenlikner adventister med en annen og på mange måter sammenliknbar gruppe, de amerikanske mormonene, blir forskjellene små. Mormonene spiser kjøtt.⁷

I Sverige finnes dessuten en egen ”blå sone” som (typisk nok) ikke er med i den internasjonale faglitteraturen og bøkene som forherliger de plantespisende menneskene i de ”opprinnelige” blå sonene. Dette er Vittsjö og omegn i nordre Skåne på grensen mot Småland. De steker maten i smør, er selvbergete, håndmelker sine egne kyr og holder seg med eggleggende høns og griser. Disse menneskene lever også lenge, selv om de spiser relativt mye rødt kjøtt, mettet fett og kolesterol.⁷

Avrunding

Gundrys tilnærming kan trolig hjelpe personer med en rekke kroniske sykdommer. Hovedårsaken er trolig at de kutter ut mange skadelige ingredienser i kostholdet. Det er godt mulig at det som er kjent som ”steinalder-” eller ”paleokosthold” bør modifiseres, for eksempel ved å være forsiktig med inntak av plantebasert mat fra det amerikanske kontinentet. Menneskets vugge var tross alt i Afrika, og da våre forgjengere utvandret til Amerika for kanskje 15 000 år siden, møtte de mange planter de ikke tidligere hadde spist.

Selv om mange av immigrantene til Amerika kan ha blitt tilpasset å spise disse plantene, vil de samme plantene fremdeles potensielt være problematiske for folk av europeisk, asiatisk og afrikansk herkomst. Dessuten kan man oppnå mye av det samme som Gundry har erfart, ved for eksempel å velge ulike varianter av lavkarbokosthold, noe vi har dokumentert i vår serie om lavkarbopionerer. Et kosthold som inneholder mye fett, eventuelt kombinert med periodisk faste, er vist å kunne motvirke og helbrede mange sykdommer. 

Gundry anbefaler ketogen kost mot kreft og sukkersykdommer. Han har også vist at varianter av lavkarbokosthold med fordel bør ta hensyn til lektiner i matvarer. En rekke leger og terapeuter er allerede opptatt av dette når de skal utforme individuelt tilpassete kostholdsråd. Her vil Gundrys mange praktiske tips, basert på hans mangeårige kliniske erfaringer, være til nytte. Forfatteren anbefaler ikke å spise mye frukt året rundt, noe han har til felles med talspersoner for lavkarbo-/høyfettkosthold og Helsemagasinets anbefaling.

Selv om jeg har klare innvendinger mot visse aspekter ved Gundrys tilnærming, mener jeg at The plant paradox kan tilføre mange av Helsemagasinets lesere viktige kunnskaper.

Om bokforfatteren

Steven R. Gundry (f. 1950) er amerikansk lege, kardiolog, hjertekirurg, medisinsk forsker, oppfinner og forfatter. I løpet av sin 40-årige karriere har han utført 10 000 operasjoner og patentert livreddende medisinsk teknologi. Gundry var i mange år kirurg og professor ved Loma Linda universitet i California. Etter å ha oppdaget at kostholdet kan hjelpe pasienter til å unngå kirurgi, startet han praksis der ernæringstiltak står i sentrum. Gundry leder Det internasjonale hjerte- og lungeinstituttet i Palm Springs, California, og er grunnlegger og leder av Senteret for gjenopprettende (eng. ”restorative”) medisin (samme som funksjonell medisin) i Palm Springs og Santa Barbara. Han har publisert over 300 artikler i fagfellevurderte tidsskrifter om kosthold, kosttilskudd og kroniske sykdommer. I tillegg til The plant paradox har han publisert Dr. Gundry’s diet evolution (2008), The plant paradox cookbook (2018), The plant paradox family cookbook (2019), The plant-paradox quick and easy (2019) og The longevity paradox (2019).

Nettside: drgundry.com

Kilder:

1 Cordain L. Cereal grains: Humanity’s double-edged sword. World Review of Nutrition and Dietetics 1999; 84: 19–73. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10489816/

2 D’Adamo PJ, Whitney C. Eat right 4 your type: The individualized diet solution to staying healthy, living longer and achieving your ideal weight. New York: G.P. Putnam’s Sons, 1996.

3 D’Adamo PJ, Whitney C. Blodtypedietten. Oslo: WEM3, 1999.

4 Laupsa-Borge J. Kan kjøttspising forårsake kreft? VOF 2012; 3 (3): 76-84.

5 Rodgers D, Wolf R. Sacred cow: the case for (better) meat. Dallas, TX: BenBella Books, Inc., 2020.

6 Buettner D. The blue zones: lessons for living longer from the people who’ve lived the longest. USA: National Geographic, 2008.

7 Wikholm P. Maten uppe i det blå: – Lever vi längre om vi äter som i de blå zonerna? LCHF-magasinet 2015; 6 (4): 16–20.

/wcm_restrict]